Gå til sidens hovedinnhold

Massivt mannefall gjør livet surt for regimet

Det siste angrepet mot det iranske prestestyrets innerste sirkel viser nokså klart at ingen av regimets funksjonærer er trygge.

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Det være seg generaler, forskere eller andre høytstående personer tilknyttet regimet og regimets gjester.

7. august 2020 ble Al Qaidas nestleder Muhammed al-Masri og hans datter Mariam drept i Teherans gater. Hendelsen som beskrives er som tatt rett ut av en spionfilm.

To gjerningsmenn kjørte opp til al-Masris kjøretøy - og avfyrte fem skudd som tok livet av al-Masri og hans datter.

Mannefall

Det skulle gå helt til november før verden fikk høre om hendelsen. Hverken Iran, Al Qaida eller Israel og USA har ennå erkjent saken. Men flere tjenestemenn tilknyttet amerikansk og israelsk etterretningstjeneste har bekreftet operasjonen og dens utfall.

For noen dager siden, cirka tre måneder etter drapet på al-Masri, ble en av de mest sentrale aktørene i den iranske Revolusjonsgarden drept. Denne gangen var det en av mesterhjernene bak Irans atomprogram som er ble utsatt for et vellykket attentat.

Les også: Verden er blitt et litt tryggere sted etter likvideringen av denne mannen

Det er fortsatt nokså uklart hvordan attentat ble gjennomført. Historiene som fortelles i iranske medier peker på flere mulige scenarier. Men alle beskrivelsene peker i retning av et velorganisert og godt planlagt angrep.

Spekulasjoner om hvordan, hvem, hva og hvorfor

Samtidig som mediene i den islamske republikken spekulerer i hvordan angrepet ble gjennomført, har vestlige medier nok med å spekulere i hva som var det egentlige bakenforliggende motivet for angrepet. Enkelte eksperter anser dette som et siste forsøk fra Trump på å gjøre arbeidsforholdene for Biden-administrasjonen svært krevende - og forholdet mellom Iran og USA uopprettelig.

Irans bekymringer og utfordringer er betydelig større enn det mange i vestlige medier ser ut til å forstå, og vil neppe la seg bedre betydelig av nye koster i Det hvite hus.

Svekket regime

I løpet av en periode på under 12 måneder er prestestyret i Teheran, og i særdeleshet den iranske Revolusjonsgarden, påført betydelig skade som har bidratt til å svekke organisasjonen og dens handlingsrom.

2020 startet med at Revolusjonsgardens mesterhjerne for operasjoner i utlandet, Qasem Soleimani, ble drept i Irak. I kjølvannet av attentatet på Soleimani kom en rekke sanksjoner rettet mot selskaper, organisasjoner og individer tilknyttet regimets innerste kjerne.

Les også: Drapet av Soleimani: Den største internasjonale bragden mot Iran

Bombe- og cyberangrep

I løpet av 2020 har iranske mål blitt utsatt for en rekke cyberangrep. Den siste i rekken kom i oktober. Målet for disse angrepene har i stor grad vært regimets institusjoner og militæranlegg.

Sommeren var heller ingen fredelig preiode. Det ble gjennomført et omfattende bombeangrep mot et av atomanleggene i Iran. Israel og USA ble også utpekt som aktørene som sto bak handlingen.

Her kan du lese flere innlegg av Mahmoud Farahmand.

I tillegg til angrep rettet direkte mot Iran, har også Irans allierte i regionen blitt direkte mål. Det gjelder militsene i Irak, Syria, Yemen og Libanon. Det siste angrepet kom for noen uker siden, og var rettet mot Iran-vennlige militser i Syria.

Klarer ikke sikre nøkkelpersonell

Disse hendelsene tegner et bilde av et regime som ikke er i stand til å ivareta sikkerheten til nøkkelpersonell i sikkerhetsapparatet, gjester og allierte.

Dette har allerede begynt å skape uro blant en rekke medlemmer i vokterrådet - samt tidligere ledere for de iranske sikkerhetsstyrkene. Selv godt beskyttede mennesker som Hassan Nasrallah, Hizbollahs leder, har valgte å gå i dekning. Flere medier melder at han er bekymret for at han er neste mål på listen.

Signaleffekten av angrepene er enorm, og det kan nesten ikke anses som noe annet enn en ren maktdemonstrasjon.

Les også: Et endimensjonalt verdensbilde

Fått noe å tenke på

Irans ledelse har fått noe å tenke på. Og landets økonomi tatt i betraktning har de ikke det største handlingsrommet. Ei heller har de klart å bygge opp profiler som Soleimani som kan skape raske resultater ved aktivere nettverket med militser i regionen.

Les også: Propaganda som det eneste ekte er livsfarlig

Det må også legges til at gjennomføringen av de ovenfornevnte operasjoner, uten kilder tett tilknyttet sikkerhetsstyrkene med detaljkjennskap til målene, vil være nær sagt umulig.

Fra venn til fiende

Prestestyret i Teheran har egenhendig i løpet av noen tiår klart å omgjøre Israel fra en venn til en fiende. Landene hadde et tett samarbeid frem til revolusjonen, og selv under krigen med Irak kom Israel til Irans unnsetning mer enn en gang.

Med mektige fiender i utlandet, og mer enn villige aktører innenfor landets grenser, kan det se ut til at regimets evne til å ivareta landets toppledelse og militære ledere er redusert til et ugjenkjennelig nivå.

Ei heller ser det ut til at de klarer å holde allierte og samarbeidspartnere i live.

Kommentarer til denne saken