– Vi er i utgangspunktet skeptisk til hele den norske prismodellen, men dette er et skritt i riktig retning, mener seniorrådgiver i Konkurransetilsynet Katrine Tvedt Lavik.
Til Nettavisen sier hun at forslaget til nytt prissystem for legemidler i Norge kan kutte de årlige kostnadene et sted mellom 15 og 100 millioner kroner.
– Det er penger som folketrygden kan bruke på andre ting istedenfor, sier Lavik.
Dyrt i Norge
LES MER: Svenske forskere med varsko om gravide og vanlig smertestillende
Når en ny medisin utvikles og godkjennes for salg i Norge får produsenten patent på medisinen og dermed monopol på salg i flere år. Vanligvis varer en patent i 20 år. Til Nettavisen sier Lavik i konkurransetilsynet at dette er viktig for at legemiddelprodusentene skal være sikret at de tjener penger på arbeidet som ligger bak å utvikle en ny medisin.
Når patenttiden er ferdig og det kommer konkurrerende legemidler på markedet har staten en ordning som gjør at prisen på legemiddelet umiddelbart kuttes med 35 prosent. Etter et halvt år kuttes prisen med 81 prosent av originalprisen for legemidler som selger for over 100 millioner kroner i året. For legemidler som selger for mindre enn 100 millioner kroner kuttes prisen med 59 prosent. Prissammenligninger i Skandinavia viser at prisen på legemidler som nylig har fått konkurranse er høyere i Norge enn i Sverige og Danmark.
LES MER: Dette venter for Bent Høies arvtaker: – Krevende å komme inn
– Forslaget fra Legemiddelverket går ut på at man dropper kuttet på 35 prosent og går rett til priskuttet på 81 eller 59 prosent, sier Lavik.
Det å avvikle første trinnprissats vil derfor bidra til at de norske prisene raskere kommer ned på et lavere prisnivå sammenlignet med dagens situasjon.
Vil skrote ordningen
Helst skulle Lavik og Konkurransetilsynet skrotet hele trinnprismodellen og heller hatt en mer markedsstyrt prismodell som i Sverige. Ifølge Konkurransetilsynet er legemidler som har vært over ti år i trinnprisordningen 40 prosent høyere i Norge enn i Sverige. De danske prisene for legemidler som har vært over ti år i trinnprisordningen er høyere enn de norske.
LES MER: Salget av denne tok av i 2020 og ga Espen Nakstad en betydelig aksjeformue
– Vi mener det burde vurderes andre alternativer til trinnprismodellen fordi det kan føre til at prisene på enkelte legemidler blir høyere enn dersom det hadde vært en mer markedsbasert modell. Tilsynet mener også at et nordisk samarbeid om felles merking av generiske legemidler kunne gitt de nordiske landene sterkere forhandlingsmakt overfor legemiddelprodusentene, noe som kunne gitt forbrukere over hele Skandinavia lavere legemiddelpriser, sier Kathrine Tvedt Lavik til Nettavisen.
Vil videreføre
Helga Festøy er enhetsleder i Legemiddelverket, hun skriver i en e-post til Nettavisen at det er gjort en vurdering av dagens ordning. Der ble det ikke funnet noe som tilsier at dagens ordning medfører et vesentlig høyere prisnivå i Norge enn i våre naboland. Hun sier at trinnprisordningen foreslås videreført, men med noen justeringer.
– Dersom trinnprisordningen skal endres eller avvikles, vil det kreve forskriftsendring. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som vil vedta endringene, skriver Festøy.
Ifølge Festøy viser gjennomgangen av dagens ordning at prisnivået for trinnprislegemidler etter ti år i ordningen er noe høyere sammenlignet med prisnivået i Sverige og Danmark. Det anbefales en større grad av revurdering av prisnivået for virkestoff som har inngått i ordningen over lengre tid.