– Dette holder ikke. Regjeringens nye tiltak gjelder under 100.000 husstander som mottar bostøtte. Det er svært mange som i dag ikke mottar denne støtten som også sliter tungt, sier Listhaug til NTB.

Les også: Regjeringen foreslår nye strømtiltak – vil øke bostøtten og sosialhjelpsbudsjettet

Forslaget som regjeringen la fram onsdag morgen vil koste 600 millioner. Samtidig tjener staten opp mot 30 milliarder kroner ekstra på de høye strømprisene, ifølge Frp-lederen.

– Det er ubegripelig at de har somlet i dagevis og kommer med dette. Det er svært mange vanlige folk som blir rammet knallhardt av de rekordhøye strømprisene og som er redd for at det blir vanskelig å betale strømregning og få råd til å fire jul som ikke får hjelp av regjeringen, sier Listhaug.

Les også: Gunnar Stavrum: Strømprisene er rekordhøye fordi politikerne håver inn milliardbeløp på strømregningene

– Ingen hjelp å få

Høyre-nestleder Tina Bru kaller regjeringens strømtiltak «utrolig skuffende».

– For vanlige folk er det ingen hjelp å få, sier hun.

Regjeringen vil øke bostøtten med 1.500 kroner i måneden og øke sosialhjelpsbudsjettet for å hjelpe nordmenn med strømregningen.

Det er bra, men ikke nok, mener Bru.

– Dette er tiltak de kunne gjort for flere uker siden. Nå må de faktisk gjøre som de har lovet og komme med en løsning som monner for småbarnsfamiliene og studentene, sier hun.

Bru har forståelse for at saken er vanskelig rent byråkratisk.

– Men nå må noen faktisk bare bestemme noe snart. Regjeringen har vært kronisk bakpå i denne saken, sier hun

Norsk debatt: Strøm dyrere enn diesel - sånn kan vi ikke ha det

Gass skylden

Strømprisene har denne vinteren økt kraftig, og spotprisen har de siste ukene satt flere nye timerekorder. Det har gjort at strømregningene til nordmenn har blitt langt høyere.

Årsakene er blant annet høye gasspriser, som påvirker strømprisene i hele Europa. Dette slår spesielt inn i Sør-Norge, som er mer eksponert for europeiske priser på grunn av utenlandskablene.

På toppen av dette kommer høye priser på CO2-utslipp. Samtidig ligger fyllingsgraden i vannmagasinene i Norge betydelig under normalt nivå. Det har også vært lite vind i Norge og Europa, som dermed har gitt mindre vindkraft.