– Mange av de har vært brutale, sier SV-leder Audun Lysbakken om Erna Solbergs velferdskutt.
Mandag er han gjesteredaktør i Nettavisen og leverer en liste over kutt fra Solberg-regjeringen som skal reverseres i løpet av fire år, dersom SV får det som de vil.
Prislappen er på 4,88 milliarder kroner.
– I en tid hvor forskjellene øker og fattigdommen har økt, så har de borgerlige gjennomført målrettede kutt som har gjort det enda trangere økonomisk for fattige og syke mennesker.
Les også: Opplevde smertehelvete - nå kommer tannlege-regningen som svir
– Det mener jeg er det aller verste utslaget av Erna Solbergs fordelingspolitikk. Hun lager en skattefest for de rike og sender deler av regningen til de som har minst, sier Lysbakken.
Avslører prioritering
Lysbakken avslører hvilket velferdskutt som står på toppen av hans reverseringsliste.
– Jeg synes kanskje det aller verste kuttet er det som har rammet de på arbeidsavklaringspenger. Der har man med åpne øyne gjort store endringer i en ordning hvor mange har blitt dyttet over på sosialen eller henvist til å bli forsørget av ektefeller eller familie. For mange har konsekvensene av det vært helt forferdelige.
– Selv om det er vanskelig å velge, så hvis jeg må peke på ett kutt, så er det det som har gjort aller størst inntrykk på meg.
Det er beregninger fra Finansdepartementet som viser at SVs reverseringer vil koste om lag 4,88 milliarder kroner.
4,9 milliarder: Disse kuttene vil SV reversere
• Styrket bostøtte: Minst 250 mill.
• Reversere kutt i barnetillegget for uføre: 137 mill.
• Reversere kutt/endringer i overgangsstønad: 212 mill.
• Reversere kutt i støtte til barnebriller: 260 mill.
• Reversere kutt til spesialtilpassende biler (biltype) 1: 30 mill.
• Reversere kutt i skjermingstillegg for uføre: 54 mill.
• Reversere kutt/øke ytelsene til beboere i asylmottak: 27,5 mill.
• Reversere regjeringens avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre år til fem år: 100 mill. og innsparing på 33 mill. i administrasjon. Og innsparing på 20 mill. i stønader.
• Feriepenger på dagpenger som varig ordning: kostnad 2,6 mrd.
• Oppjustere inntektsgrensen for fri rettshjelp, til dekningsgrad 15 prosent: 120 mill.
• Forlenge arbeidsavklaringspenger (AAP) i ett år for de som ikke er ferdig avklart: 290 mill.
• Reversere AAP-kutt til ungdom under 25 år: 370 mill.
• Reversere kutt i tilleggsstønader til tiltaksdeltaker: 38,7 mill.
• Reversere endringer i ventetid/karantenetid for å motta dagpenger: 184 mill.
• Økt tilskudd til barn med klart behov for tannregulering, og øke behandling i offentlig regi: 53 mill.
• Gjeninnføre gratis tannhelsesjekk for de over 75 år: 200 mill.
• Reduksjon i tilskuddsordningen for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere: 10. Mill.
Total kostnad: 4,88 milliarder.
Få velgere vil ha lavere skatt for de rikeste
– Skal alt det gjøres gjennom skatte- og avgiftsøkninger, eller skal dere også spare penger ved å kutte - og i så fall hvor?
– Vi har også forslag til innsparinger i offentlige budsjetter, men potensialet for omfordeling i Norge er veldig stort. Derfor er ikke vi redd for å si at vi vil ha ordentlige økninger i skatten på store formuer, skyhøy arv og millionlønninger. Det vil gjøre det mulig å finansiere velferdsreformen for de mange og gi mer å leve av til de som har minst.
– Begynner å grine
Lysbakken får støtte fra Bettina Lindgren. Hun er mor til tre barn med helseproblemer, og var i perioden 2017-2019 aktiv i å få regjeringen til å snu et forslag til endringer i pleiepengeordningen.
Det er en ordning som gir støtte til foreldre som er borte fra jobb for å pleie syke barn.
Dette fikk hun til sammen med andre kvinner som er mødre til barn som er syke eller har funksjonsnedsettelser. De kaller seg Løvemammaene.
– Vi jobbet for dette 24/7, og skulle gjerne vært spart for det - både for bekymringen og all den tiden vi mistet som vi kunne brukt på våre unger i stedet, sier Lindgren.
Nå krysser hun alt hun har for at det blir regjeringsskifte til høsten.
– Jeg tror jeg begynner å grine hvis vi ikke får en ny regjering. Jeg begynte å grine i 2017 da de blå vant valget, fordi jeg visste at det ble fire år med kamp og motstand.
Lindgren meldte seg inn i SV grunnet pleiepengesaken.
Hun har i flere år nå kjempet for sine barn, som har en kronisk og behandlingskrevende lungesykdom, hyppige infeksjoner, mage- og tarmproblematikk, hypotoni og motoriske utfordringer i varierende grad.
– Hvordan har de siste åtte årene med borgerlig regjering påvirket dere som familie?
– Det har vært vanskeligere å være oss. Vi har fått større økonomiske bekymringer, og hver gang det varsles kutt, eller hver gang det legges fram et nytt statsbudsjett, så er vi kjempenervøse for hva det nå skal kuttes i og hva som nå kommer til å skje med oss, sier hun oppgitt.
Barnebriller og cøliaki
Lindgren nevner også kutt i brillestøtten til barn og til cøliaki-kostnader som andre saker Løvemammaene kjemper mot.
Brillestøtten har blitt en gjenganger hos Ap, SV og Rødt under valgkampen, som eksempel på regjeringens «usosiale kutt».
Fra 1. mars 2020 satte regjeringen et makstak på støtte til briller for barn. For briller opp til og med 3,75 i styrke dekker Nav 1200,- per brillepar, mens satsen er 2400,- for briller mellom 4 og 6 i styrke.
Les mer: Kristoffer (23) frykter hjelpen skal forsvinne: – Et mareritt
Det er ikke satt noen begrensning på hvor mange brillepar man kan få støtte til i løpet av et år.
Dette har gitt en innsparing på 162 millioner i året.
I 2021 satte regjeringen ned støtten til fordyret glutenfri diett for de med cøliaki. Denne var på 1999,- i året inntil 2019, og er nå på 1047,- for de som er 5-30 år, og 686,- for dem over 30.
Innsparingen er på 32 millioner kroner i året.
Høyre: – Skal lønne seg å jobbe
Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde i Høyre er usikker på om SV stiller seg bak et prinsipp om at det skal lønne seg å jobbe.
– Dette er ingenting nytt fra Audun Lysbakken. SV har motsatt seg de aller fleste tiltakene denne regjeringen har gjort for å hjelpe flere tilbake i jobb, og deres løsning er å uthule og utvide sosiale ytelser.
– Jeg er oppriktig redd for at arbeidslinjen, altså prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe, ryker hvis det blir ny regjering etter valget.
– Høyre mener at det å stille krav er å bry seg. Det mest usosiale vi gjør er å gi folk opp, og vare gi en livsvarig ytelse slik SV vil. De fleste som havner i Nav-systemet er mennesker som både kan og vil bidra, de trenger bare riktig hjelp og noen som vil gi dem en sjanse, sier Nordby Lunde.
Les også: FHI anbefaler at pasienter med alvorlig svekket immunforsvar får dose tre med koronavaksine
Hun er klar på at konsekvensene at Høyres politikk har vært positiv.
– Vi ser også at pilene peker riktig vei: Inntektsulikheten har gått svakt ned alle år siden 2015, færre går på helserelaterte ytelser, flere unge fullfører videregående, helsekøene er kuttet, antall hjemløse har aldri vært lavere og flere unge er i arbeid, utdanning eller opplæring. Dette er tiltakene som får slutt på fattigdom, ikke passive trygdeytelser.