RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mektige, brutale kloner

Sist oppdatert:
”Brute Force” har før lansering blant annet blitt kalt en Halo-killer og vært en våt drøm for Xbox-fans. Nå er spillet kommer til Norge, og her er dommen.

Hvis dette spillet er noe å gå etter, vil menneskets fysiske form ha nådd et kritisk nivå rundt år 2340. Da er nemlig førstegangstjenesten avskaffet og soldatene utelukkende kloner. Mennesker har ligget til grunn for kreasjonene, men nå sitter disse antakeligvis i leilighetene sine høyt oppe over bakken og slapper av. Det skulle ikke forundre meg mye om klonenes krigshandlinger også er blitt tv-underholdning. Midt oppi de (antakeligvis) slappe menneskene og klonete krigerne finnes det en bitte liten konflikt som truer alt og alle. Konføderasjonen oppdager faresignalene tidlig, og alles skjebne er avhengig av fire soldater. En hardbarket kriger, en gretten dinosaur og to litt kranglete kvinnfolk. Ville du satt din lit til disse? Ikke jeg heller.

”Brute Force” er et oppdragsbasert lagskytespill med mye action og litt tenking. Hvis du forestiller deg en blanding av det klassiske ”Tomb Raider” og ”Halo” er du nesten der. Spillet har førstnevnte sin synsvinkel (kameraet er altså satt bak personen) og sistnevntes actionnivå. Men siden dette er et lagspill, vil du ikke komme veldig langt om du bare tar Tex (som er den stereotypiske, skyteglade gærning), løper inn og skyter alt som finnes. Riktignok kan det gå, men resultatet vil være bedre om du først finner et sted hvor snikskytteren (Flint heter hun) kan stå. Så når hun har ryddet opp det hun kan, sender man Hawk inn for å sjekke forholdene. Hun kan gjør seg usynlig og egner seg derfor perfekt til litt spionering. Når damene har gjort sitt, er det fritt frem for de to actionfrelste guttene som ikke er fornøyde før den siste fienden har falt.

Under spillets gang har du full kontroll over dine lagmedlemmer, og selv om de innimellom er mer ufokusert enn den mest hyperaktive treåringen du kan tenke deg, klarer de å følge ordre relativt godt. Kommandoer blir gitt ved at du først presser styrekrysset i en retning. Da dukker en meny opp hvor man kan velge hvilke figurer som skal motta hvilke ordre. Disse er av det enkle slaget, så du er alltid sikker på hva som skjer. Å bytte figur går også uten problemer. Nederst på skjermen har man et lite hjelpemiddel som viser hodene til de ulike figurene. Hver av disse har sin egen retning, og for å bytte trykker man enkelt og greit styrekrysset i en av retningene. Disse holder seg konstante gjennom hele spillet, så etterhvert vil den lille hodefremviseren være overflødig. At bytte av figur går fort er viktig, siden hver av de fire lagmedlemmene har sin egen spesialitet som ofte kan snu en kampsituasjon. For eksempel kan Tex skyte med to våpen på en gang mens Hawk blir tilnærmet usynlig.

Holdbarheten og underholdningsverdien til ”Brute Force” er det ingenting å si på, men begge kunne vært bedre. Enspillerkampanjen er lang, utfordrende og morsom. Men innimellom blir spillet litt ensformig, en del av oppdragene ligner litt for mye på hverandre. Det ødelegger ikke moroa i noen stor grad, men legger en liten demper på en ellers stor opplevelse. Spillet er både artig og vanedannende, hvis du investerer i ”Brute Force” kommer det til å stjele mang en lang sommerkveld. Enspillerdelen kan også spilles sammen med opptil tre kamerater i co-op, noe denne tittelen egner seg perfekt for. Det gir en helt spesiell følelse å spille fire stykker samtidig og alle roper ut ordre til hverandre. Har man tilgang på ”System Link”-kabelen kan en dele det opp slik at det er to stykker på hver skjerm. Man kan også spille ”deatmatch” eller ”squad deathmatch”, enten på en maskin eller over linkkabelen. Da øker antall venner som kan bli med til sju. Underlig nok støtter ikke ”Brute Force” Live, dette spillet hadde egnet seg perfekt til tjenesten og en slik mulighet ville gitt den allerede gode holdbarheten en stor dytt oppover.

«Brute Force» inneholder ingen store feil, verken tekniske eller andre. AI`en til motstanderne dine er som oftest god, de finner ofte på relativt intelligente ting som å gjemme seg eller kaste granater. Det eneste jeg vil sette fingeren på, i tillegg til atspillet kan bli litt ensformig, er «Brute Force» sin veldige etteraping av ”Halo”. Våpensystemet og kontrollen er så å si den samme, mens enkelte av brettene inneholder mye av det som gjorde Halo sine så bra. Hadde utviklerne gått for en førstepersonssynsvinkel, ville kommentaren ”Halo 1.5” kunne bli brukt om enkelte baner og sekvenser.

Teknisk er dette et veldig imponerende spill som virkelig viser hvilken grafisk styrke denne maskinen innehar. De ulike planeten man besøker er vakkert gjenskapt, samtidig som animasjonene for det meste er silkemyke. En god del effekter er også lagt inn, for eksempel er bruken av forskjellige lys strålende. Lydmessig klarer også spillet seg veldig bra, i tillegg til å støtte Dolby Digital er musikken god og stemmene passende. De står i stil til de ulike figurene, noe som også kan sies om dialogen. Tex har en god del tørre vitser på lager mens Brutus (den andre slåsskjempen) er mest opptatt av å ta rotta på reptiler som har forlatt klanen hans.

Alt i alt er dette en veldig god tittel som trygt kan anbefales til alle actiontørste Xbox-eiere. Riktignok når det ikke helt opp til ”Halo”, men når det er så gøy som det er, spiller ikke det noen stor rolle. Noen feil finnes, for eksempel kan spillet bli litt for likt den gamle klassikeren og noen av oppdragene er litt ensformige. At ”Brute Force” ikke støtter spilling på Live ødelegger også muligheten til å få toppkarakteren, men ingen av feilen kan ødelegge femmeren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere