Siden Russlands president, Vladimir Putin startet sin angrepskrig mot Ukraina har det blitt gjentatt gang på gang fra russisk hold, at styresmaktene i Ukraina er nazister og at Russland ser på det som sin oppgave å «avnazifisere» landet.
En rekke forskere og eksperter har avvist de russiske påstandene om at det er noe som helst hold i dette, og de sier at det ikke er noen flere nynazister i Ukraina enn andre land for øvrig.
Russland ser likevel ut til å holde fast ved definisjonen og påstanden, selv om den har vist seg å ikke holde vann.
Les også: Putin med nye uttalelser: - Det samme som en krigserklæring
Putin dyrker Russland stormaktshistorie
Noe av grunnen til det, tror forfatter John Færseth skyldes Putins hang etter å dyrke Russland og Sovjetunionen historie som en betydelig stormakt, og assosiasjonene begrepet har for russere.
– Putins regime har brukt mye eldre russisk historie og symbolikk for å bygge opp under seg selv. Mye er hentet fra Tsar-Russland, men også fra Sovjetunionen, sier forfatteren og eksemplifiserer med at den sovjetiske nasjonalsangen har blitt hentet fram igjen, men med ny tekst, sier Færseth til Nettavisen.
Forfatteren er utdannet medieviter og har skrevet flere bøker om Russland, Ukraina og konspirasjonsteorier.
– Det inkluderer også sovjetiske høytidsdager – som seiersdagen 9. mai, sier han og forklarer at Sovjetunionen var en tid da Russland var på sitt største og mektigste, og at mange eldre russere husker det som en tid med sosial trygghet.
Færseth poengterer at man den dag i dag feirer 9. mai i Russland, altså dagen da seieren over nazi-Tyskland var et faktum i 1945.
– Det er en av de viktigste høytidsdagene i Russland akkurat som det var i Sovjetunionen. Den har blitt veldig viktig for Putin-regimet, sier forfatteren.
Les også: Skal ha satt en dato for seier: - Har store utfordringer
– Nazistene var dem som hadde angrepet Sovjetunionen
Men hva har denne russiske dyrkelsen av Russlands tidligere historie som stormakt, med hvordan russerne ser på nazismebegrepet?Færseth tror det kan ha noe å gjøre med hvordan Sovjet i etterkant av krigen, tolket seieren.
– Når man snakker om nazisme tenker man i vesten gjerne på folkemordet på jøder og andre etnisiteter eller på totalitarisme. Hvis temaet er krigen i militær forstand, snakker vi ofte om «tyskerne». I Sovjetunionen var nazistene derimot først og fremst dem som hadde angrepet Sovjetunionen. Og på den måten kunne man også stemple fiendene i vest som nazistenes etterfølgere. Seieren over Tyskland var det man var mest stolt over, sier forfatteren.
– Under Putin har Russland tatt opp igjen de store markeringene av seieren over nazi-Tyskland. Men man har nærmest skrevet ut av historien at Sovjetunionen bestod av flere republikker og nasjonaliteter enn Russland, og at ukrainere, hviterussere og andre gjorde en vel så stor innsats. Man har gjort det til en russisk kamp og en russisk seier, sier han.
– Har ikke bearbeidet sin fortid
Historiker og Russland-kjenner, Johannes Due Enstad har skrevet bok om russere i Sovjet under naziokkupasjon, og interesserer seg for russisk samtidshistorie. Han sier at det er litt andre assosiasjoner som kommer i spill når nazisme er oppe i en russisk kontekst, på grunn av hvordan Russlands egne autoritære arv har blitt forvaltet i ettertiden.
– Antidemokratiske elementer ved nazismen, i sovjetisk og russisk forståelse, er elementer som har blitt litt borte, sier Enstad til Nettavisen.
Enstad sier at at den russiske forståelsen av nazismen også tar opp i seg ondskap, men at det som handler om politisk styringsform og ensretting av samfunnet er mindre fremtredende.
– Russland har sin stalinistiske fortid, som de ikke har bearbeidet og tatt et oppgjør med på samme måte som man gjorde i Tyskland med nazismen for eksempel.
I 2008 stod russiske styrker utenfor hovedstaden: - Vi vet at vi er neste land på Putins liste
– Vekker andre assosiasjoner
I forkant av at Putin gikk til angrepskrig mot Ukraina, var denazifisering av ordene han brukte for å rettferdiggjøre «den spesielle militæroperasjonen», som Putin selv kaller det. Færseth tror ordbruken kanskje gir en annen klangbunn i Russland enn det gjør andre steder.
– Jeg tror Putins ord om denazifisering også må leses ut fra assosiasjonene folk der har, som er at nazister betyr fiender av Russland selv om han nok også sikter til at det finnes høyreekstremister i Ukraina selv om de er ganske marginale.
Han sier at han tror at Russland, når de påstår at Ukraina er fullt av nazister, så er det en måte å si at det er fullt av folk som er fiendtlige til Russland.
– Putin har jo fremstilt Ukraina som en trussel mot Russland, som må fjernes. Nazismebegrepet vekker andre assosiasjoner i Russland enn i vesten. Det har med å gjøre hvordan man snakket om det og hvordan det ble brukt. I vesten knytter vi det gjerne til totalitarisme og til jødeutryddelsene, sier han.
– Begrenset forståelse av nazisme som fenomen
Også Enstad tror nazisme- og avnazifiseringsbegrepet vekker andre assosiasjoner i Russland enn i Vesten.
– Det er et skille mellom hvordan man forstår det begrepet, for i Russland er det ikke like sterkt knyttet til en forståelse av autoritære stats- og samfunnsstrukturer. Klangbunnen begrepet gir er avhengig av den begrensede forståelsen av nazismen som et fenomen, sier Russland-kjenneren.
Han understreker likevel at det ikke er en oppfatning alle i Russland deler.
– For mange russere fremstår det fjernt og absurd. Det er mange som ikke skjønner hva Putin og Kreml mener med bruken av de typen begreper, sier Enstad.
– Når man har en situasjon der man risikerer 15 års fengsel for å si imot nasjonal propaganda, skal man være forsiktig med å anta at et flertall av russere innerst inne er enig i det, sier han.
Les også: Sender soldater uten trening og med våpen fra 1800-tallet til frontlinjen
Vanskelig å vite hva russerne tenker
– Hvordan ser vanlige russere på dette?
– Det er det ingen som helt vet. Det kan være svært vanskelig å tolke resultatene av meningsmålinger. Ifølge dem er det stor oppslutning om Russlands militæroperasjon, som Putin kaller den, sier Enstad.
Enstad sier at det er lett å se for seg at hvis du som vanlig russisk borger blir bedt om å si hva du mener om krigen, at man da svarer det man tror myndigheten vil høre.
– Dette er et produkt av en lang og autoritær tradisjon. Et eksempel på det er at det ble gjennomført en spørreundersøkelse om russere synes det er greit at staten lyver for dem, om det sikrer statens interesser. Det synes flertallet var greit.