*Nettavisen* Nyheter.

Listhaug vil la private ta seg av flyktninger: Dette er prislappen

ROPER VARKO: Sylvi Listhaug mener man bør slå hardt ned på den siste tidens episoder med politivold.

OMSTRIDT: Frp-nestleder Sylvi Listhaug vil at privatpersoner skal ta ansvar for flyktninger som kommer til Norge, og får både kritikk og støtte for det omstridte forslaget. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Mottak av flyktninger koster Norge store summer årlig. - Det er for dyrt, mener Flyktninghjelpen, som gir Listhaug støtte.

03.10.20 14:00

Fredag varslet Frp-nestleder Sylvi Listhaug at et Frp-utvalg vil snu opp ned på flyktningpolitikken, ved å la private ta over mye av ansvaret for flyktninger som kommer til landet, som å skaffe bolig og bidra økonomisk.

Forslaget har satt sinnene i kok i flere partier, og Arbeiderpartiet mener det er et latterlig forslag.

Men akkurat hvor mye privatpersoner selv skal betale for flyktningene, har ikke Fremskrittspartiet tall på. Listhaug mener imidlertid at staten fortsatt skal ta hovedansvaret, men at også privatpersonene som hjelper til «skal bidra noe».

187.000 første året

Nettavisen har derfor sett nærmere på hva det koster å ta imot flyktninger i året, og hva den norsk stat betaler for asylsøkere og flyktninger som kommer til landet.

Ifølge Perspektivmeldingen fra 2017, koster én «vanlig» asylsøker i gjennomsnitt 1,6 millioner kroner for de seks første årene i Norge - mens tallet er 5,1 millioner for en enslig, mindreårig asylsøker over 16 år. Er asylsøkere 13 år ved ankomst, stiger kostnadene til om lag 8,5 millioner kroner for seks år.

En «vanlig» asylsøker over 18 år koster staten 187.000 kroner det første året, ifølge meldingen. Da går 30.000 kroner til registrering hos Politiets utlendingsenhet (PU), 140.000 kroner går til asylmottak, inkludert vertskommunetilskudd - og 17.000 kroner går til opplæring i norsk, kultur- og samfunnskunnskap i asylmottak.

For en enslig mindreårig asylsøker over 16 år, er kostnaden 691.000 det første året, og for en enslig asylsøker på 13 år, er prislappen på 2,2 millioner kroner første år i Norge.

Klikk på bildet for å forstørre. Bjørnebekk asylmottak på Ås. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix

MILLIONER: Kostnadene for å ta imot flyktninger er i Perpektivmeldingen beregnet til 1,6 millioner kroner for en voksen flyktning de seks første årene. For barn gis det også et eget barnehagetillegg. Bildet er tatt ved Bjørnebekk asylmottak på Ås. Foto: (NTB scanpix)

Perspektivmeldingen blir lagt frem av Finansdepartementet hvert fjerde år. Her presenteres fremtidens utfordringer for landet og hvordan man planlegger å møte disse.

Les også: Høyre angriper Ap om Moria: - Må finne frem tåkelur for å forstå hva de ønsker

Dette får kommunene

Etter å ha bodd den første tiden på et asylmottak, blir flyktningene bosatt i en kommune. For dette får kommunene et ikke-øremerket tilskudd for hver flyktning de tar imot.

Alle kommuner som bosetter flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå, men det er ulike satser for hvert år kommunen mottar integreringstilskudd for en person, får Nettavisen opplyst fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Tilskuddet blir som regel utbetalt i fem år. I det første året utbetales integreringstilskuddet i sin helhet fra personen er registrert bosatt. Og i år 2-5 blir tilskuddet utbetalt fire ganger i året.

Les mer om satsene her (ekstern lenke)

I år får kommunene et tilskudd på 194.300 kroner per voksne flyktning over 18 år for det første året. For det andre året ble det i fjor utbetalt 246.000 kroner, det tredje året 174.000 kroner (2018), det fjerde året 86.000 (2017) og det femte året 72.000 kroner (2016). For enslige mindreårige flyktninger får kommunene 187.000 kroner for det første året.

I tillegg kommer engangstilskudd for personer over 60 år (eldretilskudd på 173.000 kroner), for barn fra 1-5 år (barnehagetilskudd på 26.600 kroner) samt ekstratilskudd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Listhaug: - Det viktigste de gjør

Frp-nestleder Sylvi Listhaug sier til Nettavisen at det må utredes nærmere hvor mye privatpersoner skal bidra med økonomisk.

- Hoveddelen av bidraget må staten betale, men for de som ønsker å ta på seg ansvaret mener jeg det er fornuftig at de også skal kunne bidra noe økonomisk selv, sier Listhaug, og påpeker:

- Det viktigste de gjør er å finne husvære og å følge opp disse personene i det daglige.

Klikk på bildet for å forstørre. Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre forhandler med Frp om revidert budsjett og koronatiltakene i fase 3. Finanspolitisk talsperson i Frp Sylvi Listhaug før møtet i Statsrådssalen på Stortinget tirsdag.

MEST FRA STATEN: Sylvi Listhaug sier til Nettavisen at de staten fortsatt skal ta hovedbidraget til flyktninger, og at det må utredes nærmere hvor mye private skal betale. Hun trekker fram husvære og oppfølging av flyktningene som det viktigste bidraget private kan gjøre. Foto: (NTB scanpix)

Hun mener flyktningene kan bli raskere integrert i Norge om private hjelper til.

- Man kan bidra til at de lærer språket raskere, at de blir kjent med norske lover og regler og om verdiene våre. Noe som kan være vanskelig å komme inn i når du er ny i et land. Da tror jeg de kan bli raskere integrert - og det vil gå mye bedre med integreringen enn det har gått hittil, sier Listhaug.

Frp-nestlederen vil imidlertid ikke at private organisasjoner står i førersetet.

- Vi har helt bevisst sagt at organisasjoner ikke skal ha et overordnet ansvar. Vi mener det skal være privatpersoner som er utgangspunktet, men klart organisasjoner kan jo bidra massevis i oppfølging og støtte opp under den jobben privatpersoner gjør, sier hun, som ønsker at privatpersoner skal forplikte seg i fem år.

- Tror du noen privatpersoner vil dette?

- Ja, selvfølgelig. Hvis du ser på det engasjementet som er på Facebook og sosiale medier, så er det veldig mange som har et brennende engasjement for å hjelpe flyktninger. Jeg er sikker på at mange av dem ville bidra på denne måten hvis de fikk muligheten, sier Listhaug til Nettavisen.

- Helt ålreit at private betaler
Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen, sier kanskje noe uventet at han delvis støtter forslaget til Fremskrittspartiet.

- Jeg synes ideen er god, og her kan vi trygt gjør som Fremskrittspartiet sier, trekke litt på erfaringene fra Canada som har et lignende system. Men jeg er uenig i at ikke organisasjoner skal kunne ta et ansvar, som de ikke ønsker, sier Nesse til Nettavisen.

Han viser til at det i Canada har vært både privatpersoner og organisasjoner som bistått i integreringen av flyktninger i mange år.

- Det er et godt supplement til regulær kvoteflyktningmottak, og vi mener selvfølgelig at asylretten må opprettholdes som en sikkerhetsventil for folk som trenger beskyttelse, sier Nesse.

Klikk på bildet for å forstørre. Portrett Nesse

FOR DYRT: Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen mener dagens mottakssystem for flyktninger er for dyrt, og støtter forslaget fra Frp om at private må få bidra mer. Men i tillegg til privatpersoner vil han ha private organisasjoner med på laget. Foto: Lars Opstad (Mediehuset Nettavisen)

- Hva synes du om at private skal betale for flyktninger?

- Det synes jeg er helt ålreit. Hvis menigheten eller en familie eller gruppe venner tok noe av ansvaret for kostnaden ved bo og opphold, så kan staten stille med garantier hvis du blir syk, sier han.

- Det er for dyrt

- For flyktningmottak koster staten mye penger?

- Det gjør det, og hvis vi kan se på modeller som kan supplere det, men til en lavere kostnad, så er dette igjen et interessant supplement. Det er jo sånn at Norge trenger ulike typer arbeidskraft i årene som kommer, spesielt innenfor helse, og da kunne vi tenke oss at dette ble kombinert med at folk kunne få hjelp, sier Nesse, og påpeker:

- Jeg deler Fremskrittspartiets bekymring om at det er for dyrt. Vi må bli flinkere til å få folk i arbeid og se på rimeligere måter å gjøre det på. Vi må heller ikke glemme at en stor del av kostnadene går ikke til flyktningen, men til et veldig stort apparat rundt, sier han.

Listhaug selv er glad for støtten fra Flyktninghjelpen:

- Det synes jeg er hyggelig, og jeg tror de også ser at man må tenke litt nytt og at det kan være sunt med nye ideer. Det har jo fungert dårlig så langt. Hvis du ser på integreringen så klarer mange seg godt, men tallene viser at under halvparten av flyktningene kommer i jobb, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.