Gå til sidens hovedinnhold

Libanons statsminister ga 136 millioner kroner til en bikinimodell - nå går han av etter masseprotester

Libanons statsminister Saad Hariri, som for kort tid siden var gjenstand for en pikant avsløring, sier han vil gå av etter masseprotester.

NEW YORK (Nettavisen/NTB): – Jeg er kommet inn i en blindgate. Ingen er større enn nasjonen. Det sier statsministeren i Libanon, Saad Hariri (49), i en TV-tale etter at det ble klart at han gir seg som statsminister i Libanon etter masseprotester, melder NTB.

Den 49 år gamle statsministeren kunngjorde tirsdag at han og regjeringen vil levere sin avskjedssøknad til president Michael Aoun.

Hariri har siden januar 2019 ledet en samlingsregjering med 30 statsråder der de fleste av Libanons partier er representert.

Avgangen kommer etter 13 dager med masseprotester mot korrupsjon og maktmisbruk i Libanon.

- Ga 136 millioner til en bikinimodell

Avisen New York Times publiserte for en drøy måned siden rettsdokumenter som de hevder beviser at statsministeren i Libanon ga mer enn 15 millioner dollar, over 136 millioner norske kroner, til en sørafrikansk bikini modell som han møtte på en luksusresort på Seychellene.

Ifølge rettspapirene innledet de to et romantisk forhold i 2013. Modellen, Candice van der Merwe, var på det tidspunktet 20 år gammel, mens han var 43 år.

Pengeoverføringene fra Saad Hariri til Candice van der Merwe fant ifølge avisen sted i 2013, på et tidspunkt da Hariri ikke var statsminister. Hariri var statsminister i Libanon fra november 2009 til juni 2011, og ble på nytt statsminister i landet i desember 2016.

Avisen skriver at overføringen, som var på 15,299,965 dollar, heller ikke skal være brudd på noen lover, verken Libanon eller Sør Afrika.

Statsminister Hariri, som i dag er en gift trebarnsfar, var den sunnimuslimske toppolitikeren i Libanon før han gikk av på tirsdag, og var en sterk alliert av USA.

Erklærte økonomisk krisetilstand

Avsløringen fra New York Times kom i en tid hvor landets økonomi er under sterkt press. For en måneds tid siden informerte statsministere Hariri at de ville erklære en økonomisk krisetilstand og gjennomføre kraftige innstrammingstiltak i økonomien.

I sommer var det også massive demonstrasjoner i Libanon på grunn av budsjettkuttene. I juni i år sperret tidligere ansatte i Libanons forsvar, sikkerhets- og etterretningstjenester hovedveiene inn til Beirut i protest mot de nye forslagene om pensjonskutt.

I Libanon er hver sjette person i landet flyktning, og landet sliter med en enorm utenlandsgjeld, tilsvarende rundt 150 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Ifølge Naharnet, en av Libanons første nettaviser, slo statsminister Hariri kraftig tilbake mot påstandene som kom frem i New York Times.

- Uansett hvor mange kampanjer de iverksetter mot meg og uansett hva de sier, gjør eller skriver, så vil jeg fortsette å arbeide - og jeg vil ikke stoppe, uttalte statsministeren tidlig i oktober i år, i forbindelse med et møte på statsministerens hovedkvarter, Grand Serail.

- Jeg vil gjennomføre reformene som er nødvendige for å dra landet ut av krisen vi nå gjennomgår, sier statsministeren og legger til at «det er helt klart at noen prøver å undergrave stabiliteten i landet», uttalte Saad Hariri.

Demonstranter angrepet

De landsomfattende demonstrasjonene som førte at Hariri trakk seg på tirsdag, har i all hovedsak vært fredelig og er rettet mot den politiske eliten.

Men tirsdag gikk flere hundre tilhengere av sjiabevegelsen Hizbollah til angrep på en plass i sentrum av Beirut der tusenvis av libanesere har etablert en protestleir.

Grupper med sinte menn, noen av dem med køller, begynte tirsdag morgen å slåss med demonstranter som sperret veiene i Beirut. Noen av dem ropte slagord til støtte for Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, som har kritisert demonstrasjonene.

Angriperne rev ned telt og knuste stoler på plassen, som regjeringsmotstandere har brukt som samlingssted de siste ukene.

Opprørspoliti rykket inn for å forsøke å skille de to gruppene fra hverandre.

Økonomisk krise

Nasrallah har tidligere oppfordret sine tilhengere om ikke å delta i demonstrasjonene.

Protestbølgen kommer i en situasjon hvor Libanon er i dyp økonomisk krise, og regjeringen planlegger omfattende budsjettkutt, høyere skatter og andre reformer i tråd med krav fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Libanon har et skjørt politisk system der makten er fordelt mellom landets ulike religiøse grupper.

Mens Hizbollah er en sjiamuslimsk bevegelse med tette bånd til Iran, er statsministeren sunnimuslim med tette bånd til Saudi-Arabia og andre sunnimuslimske stater i regionen.

Reklame

Denne eksklusive motebutikken har salg bare én gang i året

Kommentarer til denne saken