*Nettavisen* Nyheter.

Mener Gjedrem bommet med renten

Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo mener sentralbanksjef Svein Gjedrem bommet med renten i fjor.

02.10.08 15:08

Kredittilsynets sjef Bjørn Skogstad Aamo presenterte i dag en gjennomgang av norske bankers utlån til næringseiendom.

NA24 – din næringslivsavis

I foredraget snakket Aamo mye om makroøkonomiske forhold, og overfor NA24 presiserer kredittilsynsdirektøren at han mener sentralbanksjef Svein Gjedrem bommet med renten i fjor.

- Renten var for lav
- Renten burde vært satt høyere i fjor da det var en veldig utlånsvekst. Men jeg synes rentesettingen i år har vært godt tilpasset utfordringene vi ser. Det er åpenbart at vi nå står foran en ny situasjon, da må man vurdere å sette ned renten. Jeg har ikke sagt at den skal ned, men at dette er noe Norges Bank må vurdere, sier Aamo.

Må vurdere rentekutt
Sjefen for Kredittilsynet vil ikke betegne dagens situasjon for bankene som dramatisk, selv om han i foredraget fremholdt at hvis rentepåslagene i internbankmarkedet holder seg så høyt som i dag, må Norges Bank vurdere å sette ned renten.

- Her er det spørsmål om denne aktuelle likviditetssituasjonen, som de fleste håper skal bedre seg. Hvis ikke den bedrer seg nok, så må Norges Bank vurdere å sette ned renten. Men det vil de jo gjøre på sine kommende rentemøter. Da snakker vi et kvart prosentpoeng av gangen, sier Aamo.

Betydelige avvik
I foredraget la Aamo vekt på at undersøkelsen som Kredittilsynet gjennomførte viste at utlånspraksisen til bankene i stor grad er etterspørselsstyrt.

Og da etterspørselen etter lån økte kraftig i 2006 og 2007, var toleransen for å avvike interne retningslinjer betydelig i bankene, mener Aamo.

Ett eksempel er manglende etterlevelse av krav til egenkapital fra bankenes side.

Bankkrisen
Det var nettopp misligholdte lån i næringseiendom som var en avgjørende faktor da de norske bankene gikk utfor stupet i bankkrisen i 1990 til 1993. I forkant av krisen hadde bankene økt sine utlån til næringseiendom betydelig. I 1988 var det en vekst på 40 prosent, ifølge Kredittilsynet.

Bare i 1991 hadde forretningsbankene tap på 13 % av lån til næringseiendom, og for eksempel Kreditkassen tapte i årene 1990-1993 42 % av sine utlån til næringseiendom og tapene sto for 36% av bankens samlede tap i disse årene.

DnB tapte 28 % av sine utlån til næringseiendom de samme år og tapene sto for 18 % av samlede tap.

For ivrige
Oversikten fra Kredittilsynet viser at de 11 største bankene i Norge hadde 284 milliarder kroner i utlån til næringen eiendomsdrift. Veksten i 2006 var på formidable 25,6 prosent, og i 2007 på 21,9 prosent.

- Retningslinjene til bankene var bra. Men de var i 2007 litt for ivrige etter å låne ut. Så har vi sett at de i første halvår i år har vært mer opptatt av å følge retningslinjene og strammet inn. Nå ser vi vel i høst også innstramminger hos bankene som i praksis går ut lenger enn tidligere retningslinjer, fremholder Aamo overfor NA24.

Strammer inn
Aamo mener tilstanden til bankene ikke er spesielt dramatisk.

- I utgangspunktet har norske banker en god stilling. Både når det gjelder soliditet og likviditet. Bankene økte sine utlån mye til næringseiendom i 2006 og 2007. Derfor gjennomførte vi et grundig tematilsyn i 11 banker og finansforetak tidlig i vår. Og der var konklusjonen at porteføljene var av god kvalitet. Men det er klart at det ligger en viss risiko knyttet til at verdien av eiendommene nå antakelig er på vei ned. I første halvår falt verdiene med over 10 prosent, påpeker Aamo.

- Du peker på likheter med den forrige bankkrisen, blant annet den kraftige utlånsveksten. Frykter du vi kommer dit igjen?

- Bankene har mye bedre rutiner og større kompetanse i dag, og derfor tror jeg det er gode muligheter å unngå en ny krise, sier Aamo, som påpeker at dette også avhenger av at man benytter handlefriheten i penge- og finanspolitikken til å unngå et langvarig økonomisk tilbakeslag.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag