På kvinnedagen 8. mars gikk ut forfatterne av feministboka Bråk - kommunikasjonsrådgiver Ingunn Yssen og Dagblad-redaktør Marie Simonsen, ut i VG med budskapet om at kvinner ikke bør få barn, siden mann og barn står i veien for penger og karriere.

Forretningskvinnen Bente Sollid betegner utspillet som gammeldags og reaksjonært:

- De roper jo om det samme i dag som feminister gjorde på 70-tallet. Det er ikke noe galt i at morsrollen har høyere status i dag enn den hadde på 70-tallet. Foreldrerollen, det å være mor eller far, gir deg den største lykken du kan få. Det kan overhodet ikke sammenlignes med å få inn 500 millioner i en emisjon. Barn gir deg langvarig lykke og glede, men business blir man ganske fort ferdig med.

Solgte på topp
Sollid vet hva hun snakker om, for hun har prioritert karriere og gjort karriere i flere mannsdominerte bransjer. 19 år gammel ble hun redaktør i avisen Kyst-Nytt i Romsdal. Senere jobbet hun med reklame og 26 år gammel startet hun it-konsulentselskapet Digital Hverdag i Molde. Etter fusjoner med New Media Science og senere Cell Network var hun sjef for en virksomhet verdsatt til ni milliarder kroner på stockholmsbøren.

Onsdag er det ti år siden teknologi-aksjeindeksen Nasdaq nådde sitt høyeste nivå. I de samme marsdagene solgte Sollid seg ut av Cell Network, med en medierapportert gevinst på cirka 30 millioner kroner of kort etter sa hun opp sjefsjobben. Da var hun 32 år.

Etter dette har Sollid blitt omtalt som dotcomdronnning i pressen.

- Krever alt av deg
Sollid forteller at som dotcomsjef sto hun opp fem om morgenen for å rekke første fly til Stockholm - så tok hun siste fly tilbake til Oslo. Det var den typiske arbeidsdagen.

- Jeg var på farta hele tiden, dyrket med selv og karrieren. Jeg tenkte da at om jeg hadde hatt barn, så ville det livet ha vært umulig. Iallfall måtte noen andre enn meg ha tatt seg av dem. En topplederjobb krever alt av deg, det er som å være toppidrettsutøver. Jeg er glad for at jeg ikke er toppleder i dag. Nå prioriterer jeg barn og familie og er nok mer hjemme med barna mine enn mange andre, sier hun.

Sollids familie er mann og fire barn, samt at det femte barnet er på vei.

- Jeg har trappet veldig ned, med driver med noen prosjekter og sitter i noen styrer, sier Sollid.

- Følte tomhet
Bente Sollid ble ikke lykkelig da hun solgte Cell-aksjene sine.

- Noen forbinder det å bli rik med lykke, men da jeg solgte aksjene mine og fikk mange millioner på konto, så fikk jeg en følelse av tomhet. Det å klatre mot toppen i næringslivet hadde vært både spennende og utfordrende, men etter at det livet er slutt - og man ser seg tilbake, så kan man spørre seg: Var det dette som ga meg den største lykken i livet? Svaret er nei, sier Sollid.

Hun sier hun begynte å søke etter et nytt liv med nytt innhold. Hun giftet seg og fikk barn.

- Jeg har fått en helt annen livskvalitet. Kombinasjonen av spennende oppdrag, styreverv, barn og det å realisere meg selv som mamma gir mer mye mer lykke enn det jeg følte før, sier Sollid.

- Mobbe kvinner
Sollid påpeker at hun står langt unna Ingunn Yssen politisk, og vanligvis ikke lar seg provosere av henne, men syns utspillet om å ikke få barn er for drøyt.

- Utspillet er omtrent som å mobbe kvinner med at de ikke skal få barn. De aller fleste kvinner vil bli dønn ulykkelige om de følger rådet fra Yssen og Simonsen. Noen få kvinner har det kanskje bedre uten barn, men for de fleste er det ikke sånn. Jeg syns ikke det har noe for seg å rakke ned på morsrollen i likestillingens navn, sier Sollid.

Men, sier Sollid, hun har heller aldri følt seg hjemme i den sosialistiske kvinnebevegelsen.

- Jeg har aldri fokusert på mitt eget kjønn i forhold til jobb og karriere, jeg har bare fulgt interessene mine. Å bli redaktør var ikke kjønnskamp for meg, heller ikke at jeg begynte med IT var kjønnskamp. Det var noe jeg hadde lyst til. Det er vel derfor statsfeminismen aldri har appellert til meg, for den kommer jo med krav om at du som kvinne skal gjøre sånn og sånn, sier Sollid.

Mannlige mentorer
Sollid sier at hun aldri har følt seg kjønnsdiskriminert i arbeidslivet.

- Det er alltid en mann som har dyttet meg fremover om jeg selv har vært i tvil. Da Romsdals Budstikkes tidligere redaktør Leif Magne Flemmen ba meg bli redaktør i Kyst-Nytt, så var det han som sa: «Gå på!» og «Dette klarer du!». Jeg var skrekkslagen, men det var bare å brette opp armene og gyve løs på oppgaven. Det er mange mentorer som har betydd mye for meg og de er utelukkende menn. Jeg har aldri opplevd motstand på grunn av kjønn, at jeg ikke har blitt tatt på alvor som jente. Tvert imot har jeg opplevd at menn ønsker at dyktige jenter skal komme fram og at de har lært med business på linje med alle andre, sier Sollid.

Sollid har siden 1994 arbeidet i et 40-talls selskapsstyrer. For tiden har hun rundt ti styreverv, blant annet i DnB Kapitalforvaltning, Mandag Morgen og Polaris Media. Stortinget vedtok i 2003 at 40 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskaper (ASA) skal være kvinner. Sollid ser ikke bort ifra at loven kan ha noe for seg i en overgangsperiode, men sier at før denne regelen kom så var det eierrepresentasjon og kompetanse som var viktig. Ikke kjønnet til styremedlemmet.

- Før regelen kom, så tenkte jeg aldri at de ville ha meg med i styrene fordi jeg var jente. Men etter at reglene ble endret, så må jeg innrømme at jeg har tenkt: Hvorfor ringer de meg?