Siden år 2000 har milliardinvesteringer blitt brukt på å gi det norske forsvaret en overhaling. Her er noen eksempler på hva forsvarsmilliardene har gått til:

  • Fridtjof Nansen-klassen (fem fregatter). Prislapp: 18,9 milliarder kroner.
  • P-9A Poseidon (fem maritime patruljefly). Prislapp: 11,2 milliarder kroner
  • F-35 (52 kampfly) Prislapp: 90,2 milliarder kroner
  • 212CD (seks ubåter) Prislapp: 45 milliarder kroner
  • K9 (24 artilleriskyts) Prislapp: 3,2 milliarder kroner
  • Leopard 2A7/ K2 Black Panther (84 stridsvogner) Prislapp:19,3 milliarder kroner
  • NH90 (14 helikoptre). Prislapp: 5,7 milliarder kroner

I grove trekk har det blitt brukt store summer på større, avanserte militære farkoster. Men gjør dette at Norges forsvar er skodd for dagens sikkerhetssituasjon – og dekker Forsvaret behovene som kreves for å sikre norsk suverenitet?

Mener Norge ikke må gå i samme felle igjen

Én som mener at vi har lagt ut på helt feil kurs er offiser i Hæren, Sebastian Langvad. Slik han ser det, planlegger Forsvaret å gå i den samme fellen som man gjorde da tyskerne invaderte Norge i 1940. I en kommentar hos Filter Nyheter skriver han at «Forsvaret investerer i det fienden er best tjent med».

Til Nettavisen sier Langvad at tyskerne under andre verdenskrig benyttet seg av militære styrker formet for å vinne større, åpne slag da de invaderte Norge i 1940.

– Det norske Forsvaret var også utdannet og innrettet for slike åpne slag, men langt mindre kompetente enn tyskerne, sier han til Nettavisen.

Har ikke tatt lærdom av nyere konflikter

Det er ingen hemmelighet hvordan det endte i 1940. Innen kort tid hadde tyskerne full kontroll over store deler av Norge – foruten enkelte områder i Nord-Norge.

Langvad mener man nå bør forsøke å ta lærdom av konfliktene som har vært de senere år og videreføre de aspektene som har vist seg suksessfulle – som for eksempel i Ukraina og Afghanistan.

– Slik Forsvaret nå er utstyrt og øvelsene utformet legger vi i stedet opp til å møte fienden til direkte konfrontasjon. I møte med en stormaktsmotstander med beviselig preferanse for å benytte store mengder tung ildkraft innebærer dette en uakseptabel risiko for at viktige deler av norsk militærmakt blir ødelagt i tidlig fase av en krig. Da vil vi være tilbake til situasjonen der vi må improvisere og bygge opp motstand fra dårlige forutsetninger, eventuelt være helt prisgitt det allierte vil eller har kapasitet til å avse, sier Langvad.

Må utnytte hjemmebanefordelen

Han mener det må gjøres mye innenfor materiellanskaffelser, treningsdesign og utdanningsfokus, slik at man i god tid er forberedt om noe skulle skje – og som gjør at vi er bedre stilt enn den improviserte motstandskampen som fant sted under andre verdenskrig.

– Generelt handler det om utstyr, avdelinger og planer som gjør det svært vanskelig for fienden å finne og slå ut våre enheter. Våre styrker skal så rette angrep mot fiendens sårbare mål og unngå de største konsentrasjonene av deres kampstyrker, sier Langvad.

Avslutningsvis sier hæroffiseren at det er en enorm fordel å sloss på hjemmebane, men at dagens forsvarskonsept bare i begrenset grad utnytter dette.

Forsvarssjefen tror droner er fremtiden

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lest kommentaren til Langvad og ønsker debatten velkommen. Han sier til Nettavisen at han har fått signaler fra forsvarsministeren om at han i løpet av juni måned skal få oppdraget om å gi et fagmilitært råd som skal leveres i 2023. Kristoffersen sier at slike debatter vil være helt vesentlig for å gi et best mulig råd.

– Også ser vi at krigen i Ukraina, og det jeg har sett så langt – uten å dra konklusjoner for tidlig – er at mange av de tingene som jeg og den forrige forsvarssjefen ba om som prioritet; som luftvern og langtrekkende presisjonsild, er akkurat de samme tingene som Ukraina ber om nå, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen mener at Forsvaret ikke må kaste om kursen fullstendig, men at man må se på utnyttelse av teknologi.

– Droner har opplagt fått en viktig rolle, og det er noe vi har snakket om lenge, men større droner som kan gjøre enda mer enn de små overvåkningsdronene vi har i dag.

Det er ikke bare i luften fremtiden for det norske forsvaret kan se annerledes ut. Også til vanns tror mener Kristoffersen man må se på hva man skal gjøre i fremtiden.

– Vi må se på hvordan den fremtidige overflatestrukturen i sjøforsvaret skal være. Vi skal drifte fregattene i mange år til, men på et eller annet tidspunkt skal dette byttes ut.

– En problemstilling alle forsvarssjefer står i

– Jeg tror det er en problemstilling alle forsvarssjefer står i; når kvitter du deg med gamle typer plattformer og når går du over til ny teknologi, som kanskje ikke er helt modent ennå? sier han.

Forsvarssjefen eksemplifiserer ved å trekke frem Norges aller største forsvarsinvestering gjennom tidene, de 52 kampflyene F35.

– Hvis man tenker på hva situasjonen er når de skal erstattes igjen så vil det mest sannsynlig, tror jeg, være av førerløse fly. Men den teknologien er ikke moden ennå, derfor må vi fly med piloter fortsatt, sier han.

– Nye muligheter for å løse militære oppdrag annerledes

Sjef for Sjøforsvaret, Rune Andersen sier til Nettavisen at han ikke har lest kommentaren, så han vil ikke svare direkte på den. Men, også han ønsker debatt om fremtidens forsvar velkommen.

– Det er en veldig stor teknologisk utvikling, ikke bare i forsvarsindustrien, men vi er inne i en digital revolusjon. Det åpner seg nye muligheter for å løse militære oppdrag annerledes i de ti årene vi har foran oss, så jeg synes det er spennende med slike debatter, sier Andersen til Nettavisen.

Sjøforsvarsjefen sier man de neste årene må ta stilling til hvordan sjøforsvaret skal se ut fra 2030-tallet og utover.

– Da vil vi ønske å være både nytenkende og fremtidsrettet i hvordan vi anskaffer nye kapasiteter. Både med å ta i bruk de mulighetene som åpner seg teknologisk, men også ta høyde for hvordan dette skal driftes, vedlikeholdes og utdannes gjennom levetiden. Vi ser for oss en del modeller nå, som vi kommer til å jobbe med, hvor kanskje det fremtidige sjøforsvaret ser litt annerledes ut enn det gjør i dag, sier han.

Billigere båter kan være fremtiden

Vedlikehold av spesialiserte båter er dyrt og krever spesiell kompetanse. Sjøforsvarssjefen tror at fremtiden ligger i å i større grad benytte seg av sivil fartøyteknologi.

– Sivile standarder gjør det også mulig å bruke maritim industri mer effektivt til vedlikehold i levetiden, noe som gjør det rimeligere å kjøpe selve båten, sier han.

En annen ting Andersen tror det vil bli mer av i fremtiden, er tettere samarbeid med allierte land om kjøp av utstyr og farkoster. Det vil gjøre at man er flere som kan samarbeide om hvordan man skal vedlikeholde, utvikle og benytte utstyret.

– Det andre sporet er en enda tettere integrasjon med nære allierte – slik at vi har mindre særnorske enheter og flere fellesprosjekter med andre. Det gjør vi nå med de fremtidige ubåtene. Vi kjøper identiske ubåter med Tyskland. Det åpner muligheten for å dele på utvikling, utdanning, taktikkutvikling i hele levetiden, forklarer han.