*Nettavisen* Nyheter.

Lik lønn for ulikt arbeid

Foto: Hommedal, Marit (SCANPIX)

Hvorfor skal en mannlig sykepleier tjene like bra som en kvinnelig ingeniør?

28.05.10 10:39

Lik lønn for likt arbeid har vært et rettferdig krav fra feministene siden 70-tallet.

Feministene ville ha slutt på urimelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med samme utdannelse og jobb.

Men kommunestreiken som nå rammer tusenvis av barnefamilier gjennom stengte barnehager og skoler, går på et annet krav: Lik lønn for ulikt arbeid!

Politikerne later som de er enige, men lar være å bevilge de anslagsvis tre milliarder kronene per år som skal til for å skape såkalt «likelønn».

Årsaken er enkel: Dersom en kommune skulle betale like mye for en sykepleier (hvor de har monopol som arbeidsgiver) og en ingeniør (hvor de må konkurrere med private bedrifter), så ville de fått overflod av den ene yrkesgruppen og store problemer med å rekruttere fra yrker med knapp tilgang på fagfolk.

Det vil si – dersom ikke alle kommunalt ansatte da skal tjene like mye som de best betalte private yrkesgruppene...

Det vanskelige i all diskusjon om lønn er begrepet rettferdighet. Selv om DnB NOR-direktør Rune Bjerke arbeider hardt og har stort ansvar, så er det ikke rettferdig at han tjener ti lektorlønner. mye hardere arbeider ikke Rune Bjerke.

Derimot er lønnsforskjeller nyttig i et kapitalistisk samfunn fordi det over tid bidrar til å flytte de flinkeste og hardest arbeidende over i yrker hvor bedriftene har høy verdiskaping og tilsvarende høy lønnsevne. Det vil i neste omgang føre til vekst og velstand, og slik kan lønnsforskjeller faktisk gjøre verden bedre for oss alle.

Klikk på bildet for å forstørre.

Motstykket er kommunistiske samfunn der alle tjener like dårlig og verdiskapingen er lav. Kanskje er lønnen rettferdig, men de fleste har fått det verre.

Problemet med lønn i moderne land som Norge er at stat og kommune er over halvparten av økonomien. Der er verdiskaping vanskeligere å måle og fagforeningene har kjempet med nebb og klør mot individuelle lønnsforskjeller. I praksis er det ikke lik lønn for likt arbeid når en dårlig og lat lærer tjener like bra som en flittig og flink.

Lik lønn for likt arbeid er også en illusjon når noen tjener bedre enn andre bare fordi de har vært i kommunen i 10–20 år. Kanskje er det rettferdig at man får automatisk lønnsstigning når man har vært lenge på et arbeidssted. Men samtidig vil en ung, nyutdannet og faglig flink person tjene mye dårligere enn en som har «sovnet inn» etter mange år i en rutinejobb.

Muligens vil rutine og erfaring veie opp for iver og ny kunnskap. Men i så fall er lønnsstiger en systematisk metode for ulik lønn for likt arbeid.

De fleste vil være enig i prinsippet om lik lønn for likt arbeid, men de vil også forstå fornuften i at en bedrift må kunne betale bedre for en fagperson den virkelig trenger enn en yrkesgruppe som det finnes 13 av på dusinet. Derfor vil de fleste mene at en kvinnelig ingeniør bør tjene like godt som en mannlig ingeniør hvis de gjør en lik jobb.

Klikk på bildet for å forstørre.

Lønnsstatistikk viser stadig mindre kjønnsforskjeller for helt like grupper. I skolen tjener for eksempel kvinner og menn tilnærmet helt likt.

Derimot er det store kjønnsforskjeller i samfunnet totalt sett. Det henger sammen med at kvinner systematisk velger lavlønnsyrker, og at de har fravær ved barnefødsler og omsorg som gir dem dårligere lønnsutvikling.

– For hver 100-lapp en heltidsansatt mann tjente, tjente en heltidsansatt kvinne 87 kroner, heter det en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsforskjellen er størst i privat sektor.

Les hele rapporten her:Lønn som fortjent?

Lønnsforskjell mellom kjønnene er relativt liten for de yngste arbeidstakerne, men forskjellene øker desto eldre arbeidstakerne blir. Om det skyldes ettervirkninger av historiske ulikheter eller om for eksempel omsorgsfravær slår igjennom, går ikke fram av statistikken. Trolig er det en kombinasjon.

Ingen som tjener dårlig vil kreve at de høytlønte settes ned. Krav om likelønn betyr alltid høyere lønn for noen.

Også «likt arbeid» kommer også an på øynene som ser. Streiken som nå pågår handler egentlig om lik lønn for like lang utdannelse – uansett om det er mangel eller overflod på fagfolkene.

Det er greit å kreve høyere lønn, men å pakke det inn som likelønn er i beste fall en tilsnikelse.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.