Gå til sidens hovedinnhold

Mener unge i drabantbyer må bli sett: - Vi har et stort problem hvis det bare er de kriminelle lederne som ser når noen ramler utenfor

Utenforskap, forventninger om å mislykkes og usynliggjøring. Øyvind Holen sier at dagens ungdomskriminalitet i drabantbyene handler om mye mer enn bare etnisitet.

STOVNER (Nettavisen): Øyvind Holen er født og oppvokst i Groruddalen. Han er journalist i Dagens Næringsliv. Nå har han skrevet boka «Getto», en historie om norske drabantbyer som med utgangspunkt i Groruddalen og Holmlia, prøver å gi et innblikk i hvordan vi ser på drabantbyer i hele Norge.

- Det er ment som en bok for og om «de andre 97 prosentene». Du er i kildelista, sier han til Nettavisen når vi avtaler møte.

Referansen er Nettavisens artikkelserie om ungdomskriminalitet, der vi blant annet fortalte at ungdom med innvandrerbakgrunn fra Oslo Øst var overrepresentert blant domfelte i Oslo tingrett.

I artikkelen poengterer politiinspektør Rune Swahn i Oslo politidistrikt at 97 prosent av all ungdom aldri hadde befatning med politiet, verken som offer eller gjerningsperson, og at det også gjelder for Oslos østkant.

- Gjorde brekk til svensktoppar

- Det siste jeg vil er å avdramatisere kriminalstatistikk og problemer med ungdomskriminalitet, men jeg ber om litt nøkternhet. Det blir lett til at noen bruker dette til å diskutere noe annet enn ungdomskriminalitet og drabantbyproblemer. Det blir fort ammunisjon i en diskusjon om islam eller innvandring, sier Holen.

Det mener han blir feil.

I hans oppvekst var det også et stigma om kriminalitet knyttet til Groruddalen. Han husker tøffe slåsskamper, hærverk på t-banen og steinkasting, men det kom ikke i avisen, som det gjør i dag.

Les også: Nå varsler regjeringen en bred satsing i kampen mot ungdomskriminaliteten

Forklaringsfaktorer da han vokste opp, var blant annet lav inntekt og utdanning, sosiale problemer og det løsere definerte begrepet «drabantbyproblemer». Dengang var det blant andre Veitvet-, Tveita- og Ellingsrud-gjengen som fikk oppmerksomhet i nasjonalpressen.

- Gatekulturen har alltid vært ganske røff her i Groruddalen. Jeg har blitt fortalt hvordan folk i den gamle Veitvet-gjengen gjorde brekk mens de hørte på svensktoppar. Nå er det hip hop-kulturen som blir syndebukk på grunn av sine problematiske sider, sier Holen.

- Forventning om å mislykkes

Fordi blokkene er høyere og leilighetene mindre, er andelen husstander med lav inntekt, lav utdanning og sosiale problemer større her. Men Holen peker på en annen vesentlig årsak til at ungdommer i drabantbyen føler seg utenfor.

- Tenåringer i drabantbyer opplever at de er dobbelt usynlige. Tenåringer føler seg jo litt oversett og usynlige i utgangspunktet. Er man fra en drabantby, så blir den følelsen enda sterkere.

- Ingenting handler om deg og ditt sted. Du får høre om stedet når det er problemer. Det er så mange negative forventninger knyttet til drabantbyene, at ungdommene nesten kan føle et press om å mislykkes, sier Holen.

140.000 mennesker bor i Groruddalen. Mens andre bosettinger på 140.000 mennesker i Norge har sin egen nasjonaldrakt og gjerne en omtale i Lonely Planet, får Groruddalen som oftest hovedrollen i diskusjoner rundt kriminalitet og sosiale problemer.

- Slik har det vært siden Ammerud-rapporten kom i 1969. Det er forventet at det er noe galt med de som kommer fra drabantbyene, sier Holen og finner fram en melding han fikk fra en lærerskolestudent i Oslo sør. Han leser:

«Jeg grubler mye på hvor ufattelig mye disse barna må bære på sine skuldre. Storsamfunnets forutinntatthet og regelrett negative fokus. Både mediefremstilling, men også «å, jobber du på (bydelen lærerstudenten var utplassert i). Der er det vel mye problemer», samt nærmest forventninger om mislykkethet. Disse barna er de flotteste jeg har møtt, og det gjør vondt i et kommende lærerhjerte at de i større grad enn andre barn i Oslo må bære dette på sine skuldre inn i framtiden.»

- Det minner meg om hva som skjedde med den første Stovner-generasjonen som vokste opp på 70- og 80-tallet, etter at de fikk Stovner-rapporten rett i fleisen og ble nektet å være på leirskoler. Den rapporten har stigmatisert Stovner i 50 år, sier han.

Du kan lese mer om Stovner-rapporten og andre stigma-skapende rapporter i denne NRK-artikkelen.

- Blir boende

Et annet kjennetegn ved drabantbyen da Holen vokste opp, var det store gjennomtrekket blant beboerne. Mange flyttet til rimelige leiligheter øst og sør i hovedstaden, men flyttet videre når økonomien tillot det.

- Folk skulle videre og ha hus. For mange av oss som vokste opp her, finnes det ikke noe sted å reise tilbake til for å treffe gamle venner, slik du har de fleste andre steder i Norge, der gjennomtrekket ikke er stort som her, sier han.

Det har forandret seg litt med innvandrerne. Flere av dem blir boende i Groruddalen, fremfor å flytte andre steder når mulighetene byr seg. Mange av dem liker miljøene i drabantbyene og har ikke den samme dragningen mot «villa i vest». I tillegg er boutgiftene generelt lavere enn andre steder i Oslo.

- Mange trives her, og det er nytt, mener Holen.

På grunn av dette, snakker norske politikere nå om en gettofisering av enkelte bydeler i Oslo. Det har også gitt navnet til boka hans, selv om Holen mener at det ikke finnes en eneste getto i Norge.

Les også: Eks-gangster får ungdom ut av gjengmiljøer: - Oppdager de hvor attraktivt det er, er det for seint

Danmark har laget sin egen definisjon av getto, som et ledd i integreringspolitikken. Enkelte lommer i Oslo oppfyller det danske gettokravet når det gjelder andel med innvandringsbakgrunn. Andre fyller kravet til andel innbyggere med lav inntekt, men nærmest ingen boligområder fyller begge disse kravene, og ingen fyller de danske gettokravene om lav utdanning, kriminelt rulleblad, og arbeidsledighet.

- Ingen bydeler er i nærheten, sier Holen.

Men med en økende andel innvandrere, kommer en større språkutfordring.

- Vi var første generasjon på Lindeberg og hadde naboer fra India, Makedonia, Serbia, Karibia, Spania og Gambia. Mange vekslet fort mellom flere språk, sier han.

Dengang var det også mange innflyttere fra Norge. Når andelen etnisk norske i dag går ned, blir det også færre etnisk norske samtalepartnere igjen. Dermed mister ungdommene den «urnorske» referansen når de samtaler med venner.

Større skille mellom skolevinnere og -tapere

- Her blir skole veldig viktig. Jeg har snakket med flere lærere i Groruddalen som forteller at mange av deres elever er svært språkmektige. Mange skifter mellom ulike språk, og kan uanstrengt svitsje mellom korrekt norsk og kebabnorsk. Men så har du de som ikke mestrer det, og for dem blir skolen nøkkelen, sier Holen.

Han opplever også at skillet mellom de som klarer disse læringsutfordringene, og de som faller igjennom på skolen, blir større.

Les også: - Vi elsker å bo på Holmlia. For oss er det verdens tryggeste og beste sted

- Veldig mange fra Groruddalen fortsetter med videregående og høyere utdanning, og det er trolig flere i dag enn da jeg vokste opp. Men så har du de som faller fra. For dem er det vanskeligere, fordi det i dag er vanskeligere å få jobb uten høyere utdanning.

Og det er de ungdommene som gjerne har lett for å bli rekruttert inn i en godt betalt «jobb» for kriminelle gjenger. Der finner de noe de behersker, og får anerkjennelse fra en gruppe. Da er veien kort til å bli en av voldsutøverne på gata.

Eksgangster Mikael Ali har tidligere rekruttert ungdom. Her forteller han hva som trekker ungdom til kriminalitet. Artikkel fortsetter under video.

Nøkkelen til å redde ungdommen

- Hva mener du skal til for at disse unge ikke ramler inn i kriminalitet?

- Det handler om å bli sett av voksne som ikke er læreren eller foreldrene dine. Å få ros og det lille dyttet i noe du er interessert i. Det er mange som snakker om den opplevelsen i forbindelse med fritidsklubber og lignende steder der de kan møte voksne som ikke er deres foreldre eller lærere.

- Det er også hele tematikken i Blokk til blokk, sier Holen. Teaterstykket har blitt skrytt opp i skyskraperne av anmeldere, nettopp på grunn av tematikken og budskapet. «Denne forestillingen bør bli obligatorisk» skrev Dagsavisen da Blokk til blokk ble satt opp første gang i 2018.

Holen kjenner godt til budskapet til rapperne Don Martin, Fela og Jonathan Castro. Som journalist i Dagens Næringsliv har han skrevet om hvordan Castro har lokket drabantbyungdom vekk fra gata med hip hop-verkstedet Hiphop 101, og gjort dem til talenter. En av de som fikk positiv oppmerksomhet og dytt av voksne, var Yomi, som nå har platekontrakter med Warner og klatrer internasjonalt.

- Denne rosen, oppmerksomheten, et løfte om noe bedre, er det samme som kriminelle lederskikkelser gir. De kriminelle lederne har en ganske sterk karisma og tiltrekningskraft, og gir også en umiddelbar positiv respons ved hjelp av penger, sier Holen.

- Vi har et stort problem hvis det bare er de kriminelle lederne som ser når noen ramler utenfor, og som plukker dem opp. Noen andre må se dem også, sier Holen.