*Nettavisen* Nyheter.

Mannen døde av kreft - kjemper for rett til ektefellepensjon

TIL LAGMANNSRETTEN: Hilde Skjærvø har anket saken mot Statens pensjonskasse inn for lagmannsretten.

TIL LAGMANNSRETTEN: Hilde Skjærvø har anket saken mot Statens pensjonskasse inn for lagmannsretten. Foto: Bjørn Tore Ness (Namdalsavisa)

Hilde Skjærvø er rørt over den massive støtten hun får i sin kamp for å bli tilkjent ektefellepensjon. I går møtte hun Statens pensjonskasse i lagmannsretten.

25.10.14 12:35

TRONDHEIM (Namdalsavisa): I mars skrev NA om den kampen Hilde Skjærvø har måttet føre for å bli tilkjent ektefellepensjon etter at ektemannen Cato Strand døde av kreft i 2011.

Paret var samboere i 12 år, men gift bare ti dager før ektemannen gikk bort.

Kamp

I ettertid har Skjærvø kjemper for sin rett til å motta ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK).

De har gitt henne avslag, utifra at det ikke forelå særlige grunner for at hun skulle få pensjon etter ektemannen.

Vedtaket i pensjonskassen ble anket inn for Trygderetten, uten at det hjalp. 30. oktober i fjor ble det klart at også Trygderetten avslo kravet: Skjærvø fylte ikke vilkårene for enkepensjon.

30. april i år ble saken anket inn for Frostating lagmannsrett, og fredag ble den behandlet i retten i Trondheim.

– Har prøvd så langt jeg kan

– Veldig god følelse å være ferdig med dagen i retten. Var veldig spent i forkant, og nå som vi er ferdige er jeg lettet. Nå har jeg prøvd saken så langt jeg kan, og nå er det opp til dommerne. Min advokat Marianne Kartum, fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, har vært veldig god i prosessen, svarer hun på NAs spørsmål om hvilken følelse hun sitter igjen med etter møtet med Statens pensjonskasse i Frostating lagmannsrett fredag.

– Føler du at dine argumenter får gehør hos pensjonskassen?

– Praksisen fra SPKs side for å innvilge etterlattepansjon ut i fra særlige grunner er veldig streng, viser tidligere saker. Personlig synes jeg det er vanskelig å forstå hvorfor man har denne åpninga for skjønn når omtrent ingen «slipper igjennom»... Og hvorfor ordninga blir behovsprøvd når man er i unntaksregelen og ikke ellers. Hadde ikke kreftsykdommen til Cato vært så hissig, og han hadde et sykdomsforløp som varte over ett år etter ekteskapsinngåelsen hadde jeg fått pensjonsutbetalinga uten at noen har stilt spørsmål om min økonomi... Regjeringsadvokaten viser til etablert praksis over år, sier Skjærvø til Namdalsavisa.no.

– Hvilken betydning får det for deg spesielt og andre i samme situasjon generelt å vinne fram?

– Om vi får vedhold vil vedtaket til Pensjonskassen bli ugyldig, og saken min må vel opp til ny behandling. Medhold vil kanskje også føre til at liknende situasjoner som kommer etter meg kan få et annet utfall.

Avgjørelse innen fire uker

Lagmannsretten har en frist på fire uker til å ta sin avgjørelse.

– Hva sier magefølelsen deg om utfallet etter dagen i retten?

– Hva magefølelsen sier, vet jeg ikke. For det er mye jus inn i bildet og det er litt vanskelig å ha oversikt. Men jeg er godt fornøyd med dagen og vår innsats, svarer Skjærvø.

– Det er umulig å si hva lagmannsretten tenker. Men jeg føler at vi har fått belyst saken. Retten var interessert og stilte spørsmål. Vi får bare stole på at de gjør det rette, sier advokat Marianne Kartum.

– Vi ser av praksisen de viser til, at det er veldig sjelden man får medhold. Men det føles fryktelig urettferdig når man blir enke i ung alder. Det gir et urimelig utslag når man mister en ytelse årlig som man skal ha til du dør. De har en praksis de støtter seg til. Så må vi prøve å få domstolen til å overprøve det, fortsetter hun.

Enorm støtte

– Hva gjør du hvis avgjørelsen ikke går din veg, Hilde?

– Det, som det meste, må jeg ta som det kommer. Men jeg skal nok kjenne på at jeg fortsatt synes det er urimelig, ta meg en tur og fortsette å løfte blikket og se fram, sier Skjærvø, som har fått massiv støtte, blant annet på Facebook.

– Støtte på Facebook betyr veldig mye! Det er tydelig mange flere enn jeg, blant mannen og kvinnen i gata, som synes dette er urimelig i 2014. Hver eneste støtteerklæring er lest og lagt i hjertet. Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg ville være «alene» om rettsaken, at det ville bli lettere å takle – og ikke spre livshistorien en gang til. Men nå er jeg glad – for all støtten er gull verd!

– Hvordan er det å stå fram offentlig og fronte en sak som ikke bare berører deg?

– Det går fint. Det er klart at det er utfordrende, og en anelse tøft, men ikke være enn at jeg takler det. Livet er urettferdig, og jeg verken kan eller vil løpe ifra det vonde. Det blir ingen endring om ingen gjør noe. Da kan min sak kanskje sette fokus på et urimelig lovverk og praksis, sier hun.

Les flere saker fra Namdalsavisa her!


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.