Gå til sidens hovedinnhold

Litt realisme i miljødebatten, takk

Fredag hadde Stortingets «miljøpolitikere» sin bonanza-dag i media. Uten krav til realisme, ansvar og prislapp, er partiene ute og overbyr hverandre i kampen om å «redde verden». Siden formålet er godt så kan edrueligheten åpenbart reduseres.

Av Ketil Solvik-Olsen, Oslo FrP

Bakgrunnen er fremleggelse av regjeringens klimaplan. Venstresiden på Stortinget viser nå at de har ingen grenser for hvilke symboltiltak de vil innføre i «miljøpolitikken».

Ja, de rødgrønne partiene bare fnyser når regjeringen varsler tiltak som skal øke «mijløkostnadene» for norsk næringsliv og landets innbyggere for å redusere norske CO2-utslipp. Det er visst alt for puslete, skal vi tro rødgrønne politikere.

Les også: Refser ny klimaplan: - Uaktuelt å forby bensin- og dieselbiler fra 2025

Tvert imot krever de umiddelbart enda flere restriksjoner, forbud og avgiftsøkninger. Et kjapp sjekk på ulike nettaviser viser rødgrønne krav om raskere nedbygging av petroleumsnæringen, flere restriksjoner på næringslivet, flere urealistiske og kostbare månelandinger, enda høyere avgifter for innbyggerne, stans i bygging av alle nye motorveier veibygging etc. etc.

Da spør jeg meg - forstår de konsekvensene av dette?

Finnes det ingen grenser for hvilken teoretisk virkelighet de lever i?

Venstresiden skal altså fase ut næringene som gir landet størst inntekter, og erstatte de med prosjekter som krever vesentlig med subsidier.

De skal erstatte arbeidsplasser som gir høyt skattegrunnlag, med arbeidsplasser som har vesentlig lavere lønn og krever overføringer fra staten for å overleve.

Det er åpenbart at en slik politikk vil redusere den materielle levestandarden og vårt samfunns mulighet til å opprettholde gode velferdsordninger. For vi kan ikke bare vedta et godt helsevesen eller skole - vi må også finansiere det.

Les også: Tredobler klima-avgift: – Kommer til å bli langt dyrere å forurense

Det er også tankevekkende hvor snever tilnærming disse såkalte «miljøpolitikerne» til problemstillingene som adresseres.

Selv om miljøbevegelsen roper om «globale utfordringer», så behandler de tiltakene som om verdens fremtid står og faller på hva Norge gjør de nærmeste årene.

De har helt glemt at vi bor i en stor verden, hvor redusert norsk energi- og industriproduksjon ikke gir redusert globalt etterspørsel, men bare snur økonomisk makt og produksjon til landene som overtar dersom norske bedrifter konkurreres ut?

La meg presisere at jeg kritiserer disse partiene fordi jeg mener de prioriterer feil og velger feil retning for å løse felles fremtidsutfordringer.

Jeg har stor tro på at vi skal og må utvikle bedre teknologi og løsninger for samfunnet vårt. Vi kan og må redusere forurensing både i luften og i form av støy. Vi kan og må gjøre ressurs- og energibruken mer effektiv. Og heldigvis skjer det allerede kjempemye på disse områdene.

Les også: Økonomene hyller CO2-avgiften - men verdens ledere sitter på sidelinjen

Jeg er jo selv i en situasjon hvor jeg jobber i næringslivet med nye teknologier innen transport og mobilitetssektoren. Det skjer vanvittig mye spennende, som bør støttes opp om gjennom en gradvis utvikling, fremfor troen på at man bare kan vedta avslutning på verden slik den er.

Derfor er det så meningsløst når den politiske debatten til slutt blir en kamp om å overby hverandre om visjoner med urealistisk gjennomføring. Det er så unødvendig å svartmale situasjonen i Norge i dag.

Kan jeg minne de øvrige partiene om at utslippene i Norge går ned jevnt og trutt? Har de glemt at utslippene økte under rødgrønn regjering? Hvorfor lukker de helt øynene for at bilindustrien allerede er i en enorm omveltning hvor kjøretøyene raskt blir både mer miljøvennlige og energieffektive. Hvor snakker de som om de mange titalls, hundretalls av pågående miljøtiltak ikke eksisterer? Hvorfor later er som om eksisterende miljøavgifter ikke virker, og at et først er nå avgiftene vil gjøre en forskjell? Etc etc etc.

La oss lære av historien!

Les også: Kjell-Magne Rystad: Nå skal de fattige nektes å kjøre bil

Stoltenberg lovet å redde verden ved en norsk månelanding på Mongstad. Det krasjet.

Senterpartiets olje- og energiministre skulle redde Europa ved å gjøre Norge til Europas batteri. De ville pepre landet med vindmøller og utenlandskabler. Men konsekvensen ville vært rovdrift på nasjonen vår.

SVs miljøvernminister fylte byene våre med dieselbiler fordi han skulle redde verden. Men konsekvensen av at de fylte byluften med mer partikkelforurensing.

La oss derfor ikke forledes av politikere som i hastverk og uten bakkekontakt skal redde verden. De skaper til slutt flere problemer enn de løser. La oss bygge videre på vår verdensledende industri, uten å ha politikere som vil flytte den ut av landet for å pynte på nasjonale miljøregnskap. La oss sikre at verdiskaping og velferdssamfunnet vårt kan utvikles, uten å skattlegge arbeidsplasser ihjel eller avgiftsbelegge innbyggerne på en usosial måte. La ikke «miljøpolitikere» bruke miljøargumentet til å innføre "miljøtiltak" som gjør mer skade enn gavn.

Les også: Tesla-sjokk i bilmarkedet gir ellevill rekord: - Dette er historisk

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken