Til sammen ville de tre rødgrønne partiene (Ap, Sv og Sp) fått 88 mandater og flertall på Stortinget dersom skolevalget var valgresultatet.

Arbeiderpartiet går tilbake med over fire prosentpoeng fra 27,8 prosent i 2017 til 23,3 prosent i årets skolevalg.

Det ødelegger likevel ikke stemningen på den røde skolevalgvaken:

– Det er historisk. Vi er de eneste som har vunnet fire skolevalg på rad, sier AUF-leder Astrid Hoem til NRK.

– Vi er fremdeles størst, svarer hun på spørsmål om nedgangen.

Også Høyre går tilbake fra 15,1 til 13,5 prosent sammenlignet med 2017. Likevel er Unge Høyre-leder Ola Svenneby fornøyd, fordi det er en fremgang fra 2019, da Høyre fikk 13 prosent.

– Vi måler alltid skolevalgene to og to år. Vi satte oss som mål at vi skulle opp, det har vi klart, sier Svenneby, og legger til:

– Vi er egentlig veldig fornøyd.

Frp fosser fram

Den største framgangen har Frp, som går fra 10,4 prosent ved skolevalget før forrige stortingsvalg til 13,9 prosent i år.

– Dette er helt vilt! Frp er mest frem i skolevalget, blir nest største parti og større enn Høyre. Jeg er utrolig stolt av alle ungdommene som har reist land og strand på steintøffe skoledebatter. Der har de blitt kalt alt fra rasist til homohatere fra rutinerte politikere. Men de lot seg ikke vippe av pinnen. Og ungdommene sa klart ifra! Det er så herlig, sier Listhaug til Nettavisen.

Les også: Ungdomspolitikere reagerer på voldsomme anklager om rasisme og homofobi under skoledebatter

Hun mener dette er et tydelig signal:

– 13,9 prosent av norske ungdommer har sagt klart ifra at de ønsker mer frihet, lavere avgifter, fortsatt satsing på olje og gass, streng innvandringspolitikk, valgfrihet i helsetjenestene og trygge veier uten bom. Gratulerer!

Historisk Venstre-valg

SV øker også oppslutningen fra 10 prosent til 12,7 prosent, mens Venstre, som aldri har hatt et bedre skolevalg tidligere, går fra 7,5 til 10,7 prosent.

Partileder Guri Melby sier at resultatet er historisk. Hun mener resultatet vitner om utålmodighet blant de unge.

– Vi må kutte klimautslipp enda raskere og få på plass en helt ny ruspolitikk. Den utålmodigheten deler vi i Venstre og skal kjempe videre.

Også Senterpartiet går fram, fra 6,8 prosent i 2017 til 8 prosent i 2021.

– SV er vinneren i skolevalget, sier SV-leder Audun Lysbakken i en kommentar.

– Framtiden viser vei. Dette er et fantastisk valg for SU. Det er en voksende uro over klimakrisen og den økende sosiale urettferdigheten i Norge og vi er klar for et jordskjelv av et stortingsvalg, legger han til.

Trass i sterkt fokus på klimasaken i valgkampen har framgangen uteblitt for MDG, som går tilbake fra 6,8 prosents oppslutning i 2017 til 6 prosent i år.

Det samme gjelder Rødt, som går tilbake fra 5,7 til 4,6 prosent.

KrF ender på 2 prosent mot 3,2 ved forrige stortingsvalg.

Valgforsker overrasket

Valgforsker Johannes Bergh ved UiO sier til Nettavisen at han er særlig overrasket over MDGs tilbakegang blant de unge, gitt at klima- og miljøsaken har fått så mye fokus.

– Det må jeg si jeg er veldig overrasket over. Men det viser at mange unge er opptatt av flere saker, og vi ser at SV og Venstre, som også er sterke på klima og miljø, styrker seg, sier han.

Bergh mener Frp nyter godt av å være i opposisjon - og Høyre det motsatte. Han tror skolevalget gir oss en indikasjon på at vi ikke vil se så store utslag når resultatet kommer mandag, som mange har trodd.

– Ting blir ikke snudd opp ned i norsk politikk, ifølge ham.

Siden 1989 har det vært arrangert skolevalg. I årets valg har 393 skoler deltatt, og rekordmange har valgt å gjennomføre valget elektronisk i år.

Ved forrige stortingsvalg i 2017 deltok 385 skoler med nesten 187.000 elever, ifølge Norsk senter for forskningsdata (NSD). I dag gjennomføres skolevalget ved minst ni av ti norske videregående skoler. De fire siste valgene har deltakelsen vært på over 80 prosent.