Gå til sidens hovedinnhold

Mener ulven har et ufortjent rykte: To andre rovdyr dreper langt flere sau

- Ulven sliter med en myte om at den er stor og stygg, sier WWF Norge, som mener rovdyret er viktig for Norge.

Senterungdommen har vedtatt i sitt partiprogram at de vil fjerne all ulv i Norge, og begrunner det med å sette vanlige folks interesser, beiting og landbruket først.

Leder av Senterungdommen, Torleik Velle, mener ulven utsetter folk og dyr for farlige situasjoner, og at det ikke vil være noen tap for næringskjeden om den blir fjernet. Det skaper igjen raseri, og får ulvedebatten til å koke.

Men tall Nettavisen har hentet ut fra Miljødirektoratets rovdyrbase, viser at ulven langt fra er verstingen når det gjelder angrep på sau og lam, som debatten ofte handler om.

I fjor sto ulven for 9,7 prosent av de registrerte angrepene på sau fra rovdyr i Norge, og det ble utbetalt erstatning for totalt 1409 sau og lam etter tap til ulv.

Kommentar: Jo verre ulvene herjer, jo flere sauer blir det

Flest tatt av jerv

Klart flest sau og lam ble imidlertid drept av jerv, som sto bak 41,9 prosent av rovdyrangrepene i fjor. Totalt ble det utbetalt erstatning for 6146 dyr etter angrep fra jerv. Deretter kommer gaupe, som er registrert som årsaken til 23 prosent av tapene, av totalt 3416 sau og lam.

Kongeørn tok også livet av 1307 sau og lam, og i 1431 av angrepene er rovdyret registrert som uspesifisert. Mens bjørn sto bak 1054 av angrepene.

Totalt ble det utbetalt erstatning for 14.593 sau og lam etter angrep fra rovdyr i fjor, som er en nedgang fra 17.567 dyr i 2019.

Les også: Nesten 100 ulver påvist så langt i vinter - her lever de

WWF Norge: - Slitt med en myte

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, mener tallene viser at ulven har et ufortjent rykte i Norge.

- Det er jo jerv som er det rovdyret som tar mest. Jeg tror man har fokusert på ulven fordi den har hele tiden slitt med en myte og en historie om at den er stor og stygg, og man prøver å skape alternative fakta ved å si at den ikke hører hjemme i Norge, sier Andaur til Nettavisen.

Hun reagerer derfor sterkt på Senterungdommens vedtak, om null ulv i Norge.

- Jeg reagerer veldig på det, men også på at Senterpartiet sier at vi ikke har noe spesielt ansvar i Norge for å ta vare på ulv, fordi den ikke hører hjemme her og ikke er norsk, sier Andaur, og påpeker:

- Men ulven har jo vært til stede her i all tid. Det var en villet utrydningspolitikk fra midten av 1800-tallet og fram til 1960, da man hadde skuddpremie på dyr. I begynnelsen av 1970-tallet bestemte man seg for å frede ulven, og det gjorde at ulven kunne etablere seg.

Generalsekretæren hevder at det er akkurat den samme ulven vi har i Norge i dag, som var her for 100 og 200 år siden.

- Det at Senterpartiet sier at ulven ikke hører hjemme her, gjør at de står for en politikk vi trodde vi sluttet med på 70-tallet, sier hun.

Les også: Ni ulv sporløst forsvunnet: Miljøministeriet vil forhindre ulovlig jakt på dyret

- Viktig med rovdyr

- Så hvorfor er ulven så viktig for Norge?

- Vi har et juridisk og moralsk ansvar for å ta vare på en hjemmehørende art, og vi vet at det er viktig med rovdyr inn i økosystemene våre. Vi kan ikke ha det slik at fordi at det oppfattes som plagsomt for noen å ha ulv, så er svaret at vi skal utrydde den fra Norge, sier Andaur.

- Forstår du at folk kan bli redde og bekymret når ulven går langs husveggene?

- Absolutt, og heldigvis er jo det unntaket. Vi har ikke ulv på tunet hver dag, fordi ulven er sky. I tillegg er ikke ulven i Norge syk, den har ikke rabies eller andre sykdommer som kunne gjort at den var farlig, sier hun.

Hun mener man heller må fokusere på hvordan Norge kan tilrettelegge for en beste mulig forvaltning av ulven sammen med lokalbefolkningen, for å finne gode tiltak.

Les også: Senterungdommen vil fjerne all ulv i Norge

- Hjelper ikke å ta bort

Andaur vektlegger dessuten at ulven er i en svært liten del av Norge, på et område som er fem prosent av fastlandsnorge, i den såkalte ulvesonen (se kart under).

- Det kan bety at man ikke kan ha sau på utmarksbeite i de områdene, men det må være greit fordi det er en villet politisk prioritering som vi også gjør med andre arter, sier hun.

Hun viser også til at ulven er sterkt truet i vårt naboland Sverige, fordi den svenske bestanden også er liten.

- Det er også ganske relevant at 95 prosent av alle ulvene som tar sau i Norge, er streifulv fra Sverige. Det har altså veldig lite å si hvor mange ulv vi har i Norge for hvor mye beitedyr som dør, sier hun.

Ulven har heller ikke angrepet mange mennesker i historien. Det eneste dokumenterte tilfellet i Norge der et menneske er blitt drept av ulv, var i år1800.

Les også: Full strid om omstridt ulvepar – Sp mener regjeringen trosser Stortinget

Så mye ble utbetalt

Totalt sett er antall sauer tatt av rovvilt mer enn halvert siden 2010.

Samtidig har antall beitedyr økt ifølge Landbruksdirektoratet med 11 prosent i perioden 2007 til 2017, og økte også noe fra 2019 til 2020. Tall fra Miljødirektoratet viser også at rovviltbestandene har vært relativt uendret de siste ti årene.

Trøndelag er det fylket i landet der tapet til rovvilt er størst. 4566 sau og lam ble erstattet der i 2020. Alle de store rovdyrene, inkludert kongeørn, men med unntak av ulv, er representert som tapsårsaker. Innlandet og Nordland fylker har også store tap til rovvilt.

I 2020 er det utbetalt kr 37,7 millioner kroner til erstatning for tap av sau og lam til rovvilt. I 2019 ble det utbetalt 44,6 millioner kroner i erstatning.

100 ulv er registrert

Stortinget har fastsatt en ulvesone hvor det er mål om at revirene produserer et visst antall ungekull, i forvaltningen kalt ynglinger. Utenfor ulvesonen er det ikke mål om at ulvene etablerer seg.

Ifølge Miljødirektoratet er det påvist om lag 100 ulver i Norge så langt i vinter. Dette er noe flere enn vedtatt, som er rundt 80 ulver. 24 ulver er avlivet i samme periode.

Fra 1. oktober til 2. februar er det påvist 50 ulver som bare holder seg i Norge, og 37-39 i grenserevir mot Sverige, mens 7-9 ulver foreløpig har usikker grensestatus.

De aller fleste ulvene er registrert i Innlandet og Viken, viser en foreløpig rapport fra Høgskolen i Innlandet, laget på oppdrag fra Rovdata. Bare to ulver er funnet i andre fylker, i Vestland og Rogaland, og begge disse ble skutt.

Statens naturoppsyn oppfordrer folk til å melde fra hvis de ser ulv eller ulvespor, særlig der det er mistanke om nye kull.

Reklame

Slik gjør du bålpannen om til en pizzaovn