RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Marianne brakk nakken, men fikk ikke ambulanse

FRA AKTIV TIL UFØR. Før var Marianne Krane ofte å se i turløypene i bodømarka. Nå kan en spasertur til Keiservarden ta flere timer og utløse store smerter. Før fallet holdt hun på å videreutdanne seg. Nå går det mot en uførepensjon for 54-åringen.
FRA AKTIV TIL UFØR. Før var Marianne Krane ofte å se i turløypene i bodømarka. Nå kan en spasertur til Keiservarden ta flere timer og utløse store smerter. Før fallet holdt hun på å videreutdanne seg. Nå går det mot en uførepensjon for 54-åringen. Foto: Tom Melby/Arkivfoto (Avisa Nordland)
Nå er lege og sykehus dømt.

Marianne Krane (54) falt og brakk nakken, men fikk ikke ambulanse. Nå har Fylkesmannen dømt både lege og sykehus for brudd på helselovgivningen, skriver Avisa Nordland.

- Det er tøft å se, svart på hvitt, at jeg faktisk kunne dødd den dagen.

Det er halvannet år siden Marianne Krane (54) falt og slo hodet mot nattbordet sitt.

Dagen etter våknet hun med sterke smerter i nakken:

- Jeg har jobbet i helsevesenet i 30 år og visste at noe var galt, forteller hun.

Fikk ikke ambulanse
Tross sterke smerter, ble ikke Kranes tilstand ansett som alvorlig nok til å rekvirere ambulanse, verken fra hjemmet til legevakta eller fra legevakta til sykehuset.

Hun fikk heller ikke nakkekrage. På sykehuset måtte hun gjennom en stående røntgenundersøkelse der hodet ble beveget for å få best mulig bilder – tross at hensikten var å utelukke brudd.

Det kunne blitt fatalt.

- Da bildene kom tilbake, husker jeg at det plutselig ble veldig alvorlig rundt senga mi. Dødsangsten kom da legen sa «Du har en livsfarlig skade. Hvis du ikke ligger helt i ro nå, kan du dø», forteller Krane.

Dette traumet innhenter henne ennå og har måttet bearbeides med psykologhjelp.

«Fatale konsekvenser»
Nå har Fylkesmannen i Nordland konkludert med at både legevaktlegen og Nordlandssykehuset har opptrådt i strid med helselovgivningen.

Fylkesmannen påpeker i avgjørelsen av tilsynssakene at «Nakkebrudd er en meget alvorlig skade som ubehandlet vil kunne få fatale konsekvenser for pasienten.

Alle som har falt og har vondt i nakken skal undersøkes med tanke på fraktur i halsvirvelsøylen.

Pasienten skal legges flatt, utstyres med stiv nakkekrage straks. Det var ikke faglig forsvarlig at pasienten ble fraktet med egen bil til legevakt og sykehus».

Snudd på hodet
Før ulykken var Krane i full jobb som hjelpepleier, samt at hun holdt på å utdanne seg til sykepleier. Over natta ble livet snudd på hodet. I dag er hun på arbeidsavklaring, men det går mot en uførestatus.

GLAD HUN KLAGDE: Nakkeskadde Marianne Krane er glad for at hun fikk hjelp av datteren, Sorun Krane, til å klage på behandlingen hun fikk på Bodø legevakt og Nordlandssykehuset. Selv om det er tøft å erkjenne hvor nær hun var lammelse eller døden, er hun glad for at sykehuset nå må ta grep for å bedre rutinene. Hun oppfordrer andre til å bruke klageretten sin dersom de føler seg uforsvarlig behandlet av helsevesenet.


- Jeg prøver å være takknemlig for at jeg faktisk lever. Men - livet ble jo ikke slik jeg hadde tenkt og ønsket, innrømmer hun. Hun er imidlertid glad for at det som skjedde har fått konsekvenser for både sykehuset og legevaktlegen.

Legevaktlegen beklager
Legen som tok imot Marianne Krane, erkjenner at han feilvurderte situasjonen.

Legen sier til AN at han beklager hendelsen dypt.

- Jeg erkjenner og beklager å ha gjort en feilvurdering av skadeomfanget i denne saken. Det har sammenheng med at det dreiet seg om en uvanlig presentasjonsform av en sjelden skade, sier han.

Pliktbruddet er ikke ansett som så alvorlig at legen er ilagt formell reaksjon.

- Når det gjelder Fylkesmannens avgjørelse, tar jeg den til etterretning og har ingen innvendinger mot innholdet.

Bodø legevakt ble «frikjent» av Fylkesmannen:

- Jeg er glad for at legevakta som organisasjon er frikjent. Samtidig forstår jeg Fylkesmannens konklusjon overfor legen. I ettertid ser en at ting burde vært gjort annerledes overfor pasienten, sier Raymond Dokmo, legevaktsjef.

Også i Nordlandssykehuset har hendelsen ført til at rutiner er endret:

- På bakgrunn av Fylkesmannen avgjørelse, vil vi gå gjennom alle rutiner knyttet til mottak og diagnostikk av pasienter med spørsmål om brudd i nakken, vurdere endringer og melde tilbake til Fylkesmannen, sier kommunikasjonssjef Randi Angelsen.

Kan unngå reaksjon ved å ta selvkritikk
Om en tilsynssak blir sendt til Statens helsetilsyn for administrativ reaksjon, vurderes fra sak til sak.

Fylkesmannen i Nordland har konkludert med at legevaktlegen som behandlet Marianne Krane, brøt forsvarlighetskravet i helsepersonellovens paragraf 4 da han ikke rekvirerte ambulanse eller sørget for at nakken var immobilisert. Likevel sendes ikke saken til Statens helsetilsyn for vurdering av eventuell reaksjon.

ALVORLIG: Jan-Petter Lea, fylkeslege, sier helsepersonellet tar en tilsynssak svært tungt og svært alvorlig.


Fylkeslege Jan-Petter Lea kan ikke kommentere enkelttilfeller, men forklarer generelt hvordan de vurderer klager på helsepersonell:

- Om saken skal sendes til Statens helsetilsyn i Oslo, vurderes fra sak til sak. Vi vektlegger blant annet om vedkommende har vært involvert i klagesaker før eller om dette var et enkeltstående tilfelle, forteller han.

I redegjørelsen sin til Fylkesmannen, beklager legen at han ikke rekvirerte ambulanse og erkjenner at han ikke oppfattet skadeomfanget.

- At personen tar selvkritikk, kan også være en medvirkende årsak til at saken ikke sendes videre, sier Lea.

Å blir dømt for brudd på helsepersonelloven, oppleves meget tungt for de involverte, understreker han:

- Jeg opplever heller ikke at «straff» er motivet til de som retter klager mot helsepersonell. Som regel ligger det et edruelig ønske bak, om at noe lignende ikke skal skje igjen, legger han til.

Fylkeslegen presiserer at de har lav terskel for å sende saker som vurderes som særs alvorlige, for eksempel på grunn av rusbruk eller psykiatri, til Statens helsetilsyn.

Nær halvparten fra legevakt
45 prosent av tilsynssakene i perioden 2000–2003 gjaldt henvendelser til legevakta.

Det framkommer i rapporten «Læring av feil og klagesaker» gitt ut av Helsetilsynet i 2009. Målet med rapporten er å gi kunnskap om feil i allmennmedisinsk virksomhet, klagebehandling, legers reaksjoner på å begå feil og hvordan klagesituasjonen best kan håndteres.

Utdrag fra rapporten:
- En gjennomgang av tilsynssaker med mer enn 100 hendelsesforløp i perioden 2000-2003, gjaldt 45 prosent henvendelser til legevakt/øyeblikkelig hjelp.

- Fremmedspråklige leger var overrepresentert.

- Gjennomgående var det å ikke erkjenne tilstandens alvorlighet, kjennetegnende på saker som endte med vedtak om advarsel.

- I perioden 2001–2007 er det gitt 170 reaksjoner til allmenn- og legevaktleger for faglig uforsvarlighet.

- 1156 leger svarte slik på om de har blitt klaget på: Nei: 65,6 prosent. Ja: 34,4 prosent. Flere ganger: 11 prosent.

- 95 prosent sier seg enig i at klageordningen er viktig for pasientens rettssikkerhet.

Les flere saker i Avisa Nordland

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere