*Nettavisen* Nyheter.

Mannen med mange hatter

En død journalist. En USA-støttet organisasjon. En løgnhals. Et mektig PR-byrå. Det er ingrediensene i denne historien som har boblet til overflaten etter Irak-krigen.

20.06.08 11:06

Dette er ikke beretningen om en skandale. For den har ikke fått spesielt stor oppmerksomhet og den får sannsynligvis ingen spesielle konsekvenser. Men den forteller mye om det som skjer bak kulissene i opptakten til moderne krigføring. Propaganda handler ikke lenger om å spre flyveblader og populærmusikk til fienden, men om skjult relasjonsbygging, tvilsomme allianser og mennesker som har for mange hatter på.

En av dem som hadde for mange hatter var den australske kameramannen Paul Moran. På overflaten var han en ambisiøs og dyktig journalist med evne til å selge gode historier til tv-selskapene. En bilbombe tok livet av ham ved grensen til Iran 22. mars. I begravelsen ble han hyllet som en helt.

Fotsoldat

I ettertid har det derimot kommet frem at Moran ikke tok sine roller så nøye. Han solgte sine tjenester til kommersielle selskaper like mye som til nyhetsnettverkene.

Men den australske kameramannen var bare en fotsoldat i et enormt politisk spill. Via den USA-støttede frigjøringsorganisasjonen Iraq National Congress (INC) fikk Moran vite om en story med sprengkraft. En ingeniør hadde flyktet ut av Irak med dokumenter, tegninger og kjennskap til underjordiske bunkers brukt til forskning på kjemiske og biologiske våpen. Kameramannen lagde det eneste filmatiserte intervjuet med ingeniøren.

Denne informasjonen hadde selvsagt universell interesse. USA og Storbritannia var desperate etter bevis på Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen. Men historien ble ikke spredd til all verdens medier. Den ble servert på sølvfat til kun to medieorganisasjoner: New York Times og den australske kanalen ABC TV. Mannen bak denne beslutningen var lederen for INC, Ahmed Chalabi.

Tilsynelatende. For bak ham igjen står en av de mektigste PR-byråene i verden, Rendon Group, med base i Washington, D.C. Sjefen i dette byrået, Paul Rendon, har et enormt kontaktnettverk - spesielt i det amerikanske forsvarsdepartementet, CIA og det Hvite Hus. For de som følger godt med bør ikke Rendon Group være et nytt bekjentskap, for byrået har jobbet på storpolitisk plan i en årrekke. I følge offisielle tall har byrået fakturert over 200 millioner dollar bare til den amerikanske regjeringen de siste ti årene. Men for folk flest betyr navnet ingenting.

Fotsoldaten Paul Moran var ingen nykommer på Rendon Groups lønningsliste. Han hadde tidligere jobbet på PR-oppdrag både i Bosnia og i den første Gulf-krigen.

Problemet denne gangen var at den irakiske ingeniørens påstander ikke kunne bekreftes. De underjordiske anleggene han snakket om fantes ikke. Men det spilte ingen rolle for George Bush og Tony Blair. Førstnevnte brukte materialet i sin "State of the Union"-tale, mens Blair sydde inn deler av det i den nå svært omdiskuterte rapporten som ble lagt frem for det britiske parlamentet.

Nektet å svare

Når krigen nå er over er det enkelt å stille spørsmål men vanskelig å få svar. Det australske tv-programmet "Dateline", som har produsert materialet denne artikkelen er bygget på, spurte blant annet ABC TV om de var klar over kameramannens forbindelser til Rendon Group og Pentagon. Svaret var at de kjente Moran som en kameramann som hadde jobbet for en rekke forskjellige mediaorganisasjoner. De nektet å svare på om de kjente til et kontraktfestet forhold mellom Moran og Rendon Group.

New York Times-journalisten Judith Miller har også fått kritikk. Hun fikk servert materialet og skrev en rekke artikler som bidro til å forme meningsmålingene.

Til syvende og sist handler det om informasjonskontroll. En tidligere Midtøsten-spesialist i CIA, Robert Baer beskriver hvordan INC-sjef Chalabi handlet på vegne av Rendon Group og den amerikanske regjeringen:

- Hans jobb var å finne folk med sensasjonelle historier. Folk som var på vei ut av landet. Han forsikret seg om at de fant frem til passende medier med sine historier. Samtidig sørget han for at folk med budskap som var "off message" ikke ble knyttet til journalister. Han sendte altså en strøm av folk ut av Irak som kun snakket om masseødeleggelsesvåpen.

Denne artikkelen er basert på tv-programmet "Paul Moran Story", sendt i Australia 23. juli i dokumentarprogrammet "Dateline". Du kan lese tekstversjonen av programmet her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.