Lille speil på veggen der, hvem blir mest krenket i landet her

Debatt:

Partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Marit Arnstad i Senterpartiet lar seg villig krenke, mener innsenderen.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Marit Arnstad i Senterpartiet lar seg villig krenke, mener innsenderen. Foto: Paul Weaver

Senterpartiets ledere Vedum og Arnstad blir krenket når miljøvernministeren lar seg avbilde med ulvehvalpen Balder og uttaler i Aftenposten at ulven visstnok er søt som hvalp, men som voksen er den ikke lengre søt.

Debattinnlegg av May-Harriet Seppola

For da forsyner den seg av alle hjelpeløse sauer som blir sendt ut i norsk natur, vel vitende om at ulven faktisk ikke er vegetarianer.

Videre uttaler de begge at statsrådens oppgave er å dempe konflkten mellom ulike grupper, å ikke "disneyfisere" ulven som et kosedyr .

Men Senterpartiet blir ikke bare krenket av synet av en ulvehvalp som har like stort krav på liv som en senterpartist. De blir krenket av synet av en ulv på en melkekartong, og at en debattant ifører seg en t-skjorte med ulvemotiv .

Men den største tragedien er at de er fullt villige til å bryte en internasjonal avtale.

7 februar 1997 sto Miljøverndepartementet som arrangør for et møte om Bernkonvensjonen og rovviltforvaltningen i Norge .

Det ble presisert meget nøye at de grunnleggende prinsippene forplikter hvert enkelt land til å ta vare på de rovviltarter vi har, at de holdes utenfor fare, og at det er livskraftige og reproduserende bestander.

Dette poengterte sekretariatet for Bernkonvensjonen meget nøye, og la sœrlig vekt på at ulv og bjørn skulle øke sine bestander, og dette skulle vœre de viktigste oppgavene de neste årene .

-----------

DETTE ER STEDET FOR LESERINNLEGG I NETTAVISEN.

Vil du være med i debatten, gå til boksen under artikkelen

-----------


Det norske må stort sett vike for mangfoldet

Av Terje Ramstad

«Den etnisk norske norske befolkningen må vedlikeholdes». Sitatet skremmer opp hylekoret og sender medlemmene på vill flukt i alle himmelretninger.

Selve sitatet er temmelig diffust i seg selv og fordrer oppklaring: «Hva mener du? Kan du presisere?».

Men det er ikke nødvendig, for kommentarfeltene er fullt av meningstolkere som tar jobben. Det er forbausende lite sprik i tolkningene. Indignerte stemmer mener å ha funnet en rasistisk holdning hos Amundsen. Riktignok etter selv å ha tolket utsagnet. Det skinner liksom igjennom at han er uvillig til videre selvoppofrelse, han setter nordmenn først.

Når Trump proklamerer «America first» så der det for såvidt greit, for det er jo der og ikke her. Her hjemme har presedensen ligget på å alltid være villig til å ofre egne og landets interesser for opphøyde fellesverdier, oppnevnt av rød styringsmakt. Har den regjerings-implementerte fromhet vært et ekko av folkets krav om multikultur? Eller har man vært pragmatisk nok til å ønske muligheten for noen hundre tusen takknemlige innvandrende stemmer velkommen, og i tillegg få konsolidert behovet for den administrative horden som har sitt levebrød rundt fenomenet migrasjon (og bosetting)?

Flere mulige tanker slår meg når jeg leser Per Willy sin uttalelse. Den mest opplagte er relatert til den konkrete debatten om lav barnefødsel; ønsket om at nordmenn (gjerne i følge med kvinner) kunne finne motivasjon til å lage flere barn.

Det norske må stort sett vike for det mangfoldige. Selvoppofrelse er ikke bare en dyd, det er påkrevd. Få tør utfordre de «etablerte sannheter» på forventet offervilje. Den politiske pendelen svinger dog i retning av aksept for alternativt syn på nødvendigheten av menings-politiets selvutslettende ettergivenhet.

Kampene om rasismen er mer enn selsom. Selve ordet er tatt i hevd og re-konfigurert med nytt innhold. Negativt, politisk, ladet med skarpt for taktisk debatt er rasist egnet til å stigmatisere hardt slik at motmæle forstummes. Slik har det vært fra tidlig på 90-tallet. Termen rasisme refererer i utgangspunktet til teorien rundt- og enkelte grupperingers meninger om genetisk overlegenhet.

Diktator og nasjonal-sosialist Adolf Hitler er den høyst profilerte rasisten gjennom tidene. Han var overbevist om – og for mange direkte overbevisende - i sine fabuleringer om jødenes uheldige gener kontra våre hvite overlegne «ariske» gener. Kort sagt fikk han jødene likvidert i den grad det lot seg gjøre. En ekte rasist er urokkelig i sin tro på at «dårlige gener» ikke kan avhjelpes med hverken oppdragelse eller skolering. I Tsjekkia har jeg ofte møtt ellers utmerkede personer i full overbevisning om at sigøyneren (rom-person) ikke lar seg sofistikere for mer enn en stakket stund.

- På et tidspunkt dolker han deg i ryggen om du så har adoptert og oppdratt ham fra dag en i livet. Se denne holdningen, det er rasisme.

Per-Willys vage uttalelse om bærekraftig innvandrings-økonomi er ikke i nærheten av rasisme. I verste fall gir det uttrykk for en litt uforsonlig innstilling til et problem som har vist seg å ikke lenger la seg løse med å vende det blinde øyet til. Imidlertid har den politiske venstresiden tatt pant på begrepet rasist; som har kommet til å betegne en person som er uenig i sosialistisk innvandringspolitikk.

De fleste svartmalte som rasister i dag er økonomer, samfunnsdebattanter, og politikere som fremsetter at Norge ikke lenger kan ta seg råd til ubegrenset innvandring. De som kommer inn må vise et minimum av respekt for loven, kvinner, kulturen her, og det landet de selv har valgt å komme til.

Å ha forbehold mot kvinnefiendtlige kulturer burde ikke kvalifisere til et rasiststempel, men dessverre vil man ikke gi slipp på sine retoriske våpen. Derav nødvendigheten for artikler som denne. Merk at det er ingen propagerte rase preferanser med i bildet når en diskuterer økonomiske konsekvenser av innvandring, eller når voldelig, farlig ukultur påpekes. Venstre-siden bør ikke så lett slippe unna med å sause dette sammen for retorisk skjemmende kraft. Det foreligger solide tall på at for hver eneste person man hjelper til Norge, så kan 500 mennesker hjelpes på hjemlige trakter. Er det rasismebasert statistikk? Ikke nå lenger.

Oslo for folk flest

Av Andreas Halse

I løpet av de tre årene vi rødgrønne har styrt i Oslo, har det blitt flere bussruter, flere avganger på t-banen og flere trikketurer.

Oslofolk svarer med å reise rekordmye med kollektivtrafikken. Lufta har blitt renere, det blir stadig enklere å være syklist, fortau bygges og utvides. Ja, og køene har blitt mindre.

Mange flere Oslo-foreldre sender barna sine i aktivitetsskolen (skolefritidsordninga) etter at vi satte ned prisen med 22.000 i året. Det er snart 500 hundre flere som jobber i hjemmetjenestene. Det har blitt flere lærere på skolene. Det har også blitt lettere å få barnehageplass nå som vi bygger nye barnehager. Snart 3000 nye plasser, faktisk.

I møtet med disse resultatene bestemmer Oslo Frp seg for at dette er politikk for eliten! I stedet skal vi tilbake til fortiden. Byen trenger visst flere biler.

Det virker som Oslo Frp mener at bypolitikken skal være til for de som bor langt utenfor Oslo og vil kjøre inn i byen. Dette er kanskje en del av forklaringen på hvorfor Frp holder på å bli et lite parti i hovedstaden. De lager løsninger for andre enn de som faktisk bor her.

For en måned siden satt både Aina Stenersen og jeg og stemte over budsjettet i bystyresalen. Sammen med Høyre stemte Aina og resten av Frp for å øke regninga i aktivitetsskolen for vanlige foreldre med 22.000. Likevel klarer Frp’erne å lire ut av seg at det er de som er på lag med vanlige folk.

Dette er egentlig ikke så vanskelig. Oslo er en ganske stor by med mange folk. En sånn by trenger andre løsninger enn tynt befolkede områder. Det er ikke fordi det er noe feil med hverken bygda eller Oslo, det er bare to forskjellige ting. Og forskjellige ting trenger forskjellige løsninger.

Oslo Frp bør slutte å dytte bygdas løsninger på oslofolk. Og de bør slutte å skyve regninga for skattekuttene sine på vanlige barnefamilier. Oslos velgere bør hvert fall ha det med seg når de skal stemme igjen til høsten.


Mer penger løser ingen problemer

Av Harald Omland

100 000 fattige barn i Norge. Løsningen ligger kun i at hver kommune ansetter rådgivere/hjelpere til disse familiene. Størsteparten av disse trenger økonomisk styringshjelp.

Miljø. - samme problem der, penger løser ingen problemer. Kun fornuftige, kostnadsfrie tiltak som belønner folket hjelper i miljøsatsingen. Norge utgjør 0,06 prosent av verdens befolkning/forbruk/forutrensing. Miljømessig er vi et sandkorn i Sahara.

Politireformen - .mere penger løser ingen problemer. Det er reformen som er feil, ikke for lite penger.

EU/EØS er derimot et pengesluk som det norske folk vil stoppe, men svært få politikere tør. Fordelene ville være massive, til tross for dommedagsspådommene tilhengerne ville finne på.


Leo undres om smilene var ekte

AV: Øyvind Runar Wichstrøm

Dersom Norge lå i ruin etter krig, og jeg hadde måttet flykte, ville jeg ikke klart å finne roen i et annet land.

Skulle jeg snudd ryggen til de gamle og svake, om de var de eneste som var igjen i et rasert Norge, og latt dem seile sin egen sjø? Kanskje om mitt hjemland var verdens rikeste, og de som var igjen hadde det bra. Da kunne jeg vurdert å ikke reise hjem igjen for å bidra til å bygge opp igjen landet.

Men om mitt fedreland lå i ruiner, da hadde jeg ikke hatt samvittighet til å vende mitt folk ryggen, jeg måtte returnert og ytt min skjerv.

Så Leo, de smilene er muligens litt falske.

Hensynsløst av pressen

AV: John Iversen

Hvis Jacobsen har familie som blir berørt av spørsmålet om når forholdet til politikeren startet, så er det frekt av pressefolk å bare hensynta sin egen bransje i dette spørsmålet.

Det viser med all tydelighet at pressen lager nyheter for seg selv, og at de synes hensynet til sin egen bransje er viktigst. Pressefolk har her glemt en menneskelig dimensjon midt oppi dette.

Det er så mye udokumenterbare påstander og spekulasjoner her at det er helt nifst.

Mange av disse artiklene passer bedre i bransjebladet Journalisten som intern fagprat. Der kan dere spekulere så mye dere vil.

Verdens dyreste mat i butikkene?

Av Sonja Fosse

Veldig verkeligfjern artikkel. Viss ein samanliknar matprisar i Noreg og i andre land, må ein jo sjå på inntektene/lønna i desse same landa. .Det er veldig billig mat i Noreg i forhold til lønningane. Mange varer er dyrare i Sverige enn i Noreg sjøl om lønna er generelt høgare i Noreg enn i Sverige.

Det evinnelege maset om billigare mat i Noreg er berre sjukt, og særleg når det er frå dei rikaste i landet det stadig kjem ifrå. Det er ein låg prosentdel av lønna dei brukar til mat (viss dei vil og ikkje skal kjøpa det dyraste dei finn på kvar handel).

Viss me skal kjøpa maten frå dei fattige landa, kva mat skal då dei som bur i dei landa eta? Kva arbeid skal alle bøndene i Noreg, og alle yrkesgruppene som har yrket sitt knytta opp mot bøndene, og det er ikkje få, ha til yrkje?

Eg vert så forundra over at folk - rikingane først og framst - meinar i fullt alvor at det er matvarene som nå vert produsert i Noreg, som skal kjøpast frå fattige land og det skal gjera dei fattige landa rike.

DU FINNER FLERE DEBATTINNLEGG HER:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag