*Nettavisen* Nyheter.

Mens vi venter på pengene

Vi forventer bindende global klimaavtale før vi skriver 2010, skriver Rasmus Hansson.

02.11.09 03:19

En av de største utfordringen disse siste ukene frem mot FNs klimatoppmøte, er hvordan man kan sikre utviklingslandenes rett til energi uten å basere seg på fossil energi slik vesten har gjort. Vi som ikke er politikere helgarderer ikke; vi forventer bindende global klimaavtale før vi skriver 2010!

FNs klimapanel anslår at økningen i klimautslippene må stanses innen 2015 - og være redusert med opp til 85 prosent i 2050, om vi skal unngå de meste dramatiske klima endringene. CO2 i atmosfæren i dag - den som har skapt klimakrisen – kommer ikke minst fra de rike landene; USA, Australia, Canada, Europa, Russland samt Japan, Korea og Saudi-Arabia. Utviklingsland vil ha sin velstandsutvikling og ingen kan forvente at de skal bære ekstrakostnader som følger av vestlig overforbruk gjennom 150 år. For industrilandene er utfordringen å redusere egne utslipp kraftig - og ta et historisk medansvar for utslippskutt i fattigere land.

Klikk på bildet for å forstørre.

Fordelingsnøkler som låser opp dører
EU diskuterte denne uken konkrete forpliktelser til å finansiere klimatiltak, men fattet ikke vedtak. EU venter på signaler fra USA om hvor mye verdens største forurenser har tenkt til å bidra med. Samtidig er det uro internt i unionen, og sju av de tidligere østblokklandene, med Polen i førersetet, har stilt krav om at en fordelingsnøkkel internt blant medlemslandene må være avklart før det kommer løfter om penger til andre lands klimatiltak.

Danmarks klimaminister påpeker det ulogiske i at de enkelte EU landene for ett år siden var i stand til å gi store beløp i akutt hjelp for å lindre finanskrisen, med redningspakker til bankene, men nå har problemer med å finne midler til klimatiltak i de mest sårbare og fattige landene.

God miljøteknologi er bidrag til natur i balanse
Det er Brasil, India og Kina som forventes å ha den kraftigste økningen i utslipp fremover. Utslipp som i hovedsak vil komme fra energiproduksjon, transport og industri. Den gode nyheten er at både teknologien og kunnskapen for industri og energiproduksjon med lave klimautslipp finnes! Det gjør også løsninger for klimavennlig transport av både produkter og folk. Men det koster. Stater og investorer må ha midler, kunnskap og gode rammevilkår.

Norge kan igjen ta en modig rolle. Denne gang ved å få på plass utvikling av klimateknologi og overføring av best, mulig klimateknologi. Kompetansebygging, teknologisamarbeid og tilrettelegging for private investeringer i stor skala er noen av elementene i et nytt forslag til norsk klimainitiativ som WWF, LO, Statkraft og Norfund har overlevert til miljø- og utviklingsminister Solheim

Suksess står og faller på tillit
Neste uke er det forberedende klimaforhandlinger i Barcelona. Yvo de Boer, som leder FN forhandlingene om en ny klimaavtale, har i flere uker advart om at København-møtet bare vil ende som et råutkast til avtale dersom ikke de rike landene er villige til å gjøre mer, både på hjemmebane og ved å finansiere tiltak i fattigere land.

India har i sterke ordelag gjort klart at landet aldri vil godta krav om utslippskutt på lik linje med rike land. Men, India vil vurdere å godta et regime som innebærer rapportering av egne utslipp dersom det kommer bindende forpliktelser til internasjonale finansiering og overføring av teknologi fra industrialiserte land.

Dersom tilliten mellom fattige og rike land smuldrer bort, blir det ingen avtale. Norge kan bidra til å bygge tillit ved å gi løfter om midler til overføring av klimavennlig teknologi til fattigere land. Løfter og midler må på plass nå, mens klimatoppmøtet ennå noen uker gir håp om nye muligheter.

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF siden 2000. Cand Real fra NTNU/Universitetet i Oslo og hovedoppgave innen arktiske pattedyr. Har mer enn 25 års erfaring fra internasjonalt naturvern, bistandsarbeide og arktisk naturforvaltning, og har blant annet arbeidet ved Norsk Polarinstitutt, i Miljøverndepartementet og i NORAD. WWF er verdens største naturvernorganisasjon med nær 5 millioner støttespillere i over 100 land.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag