Gå til sidens hovedinnhold

- Må lære at de ikke har de samme rettighetene

- Det handler ikke om å være negativt innstilt, men om å forstå virkeligheten.

OSLO (Nettavisen): - Pust rolig og tell til ti. Det er rådet Elisabeth Norheim og Thomas Talawa Prestø gir ungdom som utsettes for rasisme i Norge.

For rasismen finnes og lever godt i Norge, og de som møter den må uansett lære seg å forholde seg til den, mener de to. Samtidig ber de flere politianmelde når de mener seg utsatt for rasisme, og de ber politikere og myndigheter ta problemet på større alvor og gjøre mer for å få oversikt.

Har stukket hodet fram
Norheim og Prestø har begge stukket hodet fram i debatten om rasisme i Norge, en debatt som medisinstudenten Warsan Ismail sparket i gang i midten av november og som siden har rullet og gått på Twitter under hashtagen #norskrasisme, på sosiale medier og i avisene - på papir og nett.

PÅ TWITTER:Se eksempler fra debatten og de siste postene på tråden nederst i saken.

En rekke personer har fortalt om sine opplevelser med rasisme, enten de selv har blitt utsatt for det eller de har sett andre bli det.

- Det som er positivt med debatten er at mange som ikke har engasjert seg før nå tør å ta ordet. Jeg har fått mange tilbakemeldinger i innboksen og på Facebook-veggen min, forteller Elisabeth Norheim.

Nettavisen møter Norheim og Prestø på kafé på Majorstua i Oslo. Vi ber dem forsøke å oppsummere rasismedebatten så langt.

Har fått merke rasismen
Som mørkhudede nordmenn har de to fått sin andel av den norske fremmedfrykten. Begge har også brukt sitt engasjement i arbeidet mot rasisme på ulikt vis. Thomas Talawa Prestø driver Norges første profesjonelle svarte danseensemble, Tabanka Crew, jobber som rådgiver i Antirasistisk Senter og er mye rundt og snakker med ungdom. Elisabeth Norheim er mor til en tenåringssønn, har bakgrunn som journalist og jobber i dag med PR. Hun er en profilert blogger på queen.nablogg.no.

Utfordret Horne
I debatt med likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne (Frp) på TV 2 Nyhetskanalen, 21. november oppfordret de to statsråden til å sørge for mer kunnskap om rasisme i Norge og at lovverket blir tatt i bruk.

Horne sa hun ønsker at flere melder fra dersom de opplever rasisme, og hun pekte på diskrimineringsombudet som én instans å vende seg til.

Les også:

- Puste rolig
- Hvilke råd gir dere til unge nordmenn med innvandrerbakgrunn eller med en annen hudfarge?

- De må forberedes på hvordan verden er. Det handler ikke om å være negativt innstilt, men om å forstå virkeligheten, sier Norheim og fortsetter:

- Jeg forberedte min sønn på at folk ville se annerledes på ham når han ble tenåring og mann enn som barn. Han mente jeg overdrev. Så ble han for første gang stoppet av politiet da han sammen med noen venner oppholdt seg utenfor Arkaden i Oslo sentrum. De var fem, seks gutter. Han var den eneste med mørk hud og den eneste politiet avkrevde legitimasjon og forklaring fra. Han ringte meg og var selvsagt forbannet. Du må rett og slett lære ungdommene hvordan de skal oppføre seg når sånne ting skjer. Du må gi dem kunnskap, og du må omtrent sende dem på kurs i yoga og meditasjon. For det er det det handler om; du må puste rolig og opptre behersket, ellers vil situasjonen eskalere, og selv om du har alt ditt på det tørre, er det du som får et helvete.

Prestø bekrefter at dette er en virkelighet nordmenn som ham må forholde seg til.

- Fratatt virkemidlene
- I Trondheim opplevde jeg at de ropte «neger» etter meg og ville banke meg. Det ble kastet en flaske etter meg. Ingen støttet meg, men idet jeg legger en av dem i bakken og setter meg oppå ham, begynner folk å engasjere seg - for at jeg ikke skal skade ham. Konsekvensen av at jeg forsvarer meg, er at jeg blir oppfattet som den aggressive. Du kan oppleve å bli angrepet, men du blir samtidig fratatt virkemidlene til å forsvare deg selv. Derfor må barn og unge lære hvordan disse hersketeknikkene fungerer og hvordan de skal kontre dem. Ro og respekt er de eneste virkemidlene du har, nesten uansett, sier Prestø.

Elisabeth Norheim og Thomas Talawa Prestø vil ikke si at Norge er et rasistisk land eller at den norske folkesjela er spesielt rasistisk, men at rasisme er utbredt i Norge, er de ikke i tvil om.

- Nordmenn må ta ansvar
- Folk er opptatt av å si at det folk gjør ikke er basert på rasisme, men på fremmedfrykt. Ja vel, men når jeg er mottaker av dette, om det gjør at jeg ikke får bolig, jobb eller at sønnen min blir plaget, så er det meg revnende likegyldig om det er rasistisk betinget eller om det er fremmedfrykten som rår. Når man havner i disse skyttergravene, er det mange som gjør som menn som har slått kona si og angrer. Da er det kona som må trøste. «Jada, jeg kan ha provosert deg», og så videre. Nordmenn må slutte å oppføre seg på den måten. De må ta ansvar for sine handlinger, sier Nordheim.

- Her vil jeg støtte Elisabeth 130 prosent. Det ubehaget med å innrømme at rasisme forekommer i Norge, må vi ta. Når jeg nevner episoden i Trondheim, er det mange som blir provosert bare fordi jeg tar det opp. Det samme opplever andre. Se på hvordan de blir utsatt for personlige angrep, de som nå forteller om episoder med rasisme, sier Prestø.

- En undertrykt debatt
Han sier han ikke er overrasket over det som har kommet fram i rasismedebatten de siste ukene, men at de verbale angrepene som har kommet mot dem som har ytret seg forteller at dette fortsatt er en undertrykt debatt.

15. november la han ut en melding på Facebook om episoden i Trondheim og senere omtalte han den i en kronikk i Aftenposten. Da Nettavisen omtalte saken var det lesere som i kommentarfeltet beskyldte Prestø for å være hårsår, tynnhudet og lite opptatt av omvendt rasisme. I etterkant kom det også mer alvorlige trusler.

- Det er mange som ikke er interessert i at vi tar den faktiske rasismedebatten, mener Prestø.

- Politikerne bør enda mer på banen og fortelle folk hva slags virkemidler de har når de møter rasisme, slik de for eksempel gjør det når det gjelder vold mot kvinner, sier han.

- Mange vitnesbyrd
- Det har kommet mange vitnesbyrd om rasisme de siste ukene. Likevel stiller mange spørsmål om vi faktisk har rasisme i Norge, sier Norheim.

Prestø understreker at Norge er et godt land å bo i og tror ikke symptomene på rasisme er verre her enn i andre land.

- Norge er et relativt godt samfunn å bo i, og symptomene på rasismen er kanskje snillere, men vi burde ha kommet lenger, sier han.

- Vår evne til å sette innvandrere eller mørkhudede i grupper er ett eksempel på rasisme, mener han.

- Du kan jo ta følgende øvelse: Følg med på alle saker som er i media som handler om kriminalitet, og merk deg forskjellen i reaksjoner når det er noen med innvandrerbakgrunn som står bak eller når det er etniske nordmenn det handler om. Når ungdomsgjenger i Oslo begår ran blir innvandrerforeldre generelt bedt om å komme på banen. Men det er ingen som ber småbarnsforeldre i Trøndelag generelt ta avstand fra barnedrap i Vanvikan-saken, sier Norheim.

Les redaktør Gunnar Stavrums kommentar: Norsk rasisme

Warsan Ismail postet 17. november disse Twitter-meldingene med hashtagen #norskrasisme. Siden fulgte mange opp. Her er noen eksempler fra tråden.

HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED
HTML EMBED

DET SISTE FRA TWITTER: Se de siste innleggene på tråden #norskrasisme her

HTML EMBED
!function(d,s,id){var js,fjs=d.getElementsByTagName(s)[0],p=/^http:/.test(d.location)?'http':'https';if(!d.getElementById(id)){js=d.createElement(s);js.id=id;js.src=p+"://platform.twitter.com/widgets.js";fjs.parentNode.insertBefore(js,fjs);}}(document,"script","twitter-wjs");

Kommentarer til denne saken