Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Den 17. oktober skriver Hans Olav Lahlum følgende i en debattartikkel i Dagbladet:

Et valgskred hvor Biden får opp mot 55 prosent av stemmene og flere enn 350 av de 538 valgmennene synes mer sannsynlig enn at Trump vinner.

VG skrev i en sak den 1. november følgende:

- Joe Biden går mot en brakseier i presidentvalget

Dagsavisen hadde den 2. november en oppsummering av hva flere eksperter trodde i sin podkast 2020:

– Dette er vårt stalltips, hold dere fast: 351 valgmenn til Joe Biden, 187 til Trump

Ekspertene var også klare på morgenen 4. november. Da med motsatt fortegn: Trump ville vinne. I direktestudioet til VG, direkte på TV 2 og NRK kunne ekspertene fastslå: Dette går mot Trump-seier.

Heldigvis finnes det noen som kan å telle i Norge. De første sa ganske klart ifra at det var veldig mange stemmer som ikke var helt ferdig telt. Ganske tidlig var for eksempel gruppelederen for Venstre i Lillestrøm Kommune, Boye Bjerkholt, ute med en ganske enkel analyse på Facebook:

Det meste har gått Trumps vei i natt, men at Biden ser ut til å vinne Arizona, er et lyspunkt. Nå handler det om statene i rustbeltet. Biden må vinne Pennsylvania og Michigan. Det betyr at vi må vente en god stund, kanskje i mange uker, før vi vet det endelige valgresultatet.

Ekspertene ellers melde altså at Trump ville vinne.

Dette skrev altså Boye samtidig som ekspertene i redaksjonene nok en gang klødde seg i hodet, for hva hadde skjedd? Var det ikke slik at Joe Biden var klar favoritt?

For hva er egentlig feil med mediene, meningsmålingene og journalistikken?

La oss begynne med meningsmålingene, fordi vi så ofte omtaler disse som fakta. Det korrekte er at meningsmålinger ikke er fakta. Det er kvalifisert gjetning basert på et statistisk utvalg med feilmargin. En liten kikk på meningsmålingene for 3. november viste at valget ville bli uhyre jevnt. Riktignok ledet Joe Biden så vidt på målingene i Florida, men de fleste andre statene så lå målingene omtrent der resultatet ser ut til å bli. Alt skulle indikere på et rekordjevnt valg. Om man kikket på tallene med riktige briller.

Fordi her kommer hele problemet med ekspertisen som skal se på tall. Journalistene som intervjuer USA-ekspertene, eller som blir det selv. Mange av disse her i Norge ønsker helst at Joe Biden skal vinne. Om du da kikker på et knippe meningsmålinger for en stat som, ja, Florida så er det lett å velge de som viser det som passer med den sannheten du ønsker at skal finnes. Brillene sitter ikke helt rett på.

Da Hunter S. Thompson skrev sin bok om valgkampen da Nixon vant valget i 1972 - Fear and Loathing on the Campaign Trail '72 så skrev han følgende om journalistikk:

So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here--not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism.

La oss si at meningsmålinger er som aksjekurser. Det er tall, men akkurat som aksjekurser er tall i bevegelse. Her kommer matematikken inn. Ikke den enkle som sier at 2+2 er 4, men den som ser på trender. Den som ser en utvikling, og hvor ting går.

Se på denne under her:

Det de såkalte ekspertene ikke gjør er å se på tallene i bevegelse. Hvor de er på vei. En god aksjeanalytiker gjør det. Hun setter seg ikke ned en dag, kjøper en aksje fordi prisen ser bra ut i dag. Det handler om hvor aksjen er på vei.

Når du da får subjektiv analyse av øyeblikkstallene får du en enda større blindside. Da ignorerer du indikasjonene på at menneskene som stammer fra Sør-Amerika og Mellom-Amerika i Florida er redde for at Biden faktisk er sosialist. Fordi kanskje den som skal vurdere er sosialist selv, og tenker at det ikke er noe å være redd for. Muligens ikke bevisst, men ubevisst. Det er ikke sant fordi det helst ikke skal være sant.

Selve valgdagen gikk jeg inn for å analysere alle meningsmålingene med slike trendlinjer, samt se på underliggende fakta vi vet fra valg. Folk stemmer litt mer på sittende partier/regjering på valg enn man tror, og de fleste stemmer ganske likt de gjorde sist (i hvert fall i USA, om enn ikke på partiet til Boye over i Norge).

Resultatet ble dette kartet, som Nettavisen også brukte i en sak.

Det ble for øvrig twitret om dette kartet fra en ekspert som mente det viste at Nettavisen var på ville veier. Det kan jeg være enig i, det er mulig jeg regnet feil med den modellen i Pennsylvania. Uansett er det velig jevnt. Slik kartet ser ut når jeg skriver dette (21:39 på den 4. november) ser Biden ut til å ta 270 valgmenn. Ikke 290, og forskjellen er Pennsylvania.

Jeg er ingen USA-ekspert. Jeg er utdannet økonom, og er glad i å regne på ting. Hver gang vi skal lansere et eller annet nytt i Nettavisen regner jeg på det. Det er ikke et Excel-ark til økonomidirektørers store fortvilelse, fordi det er flere elementer som heller ikke er rent matematiske. Trender. Hvor ting er på vei.

Så til neste gang mediene skal utpeke en vinner litt for tidlig kan de prøve å lage en trendlinje først. For når samme feil gjøres før valget (Biden vinner stort!) som under opptellingen (Trump vinner!) så feiler vi i det vi skal gjøre: Opplyse.