RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mannehater får herje fritt

Den forskrudde manne-morderen i Unni Lindells siste roman «Rødhette» ser på seg selv som en rengjører som utrydder drittsekker. På en ubehagelig måte får leseren forståelse for det.

Unni Lindell: Rødhette, Aschehoug forlag, 2004

Unni Lindells siste roman starter uhyggelig og blir bare verre.

De tre mistilpassede søstrene Judith, Lisbet og Carol, med en svært vanskelig barndom, er hovedpersonene i boka, og historien starter med at en av dem i barndommen møter en jogger med onde hensikter i skogen. I kjølvannet av dette utvikler hun et livsfarlig forhold til menn.

Vi møter også en sur og usympatisk, pensjonert lensmann, som forsøker å nøste opp historien og avsløre den notoriske morderen som rydder brysomme menn av veien.

Halvveis i boka får vi vite hvem morderen er. Dette ødelegger likevel ikke spenningen i romanen. I stedet trekkes vi inn i hennes syke verden, mens mennene som irriterer henne, dør som fluer.

Selv ser hun på seg selv som en slags husmor:

«Det er egentlig rart at kvinner ikke utfører flere mord. Mord har noe med den gamle husmorrollen å gjøre. I stedet for å stable tallerker, tørke støv, skure og vaske og stable alt pent på plass i hyllene igjen, rydder jeg vekk menn. (¿) Jeg har ryddet bort noen drittsekker.» skriver hun i dagboka si.

Kriminalromanens overraskende slutt er med på å heve historien langt over det gjennomsnittlige. Historien tar en u-sving idet leseren er sikker på at det hele er over.

Rødhette er Lindells sjette voksenroman. Kanskje er Rødhette også den beste.

Har du lest boka? Hva synes du?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere