RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Menneskehandel rammer også ungdom

Sist oppdatert:
Mange tusen kvinner og barn - både jenter og gutter – føres til land i, og mellom land i Vest-Europa som ofre for menneskehandel.

Noen havner i Norge. Så langt vi vet, blir svært få ungdommer som bor fast i Norge utsatt for menneskehandel, men på grunn av EØS-reglene er det nå flere som kommer hit på kortvarige opphold. Denne gruppen har man liten oversikt over.

Hva menes med menneskehandel?

Når vi snakker om menneskehandel omfatter det alt fra
¿ bruk av vold til utnyttelse av en persons sårbare stilling med sikte på utnyttelse til seksuelle formål,
¿ tvangsarbeid,
¿ slaveri eller
¿ fjerning av organer.

De fleste utnyttes sannsynligvis for seksuelle formål. Hvor mange av de utsatte som bortføres eller tvinges på andre måter, kan variere mellom ulike land. Å lure eller lokke er vanligere framgangsmåter for de som tjener på handelen med mennesker.

Menneskehandel over grensene
Menneskehandel, eller 'Trafficking' over grensene har fått mest oppmerksomhet, men skjer også innenfor land.

Norge – et av mange mottakerland
De fleste land i verden berøres på ulike måter og i ulikt omfang av menneskehandelen, land som de utsatte kommer fra (opprinnelsesland) reiser gjennom (transittland) eller der de utnyttes (mottakerland). Norge er i første rekke et mottakerland. Flertallet av de utsatte kommer antakelig via Øst-Europa og Sentral-Europa, Asia og Afrika. Hvilke land dette er varierer over tid. I oktober 2003 var omtrent to av tre kvinner på 'prostitusjonsmarkedet' i Oslo av utenlandsk opprinnelse, og kom fra mer enn 40 land.

Lokkes med løfter om bedre liv
Størst omfang har handelen med kvinner og mindreårige som lokkes eller flykter fra fattige til rikere land i håp om et bedre liv, men ender opp i 'kjønnshandel' eller utnyttes på annet vis. De utsattes utdanningsnivå og levekår i hjemlandet varierer samtidig en god del. Forklaringene utenlandske kvinner selv gir på hvorfor de reiste til Norge, deles i en norsk forskningsrapport (2004) inn i tre hovedtyper:

¿ respons på en akutt krise
¿ langsiktig fattigdom og
¿ et ønske om å få mer ut av livet sitt.

På film
I filmen Lilja 4-ever gir regissøren Lukas Moodisson et innblikk i en ung jentes drøm som ble et mareritt. 16 år gamle Lilja drømmer om å bytte ut den grå fattigdommen i en tidligere sovjetrepublikk med et sorgløst liv i Vesten. Håpet blir tent når hun treffer sympatiske Andrej, som lover henne jobb i Sverige. Men hun vet ikke hva som venter.

Les mer om filmen på filmweb

Vanskelig å få oversikt over problemet
I offentlige diskusjoner om menneskehandel etterlyses ofte tall og statistikk. Selv om myndighetene i Norge og andre land arbeider for å få mer nøyaktig kunnskap om problemet, er menneskehandelen av flere grunner et lukket område for 'utenforstående'. De som tjener på virksomhetene er redde for å bli avslørt og straffet.

Redde for hevn
De som har blitt utsatt for menneskehandelen er forsiktige med å si noe av frykt for hevn fra kriminelle miljøer, frykt for å bli sendt hjem og i tilegg angst for reaksjonene på at de for eksempel har vært innblandet i salg av sex. De utsatte ser også ut til å overføre en sterk skepsis til politiet og erfaringer med et manglende hjelpeapparat fra eget hjemland til norske forhold.

Hva gjøres i Norge?
Immigrasjonsmyndigheter, politi og rettsvesen, helsetjenester og det sosiale hjelpeapparatet har ansvaret for å beskytte og hjelpe kvinnene og barna i Norge som er blitt utsatte for menneskehandel. De skal også prøve å hindre at slik utnytting skal fortsette å spre seg, og jobbe for å begrense etterspørselen som skaper det lønnsomme markedet for menneskehandel. Politiet og rettsvesenet har ansvaret for å prioritere etterforskningen av slike saker og at lovgivningen blir fulgt, slik at de som tjener på denne virksomheten blir oppdaget og dømt.

Lover mot Menneskehandel
I 2003 innførte Norge en egen bestemmelse i straffeloven (§ 224) om menneskehandel. Tilfeller av grov menneskehandel kan straffes med inntil 10 års fengsel. Mange andre norske lovbestemmelser er også aktuelle i forhold til menneskehandel for ulike formål. For eksempel er det uten unntak straffbart å kjøpe sex fra personer under 18 år i Norge.

Norge deltar i det internasjonale samarbeidet for å forebygge og bekjempe denne alvorlige formen for kriminalitet og krenkelse av menneskerettigheter. Flere frivillige organisasjoner i Norge og andre land er sterkt engasjert i arbeidet.

Det internasjonale samfunn har de siste årene også vedtatt en rekke konvensjoner av er viktige for arbeidet mot menneskehandelen med kvinner og barn. De viktigste er:

¿ FNs konvensjon om barnets rettigheter

¿ FNs konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet (på engelsk og norsk) og tilleggsprotokollen om menneskehandel, Palermoprotokollen 2000

¿ FNs kvinnekonvensjon

¿ FNs barnekonvensjon og tilleggsprotokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi

¿ ILOs konvensjon nr 182 om verste former for barnearbeid
Norge jobber også mot menneskehandel i for eksempel Europarådet, Østersjørådet og gjennom EØS-avtalen med EU.

Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn

Kilde: Barne- og familiedepartementet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere