Det anerkjente akademiske tidsskriftet The Lancet kom forrige uke med sin årlige rapport om helse- og klimaendringer. Rapporten heter «Kode rød for en sunn fremtid».

– Fargen rød er ikke varm nok for å beskrive denne rapporten, sier professor i tropemedisin ved universitetet Stanford, Michele Barry.

Les også: Klimaforskning belønnes med nobelprisen i fysikk

«Skal man innfri målene i Parisavtalen og unngå katastrofale nivåer av global oppvarming, må utslippene halveres innen ti år. Med dagens tempo vil det ta mer enn 150 år for energisystemet å dekarbonisere», står det i rapporten.

Videre heter det at land har ulik tilnærming til hvor mye de skal gjøre for å bekjempe klimaendringer, samtidig som at helseeffekten av klimaendringer slår ut ulikt i forskjellige land, uavhengig av hva de gjør for klima nasjonalt.

Det verdens land har forpliktet seg til å kutte den dag i dag, er utilstrekkelig for å nå målene i Paris-avtalen. Slik det ser ut nå vil vi få en temperaturøkning på mellom 2 og 4 grader i snitt globalt innen dette århundret er omme, skriver forskerne i rapporten.

Klima-helsekrise

I rapporten kommer det frem at helseproblemer knyttet til klimaendringer blir verre. De har man fulgt med på 44 ulike helseindikatorer som er knyttet til klimaendringer. Eksempelvis folk som blir overopphetet, får infeksjonssykdommer og eller blir utsatt for sult.

Disse nevnte helseutfordringene er tett knyttet opp mot klimaendringene, og ifølge rapporten vil de øke i omfang rundt om i verden i tiden som kommer.

– De økende temperaturene har konsekvenser, sier professor i miljøhelse ved Universitetet i Washington, Kristie Ebi til Global News.

I rapporten slås det fast at sårbare befolkningsgrupper, som eldre og barn, var mer utsatt for ekstremvarme i fjor enn tidligere. For personer over 65 år har forskerne kommet frem til at det var tre milliarder flere «personer per dag» i snitt, som ble utsatt for ekstremvarme, sammenlignet med snittet som har vært gjeldende i perioden 1986 til 2005.

– Jeg har sett ambulansepersonell som hadde forslåtte knær fordi de hadde tatt hånd om så mange som hadde falt om på bakken med heteslag. Jeg så også alt for mange pasienter dø av av overoppheting, sier Jeremy Hess, som er en av forskerne som har bidratt til å skrive rapporten.

Les også: Er du fortsatt skeptisk? Nå er forskerne 99,9 prosent enige

Personer som befinner seg i områder der klimasensitive sykdommer kan blomstre øker også.

– Størrelsen på kystområder der det er varmt nok til at Vibrio-bakterien trives, har økt. Dette gjelder blant annet for kysten til de baltiske landene, den nordøstlige kysten- og den nordvestlige stillehavskysten til USA.

Les også: FN: Flere lands planer vil ødelegge klimamål

Jordbruket hardt rammet

– Arbeidere i jordbruket i land som ligger lavt på Human Development Index (HDI), er blant de som rammes hardest av å bli eksponert for ekstreme temperaturer. I 2020 gikk halvparten av 295 milliarder mulige arbeidstimer tapt på grunn av varme. Tapet av disse arbeidstimene kan få knusende økonomiske konsekvenser for de allerede sårbare arbeiderne.

79 prosent av arbeidstimene som ble tapt på grunn av ekstremvarme var i land som ligger lavt på HDI.

Ifølge funnene forskerne bak rapporten har gjort, tar ikke land nok høyde for helsekonsekvensene deres befolkning står overfor.

I 2020 hadde 104 av 166 land som er undersøkt, ikke et godt nok rammeverk for å takle fremtidige helsekriser. Da snakker man om pandemier og andre klimarelaterte helsekriser.

Bare 18 av 33 land med lav HDI-score kunne vise til at de hadde et medium-nivå på rammeverket til helsevesenet for å takle en kritisk helsesituasjon.

«Med en verden som står foran en uunngåelig temperaturøkning, selv ut ifra de mest ambisiøse klimaplanene, må man også få opp tempoet på hvordan man tilpasser seg dette. Hvis ikke – kan man ikke sikre god helse for folk over hele verden, som er sårbare for klimaendringer.»

Les også: Kongens trontale: Farlige klimaendringer er vår tids største utfordring

Konklusjon: Gjøres for lite

Slik forskerne bak rapporten ser det, ser verden ut til å være lammet av en global helsekrise, noe som igjen har ført til en svekkelse av fremgangen man har gjort for å sikre folks helse i sammenheng med klimaendringene.

At 2020 var et av de varmeste årene som er målt noensinne (sammen med 2016), resulterte i ekstremt mange flere helsepasienter med overoppheting. Det påvirket også den emosjonelle og fysiske tilstanden til befolkninger rundt om i verden, sies det i The Lancet-rapporten.

– De høye temperaturene og endringene i værmønstre har også ledet til hyppigere ekstremvær og større skogbrannfare. Det har ført til at flere år med fremgang på mat- og vannsikkerhetsfeltet står i fare i mange deler av verden.

«Rapporten fremlegger beviser som støtter opp under hvor mye det haster med å gjøre endringer, men også muligheten ved en slik overgang. Ingen personer er trygge før alle er trygge», avsluttes rapportens konklusjon med.