*Nettavisen* Nyheter.

Marianne ber om lov til å feire jul alene

Marianne Forsgren er lei av at det blir satt likhetstegn mellom det å være enslig og det å være ensom. Hun velger selv å feire jul alene, men skulle bare ønske at omgivelsene kunne akseptere det.

Marianne Forsgren er lei av at det blir satt likhetstegn mellom det å være enslig og det å være ensom. Hun velger selv å feire jul alene, men skulle bare ønske at omgivelsene kunne akseptere det. Foto: Tom Melby

– Jeg føler at det ikke er sosialt akseptert i dagens samfunn.

19.12.12 13:40

«Jeg vil ikke ha noe av at du skal være alene på julaften» er en frase Marianne Forsberg har hørt mer enn én gang.

- Jeg må nesten lyve til folk for å slippe å bli invitert bort i jula, sier hun, men understreker at hun vet at invitasjonene kommer i beste mening, sier hun til Avisa Nordland.

Forsgren bor i en leilighet på Mørkved sammen med dachsen Ki-Ki. Julegardinene er oppe, tre av fire adventslys er tent. Innpakkede julegaver ligger klare på kjøkkenbordet. Juletreet er ennå ikke i hus, men tiden nærmer seg.

Enslig majestet
96 prosent har noen å være sammen med på julekvelden, viser stor Aftenposten-undersøkelse. Tre prosent av de spurte i en tilsvarende undersøkelse utført av InFact på oppdrag fra VG skal feire julaften i ensomhet. Det tilsvarer 112.000 nordmenn over 18 år.

Mange opplever ensomheten som svært lite hyggelig. Andre, derimot, gleder seg til en julekveld som enslig, men ikke ensom, majestet.

– Jeg elsker jula og gleder meg til den hvert eneste år. Jeg ønsker imidlertid å feire julaften alene, men føler at det ikke er sosialt akseptert i dagens samfunn, forteller hun.

Forsgren mener fokuset i media i tiden etter 88 år gamle Reidun Synnøve Orest rykket inn en annonse der hun søkte en familie å feire jul sammen med, har vært ensformig og lite nyansert.

– Å være enslig er ikke ensbetydende med å være ensom, men leser man aviser og ser på tv kan det nesten virke sånn, sier hun.

Tradisjonen tro
Forsgren har ikke alltid feiret jul alene. Hun har, som veldig mange andre, gode juletradisjoner med seg fra barndommen. Men etter at foreldrene døde, har hun stort sett valgt å feire alene, med Ki-Ki som godt selskap.

– Det er slett ikke hver dag jeg ordner meg middag, men akkurat på julaften lager jeg pinnekjøtt med alt tilbehør fra bunnen av, sier hun.

Etter middag synger Sølvguttene jula inn, før det er klart for å finne ut hva som skjuler seg under gavepapiret.

– Jeg gleder meg til å gjøre akkurat det jeg vil, akkurat når jeg vil, kunne ha på meg nøyaktig det jeg føler for og spise når jeg vil.

Julehysteri
Forsgren unngår bevisst handelssentrum i førjulstiden for å slippe å bli bombardert med inntrykk av hva alle andre mener hennes jul skal være.

– Jeg tror alt det stresset bare forsterker følelsen av ensomhet hos mange. Hvorfor kan vi ikke bry oss om hverandre resten av året også??spør hun.

Hun synes det er supert at familier åpner sine hjem for personer som er ensomme i jula, og har full respekt for de som tør stå fram og si at de er ensomme. Men selv kunne hun aldri tenkt seg å feire jul med totalt fremmede.

– Jeg tror jeg snakker for både enslige og mange andre når jeg sier at terskelen for å sette seg rundt et familiebord på julaften er veldig høy.

Les flere saker i Avisa Nordland.

Settes i bås
Hun reagerer på distriktsleder i Nordland Røde Kors, Geir Knutsons, uttalelser på an.no om at så få ensomme har meldt sin interesse fordi de ikke har lyst til å innrømme at de er ensomme:

– De tar liksom ikke høyde for at en del av oss faktisk setter pris på anledningen til å være alene, og setter alle i samme bås stemplet «ensom».

Selv har hun flere kun kunne dratt til – dersom hun hadde ønsket ­– og en rekke sosiale planer både før og etter selveste julekvelden.

– Men det er kanskje lettere å ta valget å skulle være alene når man vet at man har andre alternativer, avslutter hun.

Tradisjon fra 1800-tallet
Familiejulen er en tradisjon som henger igjen fra 1800-tallet.

Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble den typiske jula feiret sammen med tjenere, kårfolk, naboer, ja – alt som kunne krype og gå. Men på 1850-tallet, som følge av den industrielle revolusjonen, begynte samfunnet å endre deg og juletradisjonene var intet unntak.

Wigdis Jorunn Espeland, amanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap på Universitetet i Bergen (UiB), synes nåtidens hysteri rundt hva jula skal og burde være er en interessant problemstilling.

– Ideen om en jul med «kjernefamilien» stammer fra den tiden man gikk fra å være et stammesamfunn til å bli et klassesamfunn. Den borgerlige klassen ville ikke feire med adelsfolket, og vice versa, forklarer hun.

Tross at dagens skilsmisserate er nesten 50 prosent og det faktum at stadig flere velger å bo alene, tviholder man altså på en tradisjon fra midten av 1800-tallet, hvor man absolutt skal være i lag, ete i lag og sove i lag på julekvelden.

Protest mot fråtsesamfunnet
Før revolusjonstid var adventstid synonymt med fastetid. I dag går man fra julebord til julebord, og mange er drittlei lenge før jula ringes inn. Kulturhistorikeren ser en klar trend vokse fram hos den yngre delen av befolkningen:?

– Stadig flere unge inngår avtaler om å ikke gi hverandre gaver og stiller heller opp på julearrangement for de som ikke har det så greit, i protest mot trenden ellers i samfunnet, forteller hun, og mener man kan se likhetstrekk mellom dette og Forsbergs ønske om å være alene på julaften.

– Å feire «alternativ jul» på den ene eller den andre måten er helt klart en tendens som blir stadig sterkere. Mange vil ha en enkel jul, uten å bli stakkarsliggjort.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.