Gå til sidens hovedinnhold

Mange MDG-velgere angrer etter valget: - Det er MDGs svakhet

Valgforsker tror særlig de unge velgerne sviktet MDG.

Nesten halvparten av de som vil stemme på Miljøpartiet de Grønne (MDG), stemte ikke på valgdagen, viser Nettavisens septembermåling fra Sentio.

Partiet havner nå over sperregrensen med god margin, med et resultat på 5,5 prosent. Men det er for sent for MDG, og står i sterk kontrast til valgresultatet på 3,9 prosent.

- Mange av de som vurderte MDG, men som ikke stemte ved valget, så at dette fikk konsekvenser da partiet ikke kom over sperregrensen. Derfor sier de nå at de ville stemt MDG, sa Martin Stubban hos Sentio om målingen.

Les også: Kunne endret Norge: Disse tallene kommer 12 dager for sent for MDG

- Mobiliserte ikke unge

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, tror særlig de unge velgerne sviktet.

- MDG har mange unge velgere som er mer sporadiske, og de trenger en grunn til å stemme. Mens de som er litt eldre stemmer uansett, fordi det å stemme er en slags borgerplikt, sier Bergh til Nettavisen.

Kun 1700 stemmer manglet for at MDG skulle havne over sperregrensen på fire prosent, som ville gitt partiet flere viktige utjevningsmandater.

- Jeg tror absolutt det kan ha vært en dynamikk i valgkampen, at klima- og miljøsaken var viktig i starten av valgkampen, og mindre viktig mot slutten, sier Bergh.

Dermed kan flere av MDGs unge støttespillere ha latt være å møte opp i valglokalet, når andre saker enn miljø ble viktige og kom høyere på dagsorden.

- Det har gjort at effekten på mobiliseringen av unge har avtatt litt. De blir ikke mobilisert og inspirert like mye som når klima og miljø er på dagsorden hele tiden, sier han.

Les også: Én av 25 stemte MDG sist: - Håper flere gjør det nå

- Viser at hver stemme teller

- Kan det være at en del som angrer på at de ikke stemte på MDG?

- Ja, det vil jeg nesten tro. Når marginene er så små, så er det en illustrasjon på at hver stemme teller og at en liten gruppe velgere kan ha en stor betydning på utfallet. Så en del miljøengasjerte velgere kan nok tenke at det hadde vært lurt å møte opp, sier Bergh, og samtidig legger til:

- Så kan man jo si at det burde man skjønt, fordi det var veldig jevnt knyttet til sperregrensen.

Han tror også det at regjeringsspørsmålet nærmest var avgjort på forhånd, har hatt en effekt på en del som har blitt sittende hjemme på valgdagen.

Han understreker imidlertid at det er en usikkerhet i slike målinger.

- Det er en stor usikkerhet der, for det er litt vanskelig å vite hvem som stemmer og ikke stemmer - men det kan absolutt hende at det er noe i det, sier han.

- Det er MDGs svakhet

Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo, mener det er flere årsaker til at MDG havnet under sperregrensen.

- MDGs styrke er også er deres svakhet. Styrken er det grepet de har fått når det gjelder klima, og deres sakseierskap til klimasaken. Mens svakheten deres er at de omtrent ikke har eierskap til noen andre saker, sier Aardal til Nettavisen.

Men som kjent kom klima høyt på dagsorden i starten av valgkampen, da FNs klimarapport ble lagt fram og advarte en hel verden.

- Det som kanskje er mer overraskende og interessant, er at MDG ikke gjør et knallvalg i en valgkamp som flere har sagt at de nærmest fikk servert på et sølvfat. De kunne ikke bedt om en bedre åpning på valgkampen, sier Aardal.

Les også: En av fire trekker fram klimasaken som den viktigste i valgkampen

- Ikke eneste saken

Professoren mener klima var en viktig sak for velgerne, men ikke den eneste.

- Helt åpenbart så var ikke klima den ene saken som dominerte valgkampen, slik man kanskje fikk inntrykk av i enkelte medier. Velgerne var også opptatt av blant annet sosial utjevning, skattepolitikk og helse, sier Aardal.

Han tror også at særlig SV og Rødt, lyktes bedre denne gangen med å koble klimaspørsmålet også til spørsmålet om sosial fordeling og sosial rettferdighet.

- En del av de forslagene fra MDG var ganske radikale når det gjaldt biler og veier, som ser helt annerledes ut fra distriktene enn de gjør i Oslo. Jeg tror det var noe som ga gjenklang i Senterparti-kretser og i SV og Rødt, og til dels også i Arbeiderpartiet, at MDG kanskje i for stor grad isolerte klima fra andre spørsmål, sier Aardal.

- Kan MDGs ultimatum om å stoppe oljeletingen, også ha skremt bort en del velgere?

- Ja, og særlig siden ultimatumet ble satt opp mot en støtte til en ny regjering. Det ble jo i stor grad en valgkamp som handlet om at de skulle skifte ut Erna Solberg-regjeringen, sier han.

- Noe av det skumleste

Dersom MDG hadde klart sperregrensen, ville partiet trolig fått inn ni stortingsrepresentanter - i motsetning til de tre de nå får inn.

- Spørsmålet om sperregrensen får så store utslag, og fintellingen viser at MDG har vært hårfint under med et resultat på 3,94, konstaterer Aardal.

Han viser også til at selv om MDG hadde begynt å klatre på målingene i valgkampen, lå de på et snitt på 4,9 - og at valgresultatet derfor var innenfor feilmarginene.

Aardal advarer samtidig mot å trekker for raske konklusjoner:

- Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å gjøre dette for enkelt. For den typen forklaringer setter seg, og det er noe av det skumleste ved sånn kjappe analyser like etter et valg, sier han.

- Større problem for MDG

Ingen av de andre partiene er i nærheten av å ha en så stor andel hjemmesittere som MDG, viser Nettavisens septembermåling.

- Partiet står sterkt blant unge velgere, og vi vet at unge velgere stemmer i mindre grad enn eldre. Det siste gjelder også partier som Venstre og SV, men dette ser ut til å være et større problem for MDG, sa Sentios tallknuser i forrige uke.

Tas hjemmesitterne bort fra målingen, er partiet under sperregrensen som i valget.