– Jeg bryr meg ikke. Jeg er ikke redd for å bli knivstukket i morgen.
Torsdag omtalte Nettavisen den iranske forfatteren Lily Bandehys femte bok, «Kvinner i Islam». Boklanseringen skjedde på Nasjonalbiblioteket den 5. oktober, men i motsetning til bokbad flest stilte politiet med patruljebil og to betjenter for å passe på at ingen uvedkommende forstyrret arrangementet.
Fredag får Nettavisen tatt en prat med Bandehy, som tidligere har skrevet flere islamkritiske kommentarer i Nettavisen.
Les også: At «Yasmin» ikke er religiøs var et problem for taxisjåføren: - Han kastet tingene våre ut av bilen
Hun er glad for omtalen Shabana Rehman ga boken hennes. Rehman skriver blant annet at boken er «et sentralt og unikt bidrag for å forstå hvorfor og hvordan kvinner, deres personligheter, autonomi og menneskelighet sakte men sikkert ble fjernet fra offentligheten».
Bandehy sier at reaksjonene har strømmet på etter Rehmans kommentar:
– Det er bare masse positivt så langt, både på melding og telefon, sier Bandehy.
At det var politibeskyttelse på boklanseringen hennes, føles både godt og vondt:
– Det viser at noe har gått galt. Integreringspolitikken de siste 30 årene har ikke fungert. Man må finne nye veier, sier Bandehy.
Hva hun mener er løsningen på integreringen kan du lese lengre ned i saken.
– Det er trist at man i 2021 må ha politi til stede for å lansere en faktabasert dokumentar. Boken er ikke mobbing eller et forsøk på å krenke noen, sier Bandehy til Nettavisen, men legger til:
– Det gir meg likevel håp at den norske stat, gjennom politiets tilstedeværelse, bryr seg om ytringsfriheten, og beskytter min ytringsfrihet, sier hun.
– De følger med
Komiker og forfatter Rehman skrev torsdag at det burde ikke overraske noen at det er nødvendig med politibeskyttelse under en boklansering i Norge, når klimaet har blitt som det har blitt, også internasjonalt:
– Det er jo ikke bra, men når det først er slik, så synes jeg at politiet tok det veldig seriøst, sier Rehman, som også skrøt av politiet i sin kommentar.
– De var både synlige, men diskret til stede, sier Rehman.
Det er ikke første gang Shabana har deltatt på arrangementer hvor det har vært politibeskyttelse, som for eksempel under karikatur-utstillingen i Drammen etter terrorangrepet på Charlie Hebdo, og under et arrangement som Født Fri arrangerte sammen med LIM der Charlie Hebdo-journalist Zineb el Rhazouid, Fleming Rose, den dansksyriske politikeren Naser Khader, jurist Anine Kierulf og imam Tawhidi deltok.
– Men det er ikke noe jeg er bortskjemt med, sier Rehman med en liten latter.
Les også: Taliban: Mannlige forelesere kan stå bak gardin
– Men jeg har inntrykk av at når det er veldig frittalende arrangementer rundt religion så følger politiet med, sier hun.
Ikke redd for å bli knivstukket
Bandehy forteller at det er vanlig for eks-muslimer å si fra til politiet i forkant av slike arrangementer, og at politiet deretter tar en vurdering på om man må ha politibeskyttelse eller ikke.
Både Rehman og Bandehy forteller til Nettavisen at det maks kunne være 100 deltakere til stede. Alle måtte registrere seg med navn og nummer på forhånd.
– Jeg tror de som var i salen følte seg trygge, sier Bandehy.
Les også: Da Iran slapp ulven inn i fjøset
Hun omtaler boken som «testamentet sitt til alle folk som bryr seg om ytringsfrihet», uansett om de bor i Norge, Midtøsten eller USA. Hun er stolt og uredd etter lanseringen:
– Jeg er 72 år og barna mine er store, så jeg bryr meg ikke. Jeg er ikke redd for å bli knivstukket i morgen, sier hun til Nettavisen, og legger til:
– Hvis min død kan åpne øyne og avsløre islamistens ansikt tar jeg imot døden med glede. Hvis min død kan bidra til mer ytringsfrihet for individet tar jeg imot døden med et smil. Det er ikke viktig hvor lenge jeg lever, det er viktig at mitt liv eller død kan påvirker andre liv på en positiv måte.
Taxi-kultur
For noen dager siden omtalte Nettavisen «Yasmin», den iranske kvinnen som ble kastet ut av en taxi etter at hun sa til sjåføren at hun ikke var interessert i religion.
Det får Bandehy til å tenke på en episode etter den første boken hennes kom ut, i 2003:
– Plutselig stopper sjåføren bilen og sier 'Jeg kjenner deg. Hvorfor er du imot hijab? Kona min går med hijab.'
Hun forteller at hun har en fast taktikk i taxien, hvis hun blir spurt om hun er muslim:
– Jeg svarer ikke. Jeg sier bare at jeg ikke ønsker å snakke.
Les også: Tre av fire trossamfunn kan miste statsstøtten ved regjeringsskifte
Religion i veien
Bandehy reagerer sterkt på denne måten å føre «small talk» på:
– Jeg synes ikke det er greit at de tillater seg å spørre en kvinne som sitter som passasjer i drosjen hvilken religion de har, sier forfatteren, og forsøker å sette det hele i et større perspektiv:
– Det viser at integreringen ikke har fungert. Folk har flyttet seg geografisk, men mentaliteten – klankulturen og kontrollkulturen – er der fremdeles.
– I stedet for multikulturalisme så blir det parallellsamfunn. Det er ikke integrering, sier Bandehy.
Hun mener også at innvandringsdebatten har sporet fullstendig av, fra begge sider.
– Det er ikke debatt lengre, det er mobbing og sjikane. Vi trenger argumentasjon. Folk lukker ørene og åpner munnen, sier hun.
Selv mener hun at det er religion som står i veien for et godt og sterkt fellesskap:
– Det som er veldig, veldig viktig er at både media, politikere og samfunnet generelt er nøytrale og sekulære.
Les også: Voldsoffer mistet jobben: Nå tar saken en ny vending
Forfatteren sier at all støtte til religion er bortkastede penger, enten det er religiøse samfunn, kristne bedehus, islamske moskéer eller jødiske synagoger, og at dette kunne vært mye bedre anvendte penger.
Hun tror at de som leser boken hennes kommer til å sitte igjen med en ordentlig forståelse av hva islam og islamisme er.
– Sosialantropologer, akademikere, venstresiden, høyresiden … de har ingen virkelighetsforståelse eller kjenner ikke historien bak koranske vers, sier Bandehy.
Forfatteren sier at de koranske tekstene stadig tolkes i nåtid, men at man er nødt til å forstå konteksten og tiden de er skrevet i. Hun forstår heller ikke hvor kvinnene har blitt av i islamsk litteratur. Dette nevner også Rehman i sin omtale av boken:
– Mørket som ble lagt over kvinnen i offentligheten, er et mørke som har frarøvet kvinner i en hel trosretning et bilde av hvem de er som hele mennesker, skriver Rehman.
Kontroversielt
Selv i dag merker Bandehy at innholdet i bøkene hennes av mange oppfattes som kontroversielt:
– Folk skriver på Facebook at jeg må låses inne, og aldri slippes ut igjen. Folk sier at nå er det på tide å få henne til å tie, men jeg er ikke redd. Jeg har gjort jobben min. Denne boken er testamentet mitt, sier Bandehy, og legger til:
– Vi kan ikke la vold kneble våre ytringer, sier den iranske forfatteren.
Hun forsøkte seks forlag før publiseringen av boken. To forlag sa nei etter at de fikk innholdsfortegnelsen. To forlag tok imot manuset, men sa nei, uten å gi noen begrunnelse. Ett forlag sa nei uten å ha lest manuset, mens ett forlag gjorde det samme, og lurte på hvorfor hun var imot hijab.
Bandehy sier til Nettavisen at hun ikke kunne moderere seg vekk fra sannheten.
– Da åpner man ingen dører. Hva hjelper det om jeg skriver noe som får alle til å si 'Åh, så hyggelig!'? spør Bandehy.
Les også: Anker dom mot IS-kvinne: - For mild straff
Forlagstrøbbel
I sin kommentar torsdag skrev Rehman følgende om boklanseringen:
«Ingen fra Kolofon Forlag møtte opp, selv om det var avtalt.
Hvorfor? Det må de selv svare på.»
Bandehy forklarer det slik:
– Alt var greit frem til klokken 14-15 dagen før, da fikk jeg beskjed om at den som skulle møte opp var syk, sier hun til Nettavisen, og legger til at hun aldri fikk høre noen unnskyldning fra forlaget for at de ikke dukket opp.
Forlagssjef Widar Løw Trondsen sier til Nettavisen at dette var en boklansering Bandehy selv sto bak, siden det var en selvpublisering, men at de hjalp henne med en del praktiske ting. Selv var han bortreist, noe som bekreftes av Bandehy.
Forlaget fikk vite et par dager før lanseringen at det kom til å være politibeskyttelse til stede på biblioteket, men Trondsen avviser på direkte spørsmål fra Nettavisen at dette hadde noe som helst å si:
– Nei, det hadde ikke noe med det å gjøre. Vi skulle vært der. Hadde det ikke vært for sykdommen, så hadde vi vært der.
Navn på døren
Nettavisen har tatt kontakt med Oslo-politiet for å få svar på hva tanken bak politibeskyttelse ved boklanseringen var, og hvilke miljøer man fryktet:
– Politiet har tilstedeværelse ved mange ulike arrangementer eller tiltak knyttet til personer i løpet av et år, skriver leder for Felles enhet for operativ tjeneste, Johan Fredriksen, i en epost.
– Alle tiltak blir vurdert ihht enhver tid gjeldende trusselvurderinger som foreligger. Vi kan ikke gå inn på hvilke sikkerhetstiltak vi iverksetter ved de enkelte arrangementer eller rundt personer, avslutter Fredriksen.
Bandehy har levd med trusler helt siden hun kom til Norge og begynte å skrive om islam og innvandring. Men en viktig endring har skjedd i det siste. Hun forteller til Nettavisen at hun nå har fått navnet sitt på døren.
– Ja, det har jeg nå. Jeg har gjort jobben min, testamentet mitt er ferdig, ler Bandehy.