- Det har helt åpenbart vært svært høye sivile tap allerede. Det holder å se på satellittbilder og bilder fra for eksempel Kharkiv og Mariupol for å fastslå dette, men det vil nok bli enda verre fremover, mener Geir Hågen Karlsen.

Han mener det er en stor risiko for at krigen vil vare lenge. Allerede er 2,7 millioner mennesker drevet på flukt siden Russland invaderte Ukraina, ifølge tall fra FN.

- Det har allerede vært krig i Donbass i åtte år med 14.000 døde. Hvis man ikke får en politisk løsning på denne krigen kan dette bli svært langvarig, sier Karlsen til Nettavisen.

Krigen gikk mandag inn i sitt 19. døgn og i løpet av denne tiden har sivilbefolkningen i Ukraina blitt påført store lidelser. FN mener at minst 596 sivile så langt er drept, samtidig understreker de at tallet antakeligvis er høyere.

- Det er ting som tyder på at russerne allerede nå begynner å gå tom for presisjonsstyrt ammunisjon. Hvis det skjer vil de sivile lidelsene bli enda større, sier Karlsen.

Med presisjonsstyrt ammunisjon kan russerne treffe målene sine med høy presisjon. Går de tom for dette vil de russiske angrepene bli enda mindre presise enn det vi har sett hittil.

Les mer: Husokkupanter har tatt over påstått «oligarkbygning» i London

Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole og leder forskningsgruppen deres på Ukraina. Han sier ekspertene er usikre på om russerne holder på å gå tom for presisjonsstyrt ammunisjon eller ikke.

- En teori er at de begynner å gå tom, en annen er at de holder tilbake en del av utstyret for å ha det i reserve, sier Røseth til Nettavisen.

Les mer: Norsk-ukrainske Maryna til Nettavisen: - Historien vil dømme oss

Han sier Russland er selvforsynt med våpen og militært utstyr, men at de nå ikke klarer å produsere ammunisjon i samme tempo som det blir brukt.

- Jeg er dessverre enig med Geir Hågen Karlsen. Det verste ligger fortsatt foran sivilbefolkningen i Ukraina. Denne krigen vil bli kjent for bykrigene. Det er fortsatt rundt en million sivile igjen i Kyiv, mens nesten hele befolkningen i Mariupol sitter fast uten å komme seg bort. Det kommer til å bli veldig stygt, sier Røseth.

Kraftig forsvar

I dagene som kommer mener Karlsen at Russland fortsatt vil ha hovedstaden Kyiv som sitt hovedmål.

- Men det vil ta lang tid før de eventuelt vil kunne få kontroll på byen. Ukraina forsvarer seg veldig kraftig og russerne har nok tatt en del tap. Derfor ser det ut til at de nå bruker mye tid på å få fram ekstra styrker og forsyninger til frontlinjen. Det vil bli en langvarig operasjon for å klare å omringe Kyiv. Hvis russerne vil trekke inn mot sentrum snakker vi fort om mange uker, minst, sier Karlsen til Nettavisen.

Geir Hågen Karlsen tror også at russerne vil forsøke å ta over Mariupol. Byen har vært omringet av russerne i snart to uker og ifølge ukrainske myndigheter har minst 2.500 sivile dødd under beleiringen. 400.000 mennesker sitter innesperret i byen som nå begynner å gå tom for både mat og vann.

- Det har vært harde kamper rundt Mariupol som er strategisk viktig for å åpne landveien mellom Krim-halvøya og Donbass. Mykolaiv er en annen viktig havneby som russerne ønsker å ta over, den må de ha for å kunne rykke fram mot den store og viktige havnebyen Odessa.

Les også: 160 sivile biler skal ha forlatt Mariupol

Også Tom Røseth ser Kyiv som et hovedmål for russerne.

- De ønsker først å beleire byen, for så å innta den og skifte ut regjeringen i Ukraina. Sekundært er målet å ta over Mariupol, sier Tom Røseth til Nettavisen.

I løpet av invasjonen har det også vært harde kamper i og rundt Kharkiv, øst i Ukraina.

- Her vil nok kampene fortsette. Det vi ser nå er at ukrainerne ikke bare forsvarer seg bra, men at de også går til motangrep. Det gjør at kampene trekker ut, så vi kan stå overfor langvarige og harde kamper rundt en rekke ukrainske byer i tiden fremover, mener Karlsen.

Logistikkproblemer

Tom Røseth sier russerne ikke har klart å holde trykket oppe under invasjonen av Ukraina.

- De har måttet stoppe opp for å vente på forsyninger og for å omgruppere seg. Det er i hvert fall vært tre dager nå hvor de har hatt behov for å jobbe med logistikken og etablere forsyningslinjer, sier Røseth til Nettavisen.

Han mener at hvor lenge russerne kan klare å holde ut avhenger av hvordan de løser logistikkproblemene sine og hvor raskt de har fremgang på slagmarken.

Les mer: Ukrainas helseminister: Sju sykehus er ødelagt

- Gjør de nå harde fremstøt mot Kyiv og Mariupol, men ikke klarer å ta byene vil frustrasjonen blant de russiske soldatene øke. De har veldig lange forsyningslinjer og det skal være dårlig med lastebiler på russisk side. De trenger etterforsyninger med drivstoff og ammunisjon, men dette vil ta tid, sier Røseth.

Han mener tiden helt klart er på Ukrainas side.

- Jo lenger de klarer å stå i mot jo mer press blir det på ledelsen i Moskva. Det er allerede et åpenbart press fra utlandet, men jo lenger tid som går jo større er sjansen for at befolkningen i Russland får greie på hva som egentlig skjer og at de i økende grad begynner å protestere. Samtidig så er russerne de som sakte, men sikkert rykker fram. De nærmer seg Kyiv og er i ferd med å ta Mariupol, sier Røseth.

Usikre tapstall

Ifølge ukrainske myndigheter har Russland mistet drøyt 12.000 soldater. Før angrepet på militærbasen vest i Ukraina søndag sa Ukraina at de hadde mistet 1.300 soldater. Russland har vært tilbakeholdne med tapstall, men innrømmet noen dager inn i krigen at de hadde mistet i underkant av 500 soldater.

- Det er sunt å ha en skepsis mot disse tallene, spesielt mot de russiske. Jeg vil anta at russerne har mistet mellom 6.000 og 9.000 soldater, mens ukrainerne antakeligvis har mistet litt flere enn det de sier, sier Røseth til Nettavisen.