Oslo tingrett har gitt et dansk advokatselskap, som har gjort seg kjent for å avsløre og presse ut penger av fildelere på nett, tilgang til identiteten bak 21.804 norske IP-adresser som selskapet mener har bedrevet ulovlig fildeling.
Dette til tross for at Norsk kommunikasjonsmyndighet Nkom, tidligere Post- og teletilsynet, har sagt at nettleverandørene ikke bør utgi disse opplysningene.
Ifølge den anonymiserte kjennelsen er det tilstrekkelig at en nettbruker har lastet ned én populær film for å kunne bli saksøkt.
Trusselbrev på 2700 kroner
I januar i fjor ble det kjent at det danske advokatselskapet Njord Law Firm har sendt ut trusselbrev til et lite antall norske nettkunder der de bes om å betale 2700 kroner for å ha lastet ned film fra nettet ulovlig.
Hvis de ikke betaler, risikerer de ifølge selskapet søksmål i hundretusenkronersklassen.
Ulovlig fildeling: 12.000 norske nettbrukere risikerer søksmål på flere hundre tusen kroner
Etter at saken ble kjent har det vært helt stille, men nå har Oslo tingrett publisert en svært lang kjennelse på sine nettsider der det kommer frem at det har blitt jobbet iherdig i kulissene - og ikke minst fortsatt overvåkningen av fildeling via BitTorrent. Dette inkluderer Popcorn Time.
Det er fildelingen av seks filmer advokatfirmaet har gått etter. Kjennelsen har anonymisert filmene, men det er kjent at London Has Fallen er én av dem. I Sverige er det kjent at selskapet også har jobbet opp mot filmene CELL, IT, Mechanic: Resurrection, Criminal og September of Shiraz.
Høyesterett satt nye krav til omfang
I mai i fjor vant Telenor en sak i Høyesterett der Scanbox ønsket å få utlevert identiteten til 8 personer som hadde lastet ned en film. Denne saken ble avvist fordi omfanget ikke var stort nok.
Njord har jobbet på høygir med å oppfylle de nye rammene som settes av Høyesterettsdommen, og ønsket å få utlevert identiteten til totalt 23.375 IP-adresser basert på overvåkning over forholdsvis lang tid.
De begynte å bearbeide overvåkningsmaterialet sitt, og dele inn fildelerne i 9 forskjellige kategorier basert på om de kunne dokumentere at samme fildelere hadde blitt observert aktive flere ganger.
Dette summerer seg til 21.804 adresser, men det er ut fra bevismaterialet vanskelig å si hvor mange unike nettbrukere det er snakk om. Ifølge en utregning foretatt i kjennelsen er det snakk om 3664 unike IP-adresser, men dette tallet er beheftet med usikkerhet fordi dommen samtidig slår fast at en enkelt kategori inneholder 5191 IP-adresser.
Kategoriene handler om alt fra å ha lastet ned én populær film én gang, til brukere som har lastet ned hundrevis av filmer.
Én fil én gang er «et visst omfang»
Ifølge kjennelsen får Njord medhold i at alle disse kategoriene kan defineres som «et visst omfang».
Rent praktisk ser det ut til at dommen legger opp til at «et visst omfang» handler om at en film et etterspurt av 10.000 eller flere brukere.
Ifølge kjennelsen er det nettopp det at mange gjøre dette, som gjør det rett å gå etter fildelere som driver i liten skala:
«Det er imidlertid i denne saken uansett tale om flere tusen enkeltkrenkelser som rettighetshaver etter loven har krav på beskyttelse mot, såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt. At antallet krenkelser og potensielle etterfølgende rettslige skritt kan vise seg omfattende og potensielt praktisk vanskelig å gjennomføre kan derfor ikke være et moment som taler mot utlevering i interesseavveiningen. Tvert imot mener retten denne saken illustrerer hvor stort beskyttelsesbehov rettighetshavere faktisk har mot slik fildeling som har funnet sted i denne saken, som både enkeltvis og i hvert fall samlet sett medfører store økonomiske skadevirkninger for rettighetshaver.»
Store saksomkostninger
Rent formelt er det norske nettleverandører, med Telenor i spissen, som er saksøkt for å få utlevert abonnementsopplysninger. At Njord vinner frem, betyr derimot ikke at nettleverandørene skal gjøre jobben gratis for Njord.
Ifølge dommen må Njord betale saksomkostninger på 907.414 kroner, i tillegg til at de må betale ca 125 kroner per IP-adresse som utleveres.
Nettavisen har vært i kontakt med Telenor, som ikke ønsker å kommentere saken fordi den er publisert annonymisert. Det er derfor ikke kjent om saken er anket eller ikke.
Hva skjer nå?
Advokatfullmektig Vegar Waage, Bing Hodneland advokatselskap DA, har skrevet en kommentar om dommen.
- Dersom kjennelsen blir stående kan rettighetshaveren følge sine advokaters tidligere praksis med å sende ut tusenvis av «truende» forlikstilbud til norske husstander. Slike brev har imidlertid liten betydning så lenge ikke mottakeren aksepterer betaling. Uten slik aksept må rettighetshaveren gå til rettssak på nytt, denne gangen mot abonnenten(e) direkte.
- Det er nemlig ikke nok å bevise at IP-adressen er brukt til noe ulovlig, rettighetshaver må også kunne sannsynliggjøre at abonnenten bak IP-adressen har utført den ulovlig handlingen.
Waage påpeker overfor Nettavisen at antallet unike IP-adresser er usikkert.