*Nettavisen* Nyheter.

Jan Bøhler

Loven må gjelde selv om vitner og fornærmede presses

Æresvold:

Jan Bøhler utenfor Oslo tinghus.

Jan Bøhler bruker mye av tiden sin på tilhørerbenken i Oslo tinghus denne uken. Han følger tett to saker som begge dreier seg om æresvold. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix/privat)

Jeg vil bruke en del timer på tilhørerbenken i Oslo Tingrett denne uka, hvor det går to viktige saker som angår æresvold.

Den ene saken som begynte mandag handler om at en familiefar i bydel Søndre Nordstrand i Oslo er tiltalt for omfattende vold og trusler mot sine barn, sine nieser og sin ektefelle fra 2002 til 2018.

Den andre, som går fra tirsdag, gjelder en storebror som er tiltalt for kroppskrenkelse med døden til følge, etter at han på Holmlia i juni 2017 slo ned en 16-åring som hadde nær kontakt med lillesøsteren hans.

Elin Ørjasæter: Nærpolitireformen gjør politiets jobb i Oslo enda vanskeligere

Ulik tilnærming

Det er interessant hvor forskjellig politiets etterforskning, tiltale og opplegg i de to sakene er. I den første legger politiet og aktoratet opp til en omfattende bevis- og vitneførsel om æresvold fram til 7. februar.

I den andre, hvor det gjelder en ung gutt som mistet livet, legger man bare opp til en kort rettssak over tre dager.

Les også: Hvem ville trodd dette med en justisminister fra Frp

Når man leser Aftenpostens og Klassekampens omfattende reportasjer om Holmlia-saken den siste uka, som forteller om æreskultur og reaksjoner på at den avdøde pleiet kontakt med lillesøsteren til tiltalte, blir man sittende med et stort spørsmålstegn ved om dette vil bli grundig nok behandlet i retten.

Trusler, frykt og påvirkning

I begge saker er trusler, frykt og påvirkning av mulige vitner og hindring av etterforskning et sentralt tema.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Bøhler.

Allerede på dag én av æresvold-saken mot familiefaren gikk den første fornærmede i stor grad bort fra sin tidligere forklaring i politiavhør. Aktor måtte derfor lese opp referatet fra avhøret for å vise den store forskjellen. Det blir spennende om dette vil gjenta seg med flere av de som har forklart seg i politiavhørene som saken bygger på.

Det blir også meget interessant hvorvidt retten, når det kommer til dom, vil la de store endringene i denne og eventuelle andre forklaringer komme tiltalte til gode, eller om det motsatte vil skje:

At det kan slå tilbake på han hvis det blir sterk mistanke om at endringene skyldes press og påvirkning.

En viktig prøvestein

Saken mot familiefaren blir en viktig prøvestein for om lovverk og rettsvesen evner å ta tak i æresvold.

Les også: Far og flere familiemedlemmer i retten for drapsforsøk på 18-åring

Flere av barna som har forklart seg om årevis med vold og trusler fra faren, ønsker likevel ikke at han tiltales for dette. Dette er gjennomgående i saker om familie- og æresvold.

Selv om de har vært utsatt for alvorlig vold, vil barna ofte ikke ønske at foreldre eller andre i familien skal dømmes. Dette kan skyldes press, trusler og vold, men også at en form for familie-lojalitet får overtaket.

Alvorlig kriminalitet skal straffes

Da er det viktig at politi, påtalemyndighet og rettsvesen evner å ivareta Stortingets og lovens intensjon om at vold i nære relasjoner og æresvold er alvorlig kriminalitet som skal straffes.

Annonsebilag