Av Elin Ørjasæter, førstelektor ved høyskolen Kristiania.

Første gang jeg hørte at Marte Gerhardsen var aktuell som ny utdanningsdirektør i Oslo kommune trodde jeg det var tull. Marte Gerhardsen er kompetent til mange lederjobber, men ikke denne. Hun har lite erfaring fra offentlig sektor og har aldri jobbet med skole og utdanning.

Les mer: Marte Gerhardsen er innstilt som ny utdanningsdirektør i Oslo etter Astrid Søgnen

Det siste utdanningsetaten i Oslo trenger nå en toppleder som ikke kan fagfeltet. Kampene mellom avtroppende direktør Astrid Søgnen og byråd Inga Marte Thorkildsen har ridd etaten som en mare i årevis. Nå gjør Thorkildsen det verst mulige grepet, nemlig å ansette en direktør som ikke har CV for jobben.

Tror Inga Marte Thorkildsen at hvis du er flink til noe, så er du flink til alt? Marte Gerhardsen er utdannet diplomat gjennom UDs aspirantkurs, i tillegg til en Master of Sciense fra London School of Economics med fordypning i internasjonal politikk. Etter ni år i utlandet med flere utenlandsopphold ble hun generalsekretær i Care Norge, en bistandsorganisasjon.

Les også: Reagerer på Gerhardsen-ansettelsen: - Håper ikke det er et gufs fra fortida

Så skjedde det et uventet sidelengs CV-hopp i Gerhardsens liv, ved at hun begynte i DNB. Der var hun først executive trainee, så direktør for callsentrene i to år, med ansvar for 850 medarbeidere.

Deretter gikk Gerhardsen fra DNB til Agenda, den da splitter nye tenketanken som skulle utfordre Civita fra venstre. Ifølge Gerhardsens egen LinkedIn-profil har Agenda nå 24 ansatte og en omsetning på 27 millioner.

Det må være DNB og Agenda Inga Marte Thorkildsen tenker på når hun hevder at Gerhardsen «har ledet store og komplekse fagmiljøer og har gjennomført endringsprosesser». Men ingen av disse jobbene innebærer noe som kan sammenliknes med det utdanningsetaten vil stå overfor. Å bli direktør for callsentrene i DNB er å komme til dekket bord, med en veltrimmet organisasjon, dyktige ledere i linjen under og en mengde støttefunksjoner i stab. Og Agenda er en bitteliten organisasjon der Gerhardsen fikk bygge fra scratch, noe som er mye enklere enn å snu en diger og sliten skute.

Utdanningsetaten i Oslo er nemlig en av landets største offentlige etater med 15 000 ansatte og store og vanskelige oppgaver foran seg. Marte Gerhardsens eneste erfaring med offentlig sektor innenlands er det siste året som leder i for en avdeling i Helsedirektoratet.

Fantes det virkelig ingen kvalifiserte i etaten fra før? Fra pressen vet vi at en rektor og en avdelingsdirektør med tidligere rektorerfaring søkte, uten å nå opp. Denne type prosesser, der åpenbart andre forhold enn kvalifikasjoner har avgjort saken, gjør vel at det blir enda færre kvalifiserte fra etaten som gidder å søke neste gang. De ansatte lærer at faglighet ikke lenger teller.

Det var da også en temmelig uklar stillingsutlysning, svært ordrik men med lite målbare kriterier for kompetanse. Det eneste kravet til erfaring fra fagfeltet var «god kjennskap til oppvekst- og utdanningssektoren». Dersom Gerhardsen fyller kravet her gjør vi det jo alle sammen, ved at vi har gjennomført norsk grunnskole som elever. Kanskje Thorkildsen ba om nettopp en så ordrik og uklar annonse for å kunne ha ryggen fri til å ansette hvem hun ville, uten krav til relevant CV for jobben.

Det spekuleres allerede i at dette er en politisk ansettelse. Det kan godt være. Men det kan også være uttrykk for noe annet: At det å være et medievant såpestykke, en som snakker godt for seg om det meste innen politikk og samfunn og for øvrig er blid og grei, blir ansett for å være gode ledere. Det er kanskje slike snikk-snakkende ledere politikerne trenger, for å slippe å stå til ansvar overfor fotfolket.