*Nettavisen* Nyheter.

Mareritt på fredag den 13.

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Andreas Høivold blogger fra pokerturneringen i Tyskland.

Dortmund, 14 mars 2009:

Det var i går klart for dag 3 av EPT German Open i Dortmund. Vi var 34 spillere igjen av de 667 som startet. Jeg hadde 233k chips, som var litt over snittet på 195k.

Før jeg går videre med denne bloggen så vil jeg bare si at jeg bruker "k" i stedet for tusen eller "000" i denne bloggen. Gi gjerne tilbakemelding på hva dere synes om det. Da får jeg fortsette med "vanlig" blogg!

Jeg følte på forhånd at alt lå til rette for en ny superplassering her i Dortmund. Jeg var veldig fokusert og følte at spilleformen var veldig bra.

Bordet jeg startet på virket også ganske bra. Mest kjent var Johan Storåkers fra Sverige. De andre var mindre kjente.

Allerede i første potten jeg spilte skulle jeg få action. Vi spilte 3k/6k med 500 i ante. Jeg fikk A-Q i midtposisjon og høynet til 14k. I storeblind satt det en ung spiller med 87k bak som gikk all-in. Jeg hadde på forhånd satt han i kategorien "løs all-in spiller". Derfor synte jeg ganske lett. Han viste opp A-3 i ruter. De viser kortene ett og ett her i Dortmund, og en sort konge på første kortet var ikke verst. Ruter ti på andre var verre og ruter 6 på siste var pyton. Ruter knekt på turn gjorde at jeg ikke kunne vinne potten. Med kortene i bordet til slutt var det faktisk kun to ruter på motstanderens hånd som kunne slå min straight. Selvsagt var det to ruter han pushet med. Jeg kunne ikke fått en verre start!

Jeg fikk en periode den første halvtimen mange gode hender. A-A to ganger. Den ene i storeblind da alle kastet til meg, så den var helt bortkastet. Den andre på knappen da det var kast til meg og jeg høynet. Men jeg fikk kast da også, så også den var ganske bortkastet.

Jeg fikk også A-K to ganger. Første gang fikk jeg kast på høyning. Andre gang høynet jeg til 14k fra cut-off og fikk syn av Johan Percivall fra Sverige på knappen og danske Martin Bjerring Hansen i storeblind. Floppen kom 10-9-8 rainbow. Selvsagt en veldig dårlig flopp for A-K, spesielt mot to spillere. Jeg bestemte meg for å gi opp potten. Det blir rett og slett for dyrt å by ut her, og sjansen for at minst en av de andre har treff er veldig stor. Dansken og jeg kakket. Svensken bød ut 25k. Dansken gikk til 70k og jeg kastet lett. Svensken gikk all-in og fikk etter et par sekunders betenkningstid syn. Svensken viste opp Q-J for nuts og dansken hadde 10-9. Ingen hjelp til dansken og han satt igjen med under 50k. Jeg trøstet meg med at jeg ikke prøvde å ta potten etter flopp.

Damepar fikk jeg også. Jeg høynet i tidlig posisjon til 14k. Det var kast rundt til storeblind. Han tenkte lenge og bestemte seg for å gå all inn med 41k til. Jeg synte lett og han viste opp J-7 off-suit. Dette kunne jeg vel ikke tape? Litt skummelt med 7-6-2 flopp. Mer skummelt med 7 på turn. At det ikke kom dame på river overrasket meg ikke veldig. Dette hadde gått fra dårlig start til verre start. Hvis ikke dette snudde fort, så var det farvel til drømmen om finalebord.

Etter denne potten så var jeg litt oppgitt. Men jeg måtte bare skjerpe meg. Mer enn noen gang! Og det gjorde jeg. Jeg spilte mitt absolutt beste spill fram til middagspause etter to timer. Jeg hadde kommet meg opp til 317k uten å spille en stor pott og jeg var kjempefornøyd til tross for at jeg hadde godt under snittstack som da var på 416k. Vi var 16 spillere igjen og det ble ny trekning av bord.

Middagen hadde jeg sammen med Steve Jelniek, Johan Storåkers, William Thorson og Mike McDonald samt journalisten Lina Olofsson. Dette var spillere som alle var regnet som favoritter av oss som var igjen, så det var ikke rart middagsbordet ble kalt "finalebordet" av andre. Vi hadde i alle fall en hyggelig middag med litt for mye pokerprat.

Etter middagen så var det nye bordet klart. Jeg hadde fått et litt slitsomt sete 7. Setet i seg selv er bra, men Mike McDonald i sete 8 er ikke bra. Han rehøyner mye og er veldig aktiv. Til høyre for meg hadde jeg Johan Storåkers, også han veldig kapabel. Richard Kellett satt til høyre for han igjen. Richard er en villbass som også rehøyner mye. Eneste jente i turneringen var også på bordet, Sandra Naujoks fra Tyskland. Hun spilte veldig bra når jeg spilte på bord med henne på slutten av dag 2.

Det ble mye aggressiv spilling på bordet. Jeg satt nå helt uten kort og var nesten bare tilskuer. Litt slitsomt når blindene er høye, for å si det mildt!

Da jeg etter en lang stund fikk K-10 i spar i midtposisjon så lignet dette et monster. Vi spilte på blinder 6k/12k (1k). Jeg høynet til 28k og det var kast rundt til en russer i storeblind. Han gikk all-in med 104k. Her fikk jeg 2 til 1 i odds, men K-10 kan jo være dominert. Etter et par minutters betenkningstid kom jeg fram til at jeg måtte syne. Han viste opp A-J off-suit. Dette er egentlig en bra hånd å møte i denne situasjonen. Men jeg skulle heller ikke nå vinne når pengene var på bordet før flopp. Jeg hadde fortsatt drøye 180k, så det var ingen krise. Men vi skulle om ikke altfor lenge opp på blinder 8k/16k og da trengte jeg snart å få litt flyt.

Det gikk fortsatt veldig tregt, og jeg fikk ikke noen kort. Vi var over på blindenivået 8k/16k (2k) og det begynte å haste litt.

Det var høyning fra tidlig posisjon til 39k og Johan Storåkers synte i neste sete. Jeg så ned på A-K og hadde selvsagt ikke annet å gjøre enn å gå all-in. Det var kast rundt til Johan som tenkte lenge. Veldig lenge tenkte han før han synte. Han viste opp 9-9. Skulle jeg klare å vinne én all-in i dag? Nei! Blankt bord og farvel til en svært ulykkelig Andreas Høivold!

Alt i alt en møkkadag på jobben! Jeg hadde ikke flyt i noen deler av spillet, og jeg var direkte uheldig i flere situasjoner. Jeg spilte stort sett veldig bra, kanskje med unntak av K-10 i spar. Jeg var helt utrolig fokusert og klar for å vinne. Men når man ikke kan vinne i noen all-in situasjoner så blir det helt umulig.

En 13. plass er respektabelt, selvsagt. Men etter 12.-plassen i København så hadde jeg håpet på å gå litt lenger her. Men den gang ei.

Jeg får prøve å trøste meg med at spillet sitter bra om dagen, og at jeg tross alt har hatt noen resultater i det siste. Jeg har fått litt kritikk for at jeg er negativ når jeg ryker ut på gode plasseringer. Til det må jeg bare si: Sorry, jeg kommer ikke til å forandre meg. Jeg blir utrolig skuffet når det går galt. Jeg driver kanskje med gal "idrett" når jeg ikke er fornøyd med "gode plasseringer". Selv tror jeg at det, altså vinnerviljen, er en del av grunnen til at jeg har de resultatene jeg har.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.