På ettårsdagen for invasjonen av Ukraina samlet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H) og Audun Lysbakken (SV) seg i Politisk kvarter på NRK, fredag morgen.

Her ble Lysbakken stilt til veggs for SVs Ukraina-standpunkt i mars i fjor, da partiet ikke ville sende våpen til Ukraina.

– Det er noen problemstillinger knyttet til det å sende våpen. Det er en beslutning som er tatt på kort tid, som kan endre det som har vært en veldig velfungerende våpeneksportlov i Norge i 60 år, sa Lysbakken 2. mars 2022.

Han sa den gang at det var usikkerhet rundt hva slags kontroll man kunne ha over hva våpnene ville bli brukt til, og at det kunne skape presedens. SVs landsstyre sa derfor nei til å sende våpen. Det var et splittet landsstyre som vedtok å si nei til våpen, med 21 stemmer mot 18. Lysbakken sa den gang at han var en del av mindretallet.

En drøy måned senere snudde partiet på et landsstyremøte.

Les også: Forsvarssjefen: –⁠ Sånn sett har Russland tapt allerede

Stilt til veggs

På NRK fredag morgen ble Lysbakken stilt til veggs for dette:

– Det er helt riktig at vi har beveget oss. Hvorfor har vi det, tatt noen vanskelige valg og gått inn for våpenstøtte, og også tyngre våpen? Jo, fordi krigen har utviklet seg. For det første så har vi sett at den russiske krigføringen har blitt mer og mer brutal, direkte målrettet mot sivile. Så har vi også sett at ukrainerne har vært i stand til å stå imot, i stand til å forsvare seg og i stand til å frigjøre okkupert land. Da er det dessverre sånn at uten våpenstøtte utenfra så ville de gått tom for ammunisjon. De ville ikke hatt luftvern til å beskytte seg mot rakettangrepene, og de ville ikke vært i stand til å frigjøre okkupert land, sier Lysbakken, og legger til:

– Det er ingen enkel beslutning, men det er den riktige beslutningen, fordi alternativet hadde vært en løsning som Putin kunne diktert selv.

Les også: Støre: –⁠ Krigen kan vare ganske lenge

Demonstrasjoner

I Tyskland har det vært arrangert antikrigsprotester den siste tiden, som blant annet går på det faktum at krigen koster andre europeiske land mye penger, for eksempel i form av Norges støttepakke på 75 milliarder kroner fordelt over fem år.

I NRKs studio konfronteres Lysbakken med at kostnadsdebatten også foregår på venstresiden. Han svarer:

– Putins store mulighet er å vente ut den internasjonale solidariteten. Og dette ser man i flere land, man ser det i Tyskland og man ser det hos deler av høyresiden i den amerikanske kongressen. Det vil komme et press mot denne solidariteten, og det er derfor det er så viktig å stå imot. Ja, det finnes deler av venstresiden i Vest-Europa som jeg mener ikke klarer å se hva denne konflikten er. De ser bare en stormaktskonflikt. Jeg ser det på en annen måte. Jeg ser dette som et forsvar for folkerett og demokrati, men også noe som må være ekstremt sentralt for venstresiden, nemlig et oppgjør med den type autoritær, sterk mann-politikken som man ser fra ytre høyre i stadig flere land. Jeg mener det er et klart slektskap mellom Putin, Trump og Bolsonaro, sier Lysbakken.

24. februar marker ett år siden Russland invaderte Ukraina. Ett år som endret Europa.

– Mange år med giftig retorikk er i ferd med å nå en ny fase av blod og vold. Da må venstresiden gå fremst i kampen for solidaritet med de som står opp mot dette, og ikke nøle.

– Og det gjør de ikke nå?

– Joda, det finnes stemmer på venstresiden i en del land, og vi har også sett det i debatter her hjemme, som jeg mener bommer på hva denne krigen er for noe, sier Lysbakken, med et tydelig stikk til Rødt.