Gå til sidens hovedinnhold

Macron anklager Aserbajdsjan for å ha skutt først

President Emmanuel Macron mener det kan fastslås at de første skuddene kom fra Aserbajdsjan, da det søndag brøt ut harde kamper i striden om Nagorno-Karabakh.

Den franske presidenten anklager dermed Aserbajdsjan for å ha utløst den blodige opptrappingen i den territorielle konflikten mellom Aserbajdsjan på den ene siden og Armenia og armenske separatister på den andre.

Så langt er det bekreftet 98 døde – 81 armenske separatister og 17 sivile, både armenere og aserbajdsjanere. Blant de drepte er flere barn.

Macron ber alle parter gjenopprette ro og våpenhvile og sier han vil diskutere konflikten med Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump for å foreslå en vei ut av krisen.

Ifølge Macron har han ennå ingen bevis for at regionale aktører som Tyrkia er involvert i kampene. Men han kritiserer Tyrkia for å ha kommet med krigslignende meldinger, noe han mener kan føre til at Aserbajdsjan mister sine «hemninger» når det gjelder en mulig gjenerobring av Nagorno-Karabakh. Dette vil ikke Frankrike akseptere.

Les også: Europeisk domstol: Armenia og Aserbajdsjan må beskytte sivile

En video utgitt av det armenske forsvarsdepartementet skal vise ødeleggelsen av aserbajdsjanske militærstyrker og -utstyr. Se videoen øverst i saken.

Avviser fredssamtaler

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) frykter at kampene som raser i den omstridte Kaukasus-regionen Nagorno-Karabakh, vil føre til alvorlige brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen, som begge land har signert.

Onsdagens kjennelse kommer etter at Armenia ba domstolen instruere Aserbajdsjan i å stanse både angrep mot sivile og militær framrykking mot sivilbefolkede områder i Nagorno-Karabakh og i selve Armenia.

Kampene raser fortsatt på frontlinjen mellom Aserbajdsjan og Nagorno-Karabakh, som kontrolleres av armenske separatister. Men Armenia mener det vil være upassende med russisk-ledede fredsforhandlinger med Aserbajdsjan nå.

– Upassende

– Det er ikke veldig passende å snakke om et toppmøte mellom Armenia, Aserbajdsjan og Russland samtidig som det pågår harde kamper, sier Armenias statsminister Nikol Pasjinian til det russiske nyhetsbyrået Interfax onsdag.

– Det trengs en passende atmosfære og betingelser for forhandlingene, sier han videre.

Les også: Europaligakamp flyttet på grunn av væpnet konflikt

Pasjinian oppgir at Armenia på nåværende tidspunkt ikke vil be om hjelp fra den russisk-ledede forsvarsalliansen som landet er en del av – Den kollektive sikkerhetspakten – som består av seks tidligere Sovjet-republikker.

Fire dager med kamper

Kampene i Nagorno-Karabakh raste onsdag videre for fjerde dag på rad. Ingen av partene er villige til å erklære våpenhvile, tross verdenssamfunnets innstendige oppfordringer om det.

Begge anklager hverandre for å være den aggressive parten, og begge hevder å ha påført motparten store tap.

Omstridt enklave

Nagorno-Karabakh har siden en våpenhvile i 1994 vært styrt av armenske separatister, og i dag er nærmest hele befolkningen etniske armenere. Armenske separatister har også tatt kontroll over områder rundt enklaven slik at den skal ha felles grense med Armenia.

Les også: Tyrkia nekter for å ha skutt ned armensk kampfly

Enklaven ble i 1921 en del av Aserbajdsjan, som da var en sovjetisk delrepublikk, og er fortsatt internasjonalt anerkjent som aserbajdsjansk territorium. Det er en utbredt oppfatning at det armenskbefolkede området ble innlemmet i Aserbajdsjan som del av en såkalt splitt og hersk-politikk.

– Tusenvis av separatister drept

Aserbajdsjans forsvarsdepartement hevder at landets styrker har drept 2.300 armenske separatister og ødelagt mengder med stridsvogner, ammunisjonslagre og annet militært utstyr siden kampene startet søndag. De anklager også armenerne for å ha skutt granater mot sivile mål i byen Tartar.

Les også: Russland ber Tyrkia jobbe for våpenhvile i Nagorno-Karabakh

Myndighetene i Nagorno-Karabakh sier på sin side at aserbajdsjanske styrker fortsetter å skyte granater mot separatistenes stillinger langs den 180 kilometer lange frontlinjen.

Armenske myndigheter har også avvist aserbajdsjanske anklager om at de har angrepet Dashkesan-regionen, som ligger nord for Nagorno-Karabakh vest i Aserbajdsjan. De mener anklagene kan bidra til å trappe opp konflikten.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken