- Nå er vi en krisesituasjon. Alt er stanset, alle må gi sitt og gi avkall på mye, og da er det helt urimelig å bruke ressurser nå på å ta imot asylsøkere på grunn av smittefaren det er, ved at det kommer nye inn i landet. Og at en asylsøker legger beslag på store ressurser, sa Frps innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim, til TV 2 da korona-tiltakene var et faktum.

Grensene ble stengt. Henting av kvoteflyktninger ble stoppet og utlendinger avvist på grensen. Men én gruppe kom likevel forbi de stengte grensene: Asylsøkere.

Les også: 35 utlendinger søkte om asyl i april

«Norge skal selvfølgelig overholde sine internasjonale forpliktelser. Vi skal følge både Folkeretten og FNs Flyktningkonvensjon», skrev Høyres innvandringspolitiske talsperson Ove Trellevik i Vårt Land som et tilsvar til NOAS som var bekymret for at koronaforskriftene kunne skape problemer for asylretten.

Flyktninghjelpen tok klart avstand fra Helgheims uttalelser:

- Når Fremskrittspartiet vil ekskludere asylsøkere fra menneskerettighetene, er det et særdeles uheldig signal å sende, skrev Flyktningehjelpens Pål Nesse i en kronikk.

Les også: Pål Nesse (NRC): - Norge bør ta imot 5000 flyktninger i året, pluss de som trenger asyl

Korona-tiltakene utfordrer menneskerettighetene

Men da Folkehelseinstituttet i forrige uke la frem sin nye risikorapport, var de klare på at de kraftige tiltakene som var igangsatt har vært på kant med minst 16 menneskerettigheter.

- Når norske myndigheter iverksetter tiltak for å sikre og respektere liv og helse, vil andre menneskerettigheter ofte bli berørt, skrev FHI.

De nevner at rettigheter som ytringsfriheten, trosfriheten, respekt for privatlivet, forsamlingsfriheten, retten til utdanning, barns rettigheter og retten til arbeid er noen av de som har måttet vike når pandemien skulle slås ned.

Les også: UDI måtte kjøpe flere asylmottaksplasser på grunn av koronakrisen

Listhaug: - Provoserende

Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug lar seg ikke imponere over regjeringen, og omtaler det som provoserende at «alle» menneskerettigheter må vike, med unntak av asylretten.

- Regjeringen har satt til side menneskerettighetene for norske borgere på en rekke områder etter at koronapandemien traff landet. Bevegelsesfriheten er begrenset, retten til arbeid ble tilsidesatt for mange på grunn av påbud om stengning, og forbudet mot frihetsberøvelse røyk da man tvang folk inn i karantene. Tiltakene har hatt bred støtte i befolkningen, men det er helt uforståelig at asylretten opprettholdes i en tid der vi skal begrense reising mellom land. Ingen som reiser til Norge kommer direkte hit fra et utrygt land. De reiser gjerne fra et annet land i Europa eller gjennom Sverige, sier Listhaug til Nettavisen.

Hun påpeker at Norge har basert hele sin innvandringspolitikk på Schengen-samarbeidet, som langt på vei har brutt sammen fordi land som Italia, Hellas og Spania ikke forholder seg til regelverket. Onsdag ble det blant annet kjent at Hellas har avvist å ta tilbake nær 950 asylsøkere siden 2017.

- Spørsmålet er hvorfor regjeringen uten å blunke tilsidesetter menneskerettighetene for egen befolkning, men beskytter asylretten? Frp mener at å ivareta Norges og egne innbyggere er førsteprioritet, spesielt nå, sier hun.

Regjeringen: - Asylretten stiller i en annen kategori

Statssekretær Hilde Barstad (H) gjør det klart at tiltakene har vært nødvendige.

- Regjeringen har ikke tilsidesatt menneskerettighetene overfor egen befolkning. Tiltakene som er innført i Norge, har vært nødvendige på grunn av viktige samfunnshensyn – i dette tilfellet for å beskytte folkehelsen og hindre spredning av smittsom sykdom. Menneskerettighetene gir rom for å gjennomføre slike nødvendige tiltak, både under normale forhold og under kriser, og tiltakene innebærer dermed ikke brudd på eller tilsidesettelse av menneskerettighetene, sier Barstad.

Hun mener at å røre asylretten får helt andre konsekvenser:

- Når begrensningene som er innført overfor egen befolkning, settes opp mot adgangen til å søke asyl, må man også vurdere konsekvensen av å begrense de ulike rettighetene. Det er selvfølgelig en belastning å ikke ha full bevegelsesfrihet og å få stengt ned arbeidsplassen sin, men å bli returnert til et land hvor man blir forfulgt eller risikerer å bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, stiller likevel i en helt annen kategori. Derfor åpner heller ikke menneskerettighetene for å gjøre unntak fra slike rettigheter.

- Listhaug viser til at asylsøkere gjerne reiser fra et annet land i Europa eller gjennom Sverige, og ikke direkte fra et utrygt land, og mener vi av denne grunn kan avvise dem. Utlendingsmyndighetene bruker fortsatt blant annet Dublin-regelverket for å returnere asylsøkere til andre trygge europeisk land, så langt det er mulig. Det må også understrekes at det har kommet et beskjedent antall asylsøkere til Norge i løpet av disse månedene, og ingen av disse har utgjort en trussel mot folkehelsen. Karantenereglene har vært overholdt og det har gått forsvarlig for seg, avslutter hun.

Flyktningehjelpen: Asylretten er ufravikelig

Pål Nesse i Flyktningehjelpen mener Listhaug tar feil:

- Når det gjelder menneskerettighetene er det noen som er ufravikelige: Forbudet mot tortur og slaveri er to slike eksempel, og et tredje er å søke asyl. Du har ikke rett til å få innvilget asyl, men å søke. Vi så i mars at FNs høykommissærer for flyktninger og menneskerettigheter gikk sammen og minnet om at dette er ufravikelige rettigheter sier Nesse til Nettavisen.

- Det er mange menneskerettigheter som du kan innskrenke i gitte situasjoner så lengde det er innenfor lovverket. Det er lett å tenke seg at hvis jeg er koronasmittet så har jeg ikke frihet til å bevege meg hvor jeg vil og smitte hvem jeg vil, for andre har rett til sin helse.

- FHI har snakket om innskrenkinger, men det er ikke rettigheter som er satt helt til side. Debatt om tiltakene er hensiktsmessig, kloke og så videre er viktig, men det har altså neppe vært noen brudd på menneskerettighetene. Det å stenge grensene for asylsøkere ville vært et brudd, slår han fast.

Han avviser også argumentet om at asylsøkere som har kommet til Norge har hatt mulighet til å søke i et annet land.

- Man har lov til å reise gjennom flere land. Av syrere og eritrere som kommer til Norge har mer eller mindre 100 prosent fått innvilget asyl, selv om de har reist gjennom flere land. Det er en europeisk særregel at man fortrinnsvis skal registrere seg i første land man kommer til, Dublin-forordningen, for ikke å «asyl-shoppe» i flere land samtidig. Men du kan fortsatt ikke nektes å søke asyl i Norge, sier Nesse.

Les også: Asylsøker i seilbåt var på vei til et helt annet land enn Norge