Gå til sidens hovedinnhold

MDG-byråden lovet å plante 100.000 trær - har plantet 696: - Ikke bekymret

Nå inviteres Oslos befolkning til å være med på en plantedugnad.

Da det rødgrønne byrådet i Oslo ble gjenvalgt for en ny periode for to år siden, gikk de høyt ut med et hårete mål og lovet at de skulle plante 100.000 trær i byen.

- Vi ønsker å sette i gang en storstilt dugnad for å plante 100.000 trær innen 2030, sa byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG), til Nettavisen.

Men hvor mange trær er plantet i løpet av de to første årene? Nettavisen har sjekket med Oslo kommunes prosjektleder for den massive treplantingen.

Og tallene viser at det så langt er plantet ganske få trær:

- Vi satte oss mål om 1000 trær første vekstsesong, og til og med oktober har vi plantet 696 trær, forteller Hanne Johnsrud, som er prosjektleder for prosjektet Oslotrær.

En vekstsesong regnes som den perioden i året der middeltemperaturen er over 5°C, og er rett og slett den perioden av året der de fleste planter kan være i vekst.

Video: Se MDG-byrådens løfte om 100.000 trær:

- Prosesser som tar tid

Men selv om de er milevis unna målet, og det er er titusenvis av trær igjen å plante, er Johnsrud optimist.

- Vi dobler antallet til 2000 neste år, 5000 tredje året og så begynner vi å få opp tallene på 10.000 i året - og da nærmer vi oss de store tallene, påpeker hun.

Se oversikt over hvilke trær som er plantet lenger ned.

Midtveis i tiårsperioden, fra 2024 og de neste årene, er planen plante mer enn 10.000 trær i året.

- For å komme dit må vi sørge for at det er trær tilgjengelig i planteskolene, og at vi har avtaler om større innkjøp av trær på plass. Så det er prosesser som tar tid, men det er helt nødvendig for at vi skal kunne ha trær som vi kan sette i bakken, sier Johnsrud om prosjektet, som koordineres av ByKuben, Oslos senter for byøkologi.

- Så selv om det bare er plantet 700 trær så langt, er du ikke bekymret for at dere ikke skal klare å plante 100.000 trær?

- Nei, det er vi ikke bekymret for, sier hun.

For i tillegg til de kommunale trærne, skal innbyggere og utbyggere inviteres med på en storstilt dugnad for å plante trær rundt om i byen - trær som også skal telles med.

Les også: MDG-Bergs nye trær koster over 300.000 kroner stykket: – Galskap

- Trær i huet og hjertet

Neste år skal Oslotrær bidra med å plante halvparten av de 2000 trærne som er målet, mens kommunale byggeprosjekter, utbyggere og private skal stå for resten. Året etter reduseres andelen for prosjektet til 40 prosent av 5000 trær, og deretter økes altså tallene fram mot 2030.

Trærne skal plantes over hele byen, og det jobbes nå med å finne ut hvor det skal plantes. Det vil bli plantet i gater, ved skoler, i nye byggeprosjekter og private hager.

- Vi må prøve å få plantet trær først og fremst i huet og hjertet på folk, så det ikke forsvinner. Så det er kanskje vel så mye et kommunikasjonsprosjekt. 100.000-tallet er et fellesprosjekt, og det er et veldig lite tall når alle er med, mener hun.

- Så du tror det blir flere enn 100.000 trær?

- Ja, det får vi da håpe, sier Johnsrud med et smil.

Les også: Ny trefelling skaper reaksjoner: 48 trær må vike for MDG-byrådens sykkelplaner

- Derfor må vi plante

- Hvorfor er det viktig å plante alle disse trærne?

- Det er fordi vi ønsker at Oslo skal ha et kronetak også i fremtiden, og være den grønne byen. Gjennom å plante trær får vi muligheten til å påvirke den verden som våre etterkommere, barn og barnebarn og våre fremtidige innbyggere, skal bo i, sier Johnsrud.

Hun viser dessuten til at trærne er en relativt billig samfunnskritisk infrastruktur: De fanger opp og håndterer regnvann, renser jord og motvirker jordskred, filtrerer luft og fanger svevestøv og bidrar til skygge og skjerming mot vind og støy.

- Så det er ikke bare snakk om estetikk her?

- Nei, det er overhodet ikke bare estetikk. Selv om estetikk er en viktig del av det, med de store, flotte bytrærne, sier hun, og samtidig legger til:

- Flere av trærne i byen ble plantet tidlig på 1900-tallet, men bymiljøet er hardt for mange, ikke minst for trerøttene. Så hvis vi fortsatt skal ha trær i byen, så må det plantes. Det er ikke noe som kommer av seg selv.

Les også: Slik vil MDG endre bilpolitikken i Norge: - Det haster fordi vi ligger bak skjemaet

- Trives overhodet ikke

Johnsrud forteller at de i starten av prosjektet tester ut veldig mye.

- Vi vil ikke stå for en prosess der vi ikke planter ting som kan leve, så derfor er det viktig. I tillegg er det nå en kjempeviktig diskusjon om hvilke trær som skal plantes. Spesielt i naturnære områder er det viktig med hjemmehørende planter, sier hun.

Samtidig må de ta hensyn de som har allergi, og være forsiktig med hvor det plantes bjørk og or.

- Dessuten er det mange av de vanlige skogstrærne som overhodet ikke trives i bymiljøene, så da må man finne noe annet, påpeker Johnsrud.

- Et fantastisk løft

Totalt har byrådet satt av sju millioner kroner til planting av trær i neste års budsjett. Fem av millionene går til prosjektet Oslotrær, og to av millionene til planlegging og planting av trær ved omsorgsboliger.

- Det er et fantastisk løft for mange av uteområdene. I sånne prosjekter er det gjerne større trær vi snakker om, store trær som tåler ganske røffe byomgivelser. Det kan også være frukttrær som beboerne kan få glede av, sier hun.

I tillegg kommer kostnadene til vanning og skjøtsel av trærne på toppen av det hele.

Vet ikke totalprisen

Da løftet om 100.000 trær ble presentert i 2019, kunne ikke MDG-byråden svare på hva totalkostnaden ville bli.

- Nå er det meningen at den treplantingen skal være en stor dugnad, og så er det veldig forskjell på hva det koster å plante trær. Det er dyrere å plante i en sentrumsgate enn andre steder, så prisen på dette er det ikke mulig å anslå, sa Marcussen til Nettavisen den gangen.

Totalprisen har heller ikke prosjektlederen noen svar på nå:

- Nei, det har vi ikke. Det ble tidlig gjort noen anslag på hvor mye det vil koste dersom vi skal plante sånn som vi planter i dag, men vi har sagt at det er ikke det som kanskje gir oss så mye. Gatetrærne vil være dyre, mens parktrær er ikke like dyre. Trær i skolegårder skal være store, og blir dyre, mens 100-meterskogene vi også skal plante, med masse små trær, vil være mer kostnadseffektivt, sier hun.

Hun viser samtidig til planen er å gi ungdom jobb med planting, stell av trær - samt kartlegging hvor i nærmiljøet det kan bli flere trær.

- Så det er umulig å sette en totalpris på dette slik dere ser det nå?

- Ja, det vil jeg si. Det vi selvfølgelig kan begynne å regne på etter de første årene, er hva slags type trær vi snakker om og hva de koster, sier Johnsrud.

- Planter ikke bare trær

Byrådet har i tillegg satt av fem millioner kroner neste år til planting av nye trær i Bygdøy Allé, som ikke styres av prosjektet Oslotrær.

- Bygdøy Allé er et gateprosjekt, og replanting der. Man snakker ofte om hvorfor det er så dyrt å plante trær i gater, men du planter jo ikke bare trær, du fjerner gategrunn og ombygger gategrunnen, sier Johnsrud.

På grunn av vanskelige forhold under bakken, med mye kabler og rør i grunnen, blir ofte gateplantingen både teknisk komplisert og kostbar.

Laserskanning fra fly

I dag er det anslått at det er mellom 700.000 og 1,2 millioner trær i Oslo. Men man vet ikke eksakt antallet, så derfor er det også startet en kartlegging av trærne.

- Det første vi gjør er å få alle trærne i kartet, for trær som ikke er i et kart de forsvinner veldig fort, sier Johnsrud.

«Vi skal kartlegge, telle og registrere trærne i Oslo, både de som står her i dag og de som plantes. I 2021 skanner vi hele byen med laserskanning fra fly. I 2022 vil data om alle trærne i Oslo bli tilgjengelig, og vi lanserer et verktøy der alle kan registrere trærne de planter», står det om prosjektet på kommunens nettsider.

Det står videre at prosjektet skal bidra til at trær får en større plass i kommunens arbeid med byutvikling og byggeprosjekter fra start, i kartgrunnlag, utredninger og rutiner.

Les mer om prosjektet her (ekstern lenke)

- Døde gressplener

Men at trær engasjerer, er det ingen tvil om. Det siste året har særlig MDG satt sinnene i kok fordi det har blitt hogget gamle trær for å gi plass til sykkelfelt.

Det forstår Johnsrud veldig godt:

- Oslo-folk elsker jo bytræne sine. Under pandemien tror jeg mange av oss har fått øye for hva de trærne gjør. Vi kommer oss ikke alltid ut i Marka, men det å kunne se et tre fra vinduet er kanskje vel så viktig som å se Holmenkollbakken, sier hun.

Johnsrud kommer samtidig med en klar oppfordring til byens befolkning.

- Vi må slutte å ha døde gressplener rundt om i byen, og så må prosjektet bidra til at også store og små grunneiere i Oslo får kunnskap om hvilke trær som egner seg hvor. Vi ser at mange trær forsvinner når hus skifter eiere, og plutselig er de bare i veien - men det tar voldsomt lang tid å få tilbake de verdiene trærne gir, påpeker hun.

Marcussen: - Er godt i gang

MDG-byråd Hanna Marcussen, sier hun er fornøyd med tresatsingen, selv om de ennå ikke har nådd 1000 trær.

- Tresatsingen er godt i gang, og jeg ser frem til at titusenvis av nye trær skal plantes i Oslo i årene som kommer, både av privatpersoner, av utbyggere i nye prosjekter og av kommunen selv, sier Marcussen til Nettavisen.

- I år har vi for eksempel plantet 145 trær i Vestre Parkdrag på Ensjø, og det er et godt eksempel på hvor fint det blir når vi satser på trær i byutviklingen. Sammen skal vi skape en grønnere by, med mange flotte trær som vil være til glede og nytte for både folk, insekter og dyr, sier hun.