Gå til sidens hovedinnhold

Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris for 2021

To journalister får fredsprisen for sin kamp for ytringsfrihet.

Den amerikansk-filippinske journalisten Maria Ressa og den russiske redaktøren Dmitrij Muratov får fredsprisen for sin kamp for ytringsfrihet, kunngjorde nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen fredag.

Muratov er sjefredaktør i avisa Novaya Gazeta. Ressa er grunnlegger av det uavhengige nettstedet Rappler.

- En forutsetning for fred

- Den norske nobelkomiteen har besluttet å tildele Nobels fredspris for 2021 til Maria Ressa og Dmitrij Muratov for dere innsats for vern ytringsfrihet som er en forutsetning for demokrati og vedvarende fred, uttalte komitéleder Berit Reiss-Andersen.

Les også: Har møtt Maria Ressa flere ganger: - Hun er helt enestående

Les også: Jonas Gahr Støre nominerte en av årets Nobels fredspris-vinnere

- Jeg er i sjokk

- Jeg er i sjokk, sier Maria Ressa til TV 2 rett etter kunngjøringen er gjort. Hun forteller at det er emosjonelt å vinne, men at hun er glad på vegne av teamet sitt og hun takker komiteen for å anerkjenne hva de jobber med.

- Myndighetene vil garantert ikke være fornøyde, men demokratiet er under angrep, legger Ressa til.

Tilegner prisen drepte journalister

- Jeg kan ikke ta æren for dette. Det er Novaja Gazetas pris. Den er for dem som døde mens de forsvarte folks rett til å ytre seg fritt, sier Dmitrij Muratov til det russiske nyhetsbyrået Tass.

Han var i 1993 med på å grunnlegge avisen og har siden 1995 vært sjefredaktør.

- Fryktløs beskytter av ytringsfriheten

- Maria Ressa bruker ytringsfriheten til å avdekke maktmisbruk, voldsbruk og økende grad autoritærisme i hennes hjemland Filippinene. I 2012 var hun med på å grunnlegge Rappler som er et digitalt medieselskap for undersøkende journalistikk, som hun fortsatt er leder for. Som journalist og leder for Rappler har hun vist at hun er en fryktløs beskytter av ytringsfriheten, sier Reiss-Andersen.

Rappler har rettet kritisk oppmerksomhet mot regimets kontroversielle og morderiske anti-narkotika-kampanje. Antallet på døde er så høyt at kampanjen ligner på en krig som føres mot landets egen befolkning, sier hun.

- Ressa og Rappler har dokumentert hvordan sosiale medier har blitt misbrukt til å spre falske nyheter, trakassere motstandere og manipulere den offentlige samtalen, sier hun.

Les også: Filippinsk fredsprisvinner: – Jeg er i sjokk

- Dette er svært gledelig

Norsk Redaktørforenings styreleder og generalsekretær gleder seg over at Nobelkomiteen hedrer det viktige arbeidet for fri og uavhengig journalistikk.

- Dette er svært gledelig. Årets fredspris er en anerkjennelse av den betydning journalistikk har for å sikre fred og frihet, sier Eirik Hoff Lysholm.

Han er styreleder i Norsk Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Dagsavisen.

Nobels Fredspris 2021 går altså til Maria Ressa, den filippinske journalisten, ytringsfrihetsforkjemperen og gründeren av nettavisen Rappler og Dmitrij Muratov, den russiske journalisten, grunnleggeren og sjefredaktøren for avisa Novaya Gazeta. Begge har opplevd å ha blitt truet og forfulgt i kampen for pressefrihet og demokrati.

- Behovet for pålitelig informasjon og oppsøkende journalistikk har aldri vært større. Mange journalister risikerer livet for å dokumentere forhold som trenger offentlighetens lys. Uten pressefrihet er alle andre menneskerettigheter i fare, og det gjør samfunnet utrygt for alle. Derfor er denne fredsprisen så viktig, sier Hoff Lysholm, ifølge en pressemelding fra Norsk redaktørforening.

Les også: Presseforbundet om fredsprisen: – En riktig tildeling

- Pressefriheten er under press

- Historien viser oss at en fri presse er en avgjørende faktor for fred, demokrati og frihet. Det er umulig å se for seg et reelt demokrati uten frie medier. I noen tilfeller har den frie journalistikken også bidratt til å motvirke eller avslutte krigshandlinger og også dokumentert krigsforbrytelser. Pressefriheten er under press globalt. Koronakrisen har gjort behovet for uavhengig og kritisk journalistikk enda tydeligere. Samtidig har presset mot journalistikken bare forsterket seg. Det er meget alvorlig, sier Fra Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Geir Hønneland i Den norske Helsingforskomité er lettet over at fredsprisen anerkjenner Novaja Gazeta, den eneste uavhengige avisen i Russland som dekker hele landet og i tillegg er på papir, påpeker han.

- En av de få uavhengige avisene i Russland

- Ved å gi Nobels Fredspris til grunnleggeren av en av de få uavhengige avisene i Russland, forsvarer Nobelkomiteen ytringsfrihet og demokrati, sier han.

Hønneland peker på at i januar 2017 avslørte avisen systematisk tortur av homofile i Tsjetsjenia, noe som skapte internasjonal fordømmelse. Novaja Gazeta ble så i november samme år tildelt Helsingforskomiteens Sakharov Frihetspris 2017 for sin fremragende innsats for å få tortur ut av skyggene og frem til offentlig fordømmelse i Russland.

Hønnesland mener avisen holder fast ved demokratiske verdier og forsvarer det frie ord til tross for et stadig mer autoritært Russland. Det har ført til at flere av journalistene har blitt drept gjennom årene, blant andre Anna Politkovskaja. Andre av avisens medarbeidere har blitt trakassert og truet på livet.

- I går var det 15 år siden Anna Politkovskaja ble brutalt myrdet, og årsdagen for drapet markerte også at drapssaken formelt er foreldet i russisk rett, og de ansvarlige bakmennene er fremdeles ikke stilt til ansvar for dette åpenbart politiske drapet, sier Helsingforskomiteens Russlandsansvarlige Inna Sangadzhieva.

Totalt 329 kandidater var nominert til årets Nobels fredspris. Nobelkomitéleder Berit Reiss-Andersen proklamerte årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo klokken 11.00.

Selve tildelingen skjer vanligvis i Oslo rådhus 10. desember, som er dødsdagen til Alfred Nobel.

I henhold til Alfred Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser». Det er Nobelkomiteens oppgave å tolke hvilke prestasjoner som faller inn under kriteriene som er nedfelt i Nobels testamente.Se Twitter-meldingene fra Nobelstiftelsen

Se noen av reaksjonene på fredspriskunngjøringen:


Dette er fredsprisvinnerne siden 2001

* 2021: Den filippinsk-amerikanske gravejournalisten og gründeren Maria Ressa og den russiske journalisten og sjefredaktør i Novaja Gazeta, Dmitrij Muratov, for innsatsen for ytringsfrihet i Filippinene og Russland.

* 2020: Verdens matvareprogram (WFP), for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

* 2019: Etiopias president Abiy Ahmed, for sin for innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

* 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad, for kampen mot seksualisert vold i krig.

* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.

* 2016: Colombias president Juan Manuel Santos, for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

* 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

* 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

* 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, for sitt omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.

* 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa.

* 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for deres ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid.

* 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, for hans lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.

* 2009: USAs daværende president Barack Obama, for hans ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati.

* 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari, for hans store innsats for å løse internasjonale konflikter.

* 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

* 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank, for arbeidet for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

* 2005: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og byråets leder Mohamed ElBaradei, for arbeidet for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål.

* 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for hennes bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

* 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi, for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden.

* 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling.

* 2001: FN og FNs daværende generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden.

Les også

Her er oddsfavorittene til Nobels fredspris

(Kilde: NTB)