Inntil nylig lå alt til rette for at Sverige og Finland skulle få sine Nato-søknader hastebehandlet, og dermed tas opp som nye medlemmer av alliansen relativt raskt og smertefritt. Natos toppfolk i Brussel har trolig gjort sonderinger i forkant av den formelle søknadsprosessen, og fått forsikringer om at samtlige 30 medlemsland ville godkjenne og ratifisere søknadene til Sverige og Finland.
Men så kom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på banen, og sa at landet motsetter seg svensk og finsk medlemskap.
Det pågår nå hektisk, diplomatisk aktivitet på flere hold for å overbevise Tyrkia om å akseptere de to medlemskandidatene.
Les også: MDG mener USA-avtale må utsettes i lys av mulig Nato-utvidelse
Etterlyser debatt
MDGs utenrikspolitiske talsperson, Carl Johansen, etterlyser nå en debatt om Tyrkias fremtidige rolle som Nato-medlem. Johansen mener Tyrkia ikke oppfyller Atlanterhavspaktens kriterier om å fremme demokrati, individets friheter og rettsstatlige prinsipper.
- Vi må se på hvilke land det er hensiktsmessig å ha med i en forsvarsallianse som skal styre etter en forpliktelse om å fremme rettsstaten og ytringsfriheten. Tyrkia oppfyller ikke disse kriteriene. Dette er et land som stadig beveger seg i en mer autoritært retning. Når Tyrkia går i retning av å bli et fullblods diktatur, bør Nato diskutere Tyrkias fremtidige medlemskap, sier Johansen til Nettavisen.
Les også: Nato-krangel i Debatten skaper kraftige reaksjoner
Johansen viser til Tyrkias massiv undertrykkelse og fengsling av politiske motstandere, forfattere og journalister, samt landets krigføring mot kurderne både i Syria og Irak.
- Det som er utgangspunkt for denne debatten, er at Tyrkia prøver å fremme sine egne interesser ved å blokkere to av våre demokratiske og fredelige naboland fra å bli Nato-medlemmer. De prøver også å påvirke innenrikspolitiske forhold i Sverige og Finland ved å kneble kritikere av Erdogan-regimet, sier han.
Tyrkia er det eneste av Natos 30 medlemsland som motsetter seg finsk og svensk medlemskap. Den tyrkiske regjeringen krever at Sverige utleverer et 30-talls personer til Tyrkia, som angivelig er tilknyttet den kurdiske gruppen PKK og Gülen-bevegelsen. Flere personer på listen er svenske statsborgere.
Tyrkia krever også at både Finland og Sverige tar avstand fra kurdiske bevegelser, som Erdogan-regjeringen anser for å være terrororganisasjoner, samt at de to skandinaviske landene opphever sanksjoner om våpen-embargo overfor Tyrkia.
Les også: Grunnen vakler under Tyrkias sterke mann
- Slik kan Tyrkia kastes ut av Nato
Atlanterhavspakten har ingen eksklusjonsparagraf, men MDG sier internasjonal rett kan anvendes dersom en eventuell ekskludering skulle bli aktuelt i framtiden.
- Hvis man ønsker å ha en prosess som innebærer ekskludering, så finnes det internasjonal rett som legger en presedens for det. Wien-konvensjonens traktatrett slår fast at et land kan ekskluderes fra en internasjonal organisasjon hvis landet bryter med vesentlige prinsipper i avtalen, sier Johansen.
- Men lar dette seg gjøre i praksis?
- Wien-konvensjonen er internasjonal akseptert folkerett. Det er den mekanismen man eventuelt har hvis man skal ekskludere et land man ikke lenger ønsker å ha i alliansen. Men så er det et spørsmål om det er realpolitisk mulig. Diskusjonen bør starte med hva slags forsvarsallianse Nato skal være og hvilke felles verdier alliansen skal være tuftet på, sier han.
MDG får støtte fra professor Geir Ulfstein ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo. Han mener at det er vel verdt å vurdere om Wien-konvensjonen kan anvendes til å utestenge Tyrkia fra Nato.
- Det er riktig at Wien-konvensjonen har en sånn bestemmelse. Wien-konvensjonens traktatrett krever et vesentlig mislighold fra en stats side hvis det skal være grunnlag for å si opp en avtale. NATO-pakten bygger på at organisasjonen er et samarbeid mellom demokratiske land som støtter menneskerettighetene. Det er god grunn til å stille spørsmål om Tyrkia oppfyller disse betingelsene, sier Ulfstein til Nettavisen.
Les også: Tyrkia lover økt økonomisk støtte til palestinerne
- Går veldig stille i dørene
Tyrkia har Nato-alliansens nest største stående hær etter USA med snaut 500.000 soldater, og har dermed den største hæren blant europeiske Nato-land. I tillegg er landets beliggenhet svært strategisk viktig for forsvarsalliansen.
- Dette understreker poenget mitt om at Nato må ta denne debatten. Tyrkia har kunnet utvikle seg i en stadig mer autoritær retning nettopp fordi de er et mektig Nato-land. Dette er stikk i strid med Nato-pakten og stikk i strid med verdens interesser. Det kan ikke bli noen sovepute for Nato og Europa at Tyrkia er et strategisk viktig land. Både regjeringen, opposisjonen og Nato-landene for øvrig går veldig stille i dørene når det gjelder Tyrkia generelt, sier Johansen.