Gå til sidens hovedinnhold

MDG taper terreng på målingene: - Vi ser elementer av en tålegrense

Valgforskere mener MDG faller litt gjennom. - Her bommer de totalt, svarer MDGs partisekretær.

Nettavisen har den siste uken skrevet om krisetallene for flere av de borgerlige partiene på meningsmålingene, sju måneder før det avgjørende stortingsvalget.

Både Fremskrittspartiet, KrF og Venstre sliter med å holde på eller å skaffe nye velgere, og de to sistnevnte partiene ligger er under sperregrensen på fire prosent.

Men også Miljøpartiet de Grønne (MDG) på rødgrønn side taper terreng, og har vært under sperregrensen i flere målinger i det siste. En grense som vil bli helt avgjørende i stortingsvalget, fordi det betyr viktige utjevningsmandater for et parti på Stortinget.

- MDG har ligget litt bedre an enn Venstre og KrF, men det har vært en del målinger i det siste der de har vært under sperregrensen også, sier valgforsker og professor Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.

Se MDGs oppslutning det siste året lenger ned.

Les også: MDG raser mot Senterpartiet: - Spikeren i kisten

- Ikke mottakelige

MDG har hatt et gjennomsnittlig resultat på 4,7 prosent på medienes meningsmålinger de siste 12 månedene, ifølge nettstedet pollofpolls. Siden i fjor sommer har de imidlertid hatt en synkende trend på målingene.

I januar hadde partiet sin dårligste måling på 1,8 prosent, som ble utført av Ispos for Dagbladet. Også på målingene til TV 2, NRK/Aftenposten, VG, Vårt Land og Dagsavisen/Fri Fagbevegelse havnet MDG under sperregrensen. Gjennomsnittet på målingene i januar var 4 prosent. I februar er gjennomsittet så langt 4,5 prosent.

Resultatene står i kontrast til målingene rett før koronaviruset slo til for fult i Norge i mars i fjor, da MDG lå mellom 5 og 7 prosent på de fleste målingene.

Fokus på partienes dårlige målinger:

Frp: Krisetall for Siv Jensen: - Klarer ikke å mobilisere sine egne velgere engang
KrF: Valgekspert om KrFs store problem: - Det er ikke mange velgere å hente
Venstre: Krisetall for Venstre: - Det kan de i hvert fall ikke skylde på

- Velger det sikre

Aardal mener det er flere grunner til at MDG går tilbake.

- Slik fokuset er nå, så er det veldig konsentrert rundt arbeidsledighet og hvordan man skal få økonomien i gang. Det å kjøre veldig hardt på klimaspørsmålet, er det kanskje ikke den samme mottakeligheten for nå som det var i valget i 2017, sier Aardal, som sammen med valgforsker Johannes Bergh analyserte stortingsvalget i 2017, og hvilke saker som fikk betydning for velgernes endelige valg.

Les MDGs tilsvar til saken lenger ned.

Infografikk: MDGs utvikling på Nettavisens Partibarometer

- Det blir jo ofte at i krisetider så går man for det sikre. Sånn sett kan det ha litt med tidene å gjøre også, at det ikke har vært så lett for MDG å få fram klimabudskapet på samme måte som det var tidligere, sier han.

I stortingsvalget i 2017 fikk MDG 3,2 prosent av stemmene, og det er særlig de yngre velgerne som tiltrekkes av partiet. Ifølge bakgrunnstallene til Nettavisens januarmåling fra Sentio, har partiet flest velgere i aldersgruppen under 30 år.

- Er en del motstand

Aardal trekker også fram folks tålegrense for de inngripende miljøtiltakene.

- Vi ser at det er en del motstand og misnøye med en del av de tiltakene for særlig trafikk og parkering, som MDG og byrådet i Oslo står for. Det er jo veldig inngripende tiltak for den enkelte borger, og det er litt interessant. For det er et felt som det er forsket veldig lite på, og som er vanskelig å forske på, hvor tålegrensen går for den enkelte borger når det gjelder slike inngrep, sier han.

Valgforskeren viser til bompengeopprøret i 2019, hvor det ifølge ham «tok fullstendig fyr», som ga Folkeaksjonen nei til mer bompenger en boost i kommunevalget.

- Det var ikke det at folk ikke var vant med bomringer, det hadde jo vært lenge. Folk hadde godtatt å betale bompenger for nye veier, men på et eller annet tidspunkt der var det tydelig at man kom over en tålegrense på det og som gjorde at opprøret fikk veldig mye oppmerksomhet, sier han, og påpeker:

- Og du skal ikke se bort fra at det samme kan gjelde klima. Vi ser elementer av det, for eksempel innad i Senterpartiet, med sakene om Vedums dieselbil.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum gikk nemlig hardt ut mot Oslo-byrådet som vil ha fossilfrie soner i hovedstaden, og skrøt av sin egen dieselbil.

- Tråkker over det

Aardal understreker at dersom folks tålegrense blir nådd i enkelte saker, kan det få stor betydning for partienes oppslutning.

- Man skal ikke se bort fra at der er det også noen terskler, hvis man tråkker over det eller om det blir mye oppmerksomhet om det i mediene, kan det føre til ganske store endringer i styrkeforholdet mellom partiene, sier han.

I noen av målingene har også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vært avhengig av å ha med seg enten MDG eller Rødt for å få flertall på Stortinget, og MDG kan dermed havne i en unik vippeposisjon etter valget om det slår til.

- MDG har nå klargjort at de vil støtte en rødgrønn regjering. Men det er jo ikke så mange andre som vil ha dem med, og særlig ikke Senterpartiet?

- Det har blitt en spenning på rødgrønn side her, særlig med MDG. Arbeiderpartiets svake utvikling i det siste er jo også noe som gjør at hele dette feltet er ganske åpent fram mot valget. Man skal være veldig sikker på å spå et sikkert utfall, sier Aardal, og legger til:

- Vi vet jo at det er ganske mange velgere, rundt 40 prosent som bestemmer seg for hva de skal stemme i løpet av valgkampen. Det kan også være i den siste perioden fra sommeren og fram til valget i september. Da kan det skje endringer, sier han.

- Faller litt gjennom

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, mener MDG havner litt i skyggen under koronapandemien.

- MDG sliter også med den situasjonen vi er i, at alt handler om pandemien. De er jo et ensaksparti, som har klima og miljø som den desidert viktigste saken. Og når det ikke er den viktigste saken i offentlig debatt, så faller de litt gjennom og klarer ikke å mobilisere, sier Bergh til Nettavisen.

I forrige uke havnet imidlertid klima på dagsorden, da Senterpartiet ble utfordret av blant annet MDG etter at det ble kjent at et flertall i partiets valgkomité vil vrake prinsippet om at «forurenser skal betale».

Les mer her: MDG raser mot Senterpartiet: - Spikeren i kisten

- En sånn debatt kan være positivt for MDG, for da får de markert seg godt i debatter. Så hvis det blir flere slike saker fram mot valget, så kan nok det være en vinnersak for partiet, sier Bergh.

MDG: - Bommer totalt

MDGs partisekretær, Torkil Vederhus, bare fnyser av analysene til valgforskerne.

- Jeg har kjempesans for valgforskerne Aardal og Bergh, men her bommer de totalt. Aardal glemmer at MDGs tydelige standpunkt i bompengedebatten bidro til et historisk godt valg for MDG over hele landet i 2019, sier Vederhus til Nettavisen.

Han viser også til at MDG har ligget over sperregrensen lenge.

- Begge to lar enkeltmålinger framfor gjennomsnittet fortelle historiene. Faktum er at vi aldri har ligget bedre an i februar i et valgår noen gang, og har ligget over sperregrensen på gjennomsnittet av målingene siden april 2019 - altså i snart to år, sier han, og samtidig påpeker:

- Vi har aldri hatt et sterkere parti, bedre toppkandidater eller flere medlemmer enn nå. Historien viser at vi mobiliserer og vokser på målingene når valgkampen starter. Spesielt de unge velgerne blir ekstra mobilisert sammenlignet med mellomvalgsår.

- Klimaengasjementet øker

MDGs partisekretær er dessuten uenig i at klimasaken ikke blir viktig i valgkampen.

- Klimaengasjementet øker fortsatt. På tross av koronakrisen pekte flertallet av velgerne i høst på klimasaken som den viktigste saken i det kommende stortingsvalget, og vi vet at flertallet av folk er villige til å gjøre endringer i eget liv for å være med på å løse klimakrisen. Bare MDG er garantisten for en politikk som setter klima og miljø aller først. Nå handler alt om å nå fram til velgerne og be om tillit i en historisk viktig valgkamp, sier Vederhus, og legger optimistisk til:

- Kort sagt, vi er i valgkampform, vi er i vekst, og vi er i rute for å nå målet om historiske 7 prosent ved valget.

- Tilbake til Gerhardsen

Som Aardal påpeker Bergh at det er mye som fortsatt kan skje fram mot valget.

- Det er for tidlig å konkludere, for det er mye som kan skje i politikken i løpet av kort tid. Men den borgerlige siden har oddsene mot seg, det er jo ganske klart. De ligger dårlig an på målingene, og historien forteller oss også at det å bli valgt for tredje gang, det er ikke noe som skjer særlig ofte i norsk politikk. Vi må tilbake til Gerhardsens tid for å finne eksempler på det, sier Bergh.

Einar Gerhardsen (Ap) var statsminister for fire regjeringer i ulike perioder fra 1945 til 1965. I nyere tid er det ingen norsk statsminister som har sittet i tre perioder etter hverandre.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant