Foran 300 utvalgte tilhørere, under lysekronene i det keiserlignende Elyséepalasset, talte president Macron i nesten 3 timer på scenen bak et spesiallaget kateter-lignende bord. Mer nervøs og ydmyk enn vanlig, men uten x-faktor med sjans til å stoppe tsunamien av hva franskmenn er best på: harselerende destruktiv kritikk. For her kom det ingen sjette konstitusjon, ingen nasjonale folkeavstemninger, inget tak for innvandring, ingen store visjoner eller initiativ. Selv om han kjempet tappert og elegant med nebb og klør, la han seg åpent til for hugg: ”Gammelt oppkok” tordnet de gule vestenes fremste representant Ingrid Levavasseur.”Ingen visjon, ingen plan” sa lederen for de konservative partiet Les Républicains, Laurent Wauquiez. ”Et kommunikasjonsshow av beste sort”, sa andre.

Viktigst for Macron var å formidle sin forståelse av årsaken til opptøyene. Han ville bli trodd på når han sa at de gule vestene representerer en ny og viktig rolle i fransk politikk. Spesielt tilkjennega han situasjonen til minstepensjonistene og arbeidende alenemødres som ikke får endene til å møtes. “De har blitt ignorert,” sa Macron. Samtidig fordømte han sterkt påfølgende vold og antisemittisme. Tidlig fraskrev han mange populære forslag som krav om å innføre folkeavstemninger eller å åpne opp for blanke stemmer ved neste valg.

Konsultasjonen, ”Le Grand débat national,” fikk inn millioner av kommentarer og forslag. Et tegn på at han fortsatt hadde folkets tillitt, mente han. Han stod fast på at reformene han hadde satt i gang, De skal videreføres, dog med en serie nye tiltak, hvor disse var de viktigste:

· Fem milliarder i skattelette til middelklassen. Skattelette til arbeidstakere vil øke kjøpekraften, et sentral krav fra de gule vestene. Pengene skal komme fra å tette næringslivets skattehull samt innsparing i offentlig sektor.

· Pensjonsalderen på 62 år røres ikke.

· Pensjon for minstepensjonister skal indekseres i h t inflasjon

· Ingen skoler eller sykehus skal legges ned ut presidentperioden hans.

· Desentralisering; den store franske administrasjonen, som utgjør eliten, skal ut av Paris og inn i distriktene. Så godt som alle presidenter har forsøkt dette tidligere uten hell.

· Simplifisering; Den altomgripende franske staten skal forenkles ved etablering av ”franske hus” et slags super-NAV, hvor folk skal kunne gå enten for å finne en jobb, motta støtte, eller finne frem til andre offentlige tjenester.

· Nedgang i antall parlamentarikere.

· Ingen skoleklasser skal ha mer enn 24 elever.

· Ny lov for å innføre sirkulærøkonomi

· Loddtrekning (!) av nye representanter til rådet for arbeidslivets parter

· Med én million signaturer skal regjeringen fremme forslag til nasjonalforsamlingen. Uten lovvedtak skal forslaget kunne settes ut til folkeavstemning. Folkeavstemninger skal kun benyttes på lokalt nivå.

· Den prestisjefulle byråkrat-skolen, ENA (ècole nationale d’administration), skal reformes både i innhold og rekruttering (kun 4 prosent av elevene har arbeiderbakgrunn).

Ingen kan være i tvil om Macrons vilje til å kjempe. Jeg gir blaffen i neste presidentvalg, Det viste han i går. Med nærmest naiv optimisme tegnet og forklarte han nye løsninger på Frankrikes el-gamle problemer. Få kontesterer hans diagnose og forslag da han har rett i det meste. Det er formen som provoserer. Det kan dessverre være nok til å at det reformfiendtlige flertallet seirer. De neste tre årene avgjør om Macron, Frankrike, og antakelig Europa, lykkes.