Nettavisen har tidligere skrevet om barnevernet i en kommune som dekker sakskostnadene til mor i en vanlig barnefordelingsak etter barneloven. I denne saken har far fri rettshjelp. Barnevernet argumenterer med at barnets beste ikke vil bli fokus når bare én av foreldrene får dekket sine kostnader.

- Skulle prinsippet, som er fulgt i denne saken, også gjelde der barnevernet er involvert og mor har fri rettshjelp, og nekter far all kontakt med barnet, så ville hundrevis av fedre trolig kvalifisere til slik støtte hvert eneste år, sier leder Arne Børke i Mannsforum til Nettavisen.

Les bakgrunn: Barnevernet betaler for at mor skal ta far til retten i barnefordelingssak

Børke mener at saken er et symptom på forskjellsbehandlig av mor og far i barnevernet. Han mener at morspresumpsjonen, som sier at barn har det best hos mor, lever i beste velgående i barnevernet, selv om den forsvant ut av barneloven i 1981.

Bufdir: - Kan føre til forskjellsbehandling

Seksjonssjef Anders Henriksen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sier at fedre ikke er så synlig som mødre i barnevernsaker, og at det kan føre til forskjellsbehandling.

- Vi kan ikke si at vi vet at barnevernet forskjellsbehandler mor og far eller ikke, og så vidt vi vet er det helt unntaksvis at barneverntjenesten dekker kostnader for en av foreldrene ved en foreldretvist. Men forskning på dette feltet indikerer at fedre er noe usynlige og fraværende i barnevernssaker, noe som kan føre til forskjellsbehandling. Vi må understreke at vi ikke har indikasjoner på at dette har skjedd i barnefordelingssaker, men vi kan heller ikke utelukke det, sier han til Nettavisen.

Han poengterer at barnevernet er opptatt av fedreperspektivet. Mer om det lenger nede i saken.

Les også: Mor kidnappet barnet til utlandet - nå betaler pappaen barnebidrag

Barnevernet forklarte

Barnevernet i kommunen svarer Nettavisen at det var barnets beste, og foreldrenes ulike økonomiske utgangspunkt, som gjorde at de støttet mor.

- Det er problematisk når økonomi begrenser mulighetene for å fokusere på barnets beste. Når den ene parten gis fri rettshjelp kan den annen part føle seg tvunget til å inngå et forlik som ikke er til det beste for barnet. Det økonomiske tiltaket ved å dekke mors utgifter til advokat i en barnefordelingssak legger til rette for at foreldrene med like økonomiske vilkår kan få domstolens vurdering av omsorg- og samværspørsmålet, svarer barnevernet.

I dag får personer med inntekt under 246.000 kroner fri rettshjelp. Personer med høyere inntekt får ikke. I denne konkrete saken fikk altså far fri rettshjelp, mens mor ikke fikk. Mor fikk i stedet dekket saksomkostningene sine fra barnevernet.

- Dekket fars saksomkostninger

Barnevernet i kommunen sier at de én gang tidligere har dekket saksomkostninger i en barnefordelingssak.

I den andre aktuelle saken dekket barneverntjenesten fars saksomkostninger, skriver barnevernet til Nettavisen og legger til:

- Barneverntjenesten er ikke kjent med at det er forskjellsbehandling mellom mor og far i saker. Alle tiltak etter barnevernloven skal vurderes ut fra hva som er barnets beste, svarer kommunen til Nettavisen.

Børke i Mannsforum mener at det finnes mange saker der mor har fri rettshjelp, og der far ikke får dekket saksomkostninger av barnevernet. Han sier at mange av Mannsforum sine medlemmer får store gjeldsproblemer eller må gi seg i rettsprosessen, fordi den økonomiske belastningen blir for stor.

- Våre medlemmer opplever at motparten, altså mor, ofte fortsetter å kjøre saken videre selv om de klart taper eller har sakkyndige i mot seg, når de har fri rettshjelp.

- I flere saker er også barnevernet involvert på grunn av utfordringer ved mors omsorgskompetanse. Til tross for dette har vi til gode å høre om en far som har fått betalt sine advokatutgifter av barnevernet på denne måten, sier Børke.

- Forskjellsbehandling

Mannsforum mener at denne saken er et symptom på at barnevernet forskjellsbehandler mor og far. Børke viser til en doktorgradavhandling fra 2015, der Anita Skårstad Storhaug avdekket gammeldagse holdninger overfor fedre i barnevernet.

- Mor blir fortsatt ansett som den viktigste omsorgsgiveren, konstaterte hun avhandlingen som blant annet ble omtalt på forskning.no.

Storhaug fant også at mens barnevernet tilrettelegger for at relasjonen mor-barn skal fungere, så blir problematiske fedre bedt om å forlate familien, slik det skjer i saken som Nettavisen omtalte.

Barnevernet vil involvere fedre

Henriksen i Bufdir sier at barnevernet er opptatt av fedreperspektivet i barnevernssaker, og at dette blant annet ble tatt opp i et eget arrangement ved Arendalsuka i 2018.

Han viser også til denne interne undersøkelse i barnevernet fra 2018, der man blant annet fant at:

• Bare fire prosent av de ansatte hadde de de siste par årene hatt videreutdanning der fedres plass i barnevernet hadde vært et sentralt tema.
• 89 prosent mente at involvering av fedre i stor eller i noen grad er et tema der de jobber.
• 86 prosent av de som jobber med undersøkelser eller oppfølging av tiltak, oppgir også at det er veldig viktig for dem å involvere fedre i saken.
• 64 prosent syntes barneverntjenesten hadde passe med fokus på involvering av fedre.
• 24 prosent mente det var for lite fokus på dette.
• Ingen mente det var for mye fokus på å involvere fedre.
• 55 prosent oppga at det i barneverntjenesten de jobbet, hadde vært noen få saker hvor de i ettertid så at far burde vært mer involvert. 17 prosent hadde sett flere slike saker. 28 prosent kjente ikke til noen slike saker.

- Vi trenger mer kunnskap og i et større forskningsprosjekt rettet mot hjelpetiltak i barnevernet spør vi blant annet om fedreperspektivet i barnevernets arbeid og tiltaksutforming, sier Henriksen.

Han legger også til at Reform (Ressurssenter for menn) nettopp har lansert e-kurset «Fedre», som ble utviklet med tilskuddsmidler fra Bufdir. Kurset er laget i samarbeid med forsker Anita Storhaug (som er sitert tidligere i denne artikkelen) og retter seg mot ansatte i barnevernet.