RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lindell dirigerer ny krim

Sist oppdatert:
Tre år er gått siden den alminnelige og til tider ganske så moralsk vaklende politimannen Cato Isaksen var på ferde. Unni Lindell innrømmer gjerne at hun har savnet ham.

- Hva? Synes du han er litt mer sliten? Jeg synes han er litt piggere denne gangen jeg. Han har liksom funnet roen i ekteskapet, men det er klart at vi møter han på begynnelsen av en grusom sak, så han er nok litt sliten, sier Unni Lindell etter at journalisten har plumpet ut med sin tolkning av Cato Isaksen denne gangen.

Mørke og lys
Lindell har også plassert sin tittel i det undertegnede forbinder med et litt skummelt sted – Orkestergraven, den delen av et scenegulv der musikken flyter opp og man kun aner konturene av menneskene som sitter der.

- Jeg liker disse korte titlene med litt dobbelt betydning. Drømme-fanger, Natt-søster, men jeg må innrømme at jeg gjør det litt vanskelig for meg selv, ler hun.

Det var med tittelen den femte romanen om Cato Isaksen begynte. En 42 år gammel kvinnelig musiker blir funnet død i en grøft på Vinderen i Oslo. Igjen sitter en lamslått eksmann, en fortvilet 16-årig datter og musikeren Pavel Pletanek. Cato Isaksen blir vekket midt på natten, og trukket inn i saken som skal tråkke hans egen familie altfor nær.

- Farlig å ha det vondt
- Jeg ønsker å peke på at det er farlig å ha det vondt. Når man vokser opp uten kjærlighet og trygge rammer. I gitte situasjoner tror jeg alle kan bli mordere. Enkelte ganger er det jo bare milimetre som skiller, mener Lindell.

Men som vanlig handler det om mer enn et mord i Lindells bøker. Det handler om gråsoner i et samliv, om beskyttelsestrang, om angst og sorg i flere varianter, fra Cato Isaksens som mister en kollega i flodbølgen i Thailand til jenta som mister sin drepte mor.

- Jeg mistet min mor tidlig, og har aldri lagt skjul på at jeg bruker min egen sorg når jeg skriver, sier Lindell. Berørt ble hun også av tsunamien. Lindell kjenner godt et menneske som mistet to av sine nærmeste.

Bedre av å skrive
- Jeg føler ofte når jeg skriver at jeg blir et bedre menneske enn jeg er i virkeligheten. Samtidig får jeg empati for både de snille og de slemme. For meg blir de alle levende, sier Lindell.

Det var derfor hun satt og gråt under innspillingen av en begravelsesscene i den kommende, første krimserien over Cato Isaksens liv og jobb. Serien skal sendes på NRK i høst, og Lindells innsats som statist var svært troverdig.

- Det var en scene der man skulle begrave en slem mann. Men så spilte seksåringene som skulle være barna hans så bra, at jeg begynte å grine, sier hun.

Noen grunn til å gråte over sine egne romanfigurer eller anmeldelsene av «Orkestergraven» har ikke Lindell. I dag, tirsdag, fikk hun en blank sekser på terningen i VG.

Selv har hun hastet videre til neste Cato Isaksen-roman – i hodet – to faktisk. Så mange leserens favorittdetektiv vil dukke opp i lang tid fremover ennå.

LES MER PÅ NETTAVISEN LITTERATUR

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere