RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
EUs utenriksministre er enige om sanksjoner mot Ukraina, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.
EUs utenriksministre er enige om sanksjoner mot Ukraina, ifølge nyhetsbyrået Ritzau. Foto: Louisa Gouliamaki

Merkel, Putin og Obama med felles Ukraina-appell

Sist oppdatert:

(Nettavisen/NTB): Statsminister Angela Merkel, president Barack Obama og president Vladimir Putin har gått ut med en felles appell om at Ukraina må finne en fredelig, politisk løsning på konflikten i landet.

- Statsministeren og presidentene er enige om å oppfordre til en politisk løsning på krisen i Ukraina så snart som mulig for å sette en stopper for blodbadet, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding torsdag kveld.

Tysklands statsminister Merkel, USAs president Obama og Russlands president Putin har i løpet av torsdag snakket sammen på telefon om krisen i Ukraina.

Samtidig er utenriksministrene fra Tyskland, Frankrike og Polen i Kiev og forsøker å mekle mellom partene.

Ifølge Polens statsminister Donald Tusk er Janukovitsj åpen for å arrangere valg på både ny nasjonalforsamling og ny president i løpet av året. Det forhandles om et dokument som ifølge Tusk gir håp om en avtale og en slutt på volden.

Andre, deriblant Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, påpeker at forhandlingene er veldig vanskelige, og at det ikke ligger an til noen enighet med det første.

FØLG LIVE-OPPDATERING I KIEV HER:

(Artikkel under Live-feeden)


Norge innfører sanksjoner mot Ukraina

Norge og EU innfører sanksjoner mot Ukraina, og diplomater forsøker å mekle. Men på gatene i Kiev ligner det stadig mer på en borgerkrig.

En kortvarig våpenhvile ble torsdag skutt i filler, og minst 60 mennesker skal ha blitt drept i Kiev. Samtidig forsøkte tre av EUs utenriksministre å forhandle fram en løsning med president Viktor Janukovitsj.

Torsdag kveld kom beskjeden fra Brussel om at EU-landene hadde banket gjennom sanksjoner mot ukrainske myndigheter.

Kort tid etter ga statsminister Erna Solberg (H) beskjed om at Norge innfører nøyaktig de samme straffetiltakene.

- Det er viktig at vi opptrer samordnet slik at sanksjonene skal virke mest mulig effektivt. Derfor har vi sagt at vi vil slutte oss til de sanksjonene som et samlet EU nå har stilt seg bak, sier Solberg til NTB.

- Situasjonen i Ukraina er utrolig kritisk. Vi kommer til å følge situasjonen tett i samråd med EU og nabolandene våre i dagene som kommer, sier hun videre.

Oversiktsbilde av demonstrantenes telt og barrikader nær Uavhengighetsplassen.


EU-ministre i Kiev

Ifølge Polens statsminister Donald Tusk er Janukovitsj åpen for å arrangere valg på både ny nasjonalforsamling og ny president i løpet av året.

Utenriksministrene fra Tyskland, Frankrike og Polen vil fortsette forhandlingene gjennom natten, og de ventes å bli svært vanskelige, ifølge en talsmann for det polske utenriksdepartementet.

Også Russlands president Vladimir Putin sendte torsdag en egen utsending til Kiev, Vladimir Lukin, som er Russlands ombudsmann for menneskerettigheter. Lukin reiser fordi Janukovitsj har bedt om russisk hjelp i forhandlingene med opposisjonen, opplyser en talsmann for Putin.

Reiserestriksjoner

Straffetiltakene som ble vedtatt i Brussel torsdag kveld, og som Norge også innfører, skal rettes mot «dem som er ansvarlige» for volden i Ukraina. Sanksjonene blir reiserestriksjoner og restriksjoner på bruk av europeiske banker.

– Vi må ramme folks lommebøker i disse sakene, sa Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius før møtet ifølge nyhetsbyrået AFP.

Det er nå gått tre måneder siden Ukrainas president Viktor Janukovitsj sa nei til en samarbeidsavtale med EU, og i stedet vendte seg til Russland for å løse landets store økonomiske problemer. Det utløste omfattende protester, som denne uken har toppet seg i de verste gateslagene landet har sett siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991.

Våpenhvile brutt

Janukovitsj inngikk onsdag kveld en våpenhvile med opposisjonen. Men etter en rolig natt gikk flere tusen demonstranter plutselig til angrep på tungt bevæpnet opprørspoliti torsdag morgen. Med bensinbomber og brostein drev de politiet bort fra en del av Uavhengighetsplassen de hadde inntatt halvannet døgn tidligere.

Politiet svarte på angrepet, og tilbake lå ifølge opposisjonskilder minst 60 demonstranter drept. Myndighetene i byen sier på sin side at minst 67 personer, hvorav 13 politimenn, er drept siden tirsdag.

Kievs ordfører Volodymyr Makejenko trakk seg torsdag fra Regionpartiet til Janukovitsj i protest mot blodsutgytelsene.

- Janukovitsj er ferdig

Volden gjør Janukovitsj til en verre diktator enn langt de fleste lederne i det tidligere Sovjet-området, mener Ukraina-kjenner Taras Kuzio.

- Janukovitsj er som et innesperret dyr som står med ryggen mot veggen. Han presses av Russland på den ene siden og Vesten og demonstrantene på den andre. Han handler i panikk, har ingen strategi og vet ikke hva han skal gjøre. Diktatorer i denne situasjonen innser ikke at deres tid er omme, sier han til NTB.

Kuzio, som er amanuensis ved Det canadiske instituttet for ukrainske studier, er også overbevist om at det nå er for sent å løse krisen gjennom forhandlinger.

- Vi må være ærlige og si at forhandlinger nå er blitt umulig. Janukovitsj er en del av problemet, ikke av løsningen, sier Kuzio.

Ny regjering

Et forslag om å danne en ny, midlertidig regjering, skal ha blitt fremlagt under møtet mellom president Viktor Yanukovich og utenlandsministrene i Tyskland, Frankrike og Polen i dag. Det hevder kilder som Reuters har snakket med, ifølge VG.

Ukrainas president åpen for nyvalg i år

Ukrainas president Viktor Janukovitsj har uttrykt vilje til å skrive ut nyvalg i løpet av året, opplyser Polens statsminister.

Fakta: Fakta om sanksjoner mot Ukraina

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* EUs utenriksministre besluttet torsdag å innføre sanksjoner mot Ukraina. Norske myndigheter følger samme linje og vil innføre samme sanksjoner.

* Sanksjonene rettes mot dem som er ansvarlige for menneskerettsbrudd, vold og overdreven maktbruk i Ukraina. Navnelisten over hvem som blir omfattet av sanksjonene, var torsdag kveld ikke klar.

* De aktuelle personene vil få visumforbud og midler de eventuelt har i europeiske banker, blir frosset.

* Samtidig blir det stans i eksport av utstyr som kan brukes til intern undertrykkelse.

(Kilder: NTB, Ritzau)

Statsminister Donald Tusk viser til samtaler som Janukovitsj hadde med tre av EUs utenriksministre torsdag. Der skal presidenten ha vært åpen for å holde valg på både ny nasjonalforsamling og ny president i løpet av året.

– De tre ministrene er i Kiev der de diskuterer et særskilt dokument som kan bidra til en slutt på volden og en avtale. Det er enighet om en vilje til nyvalg allerede i år, på nasjonalforsamling så vel som på president, sa Tusk torsdag kveld.

Det ble samtidig klart at de tre utenriksministrene, fra Tyskland, Frankrike og Polen, blir værende i Kiev til fredag.

- Vi står overfor en natt med vanskelige forhandlinger, sier en talsmann for det polske utenriksdepartementet.

Opposisjonen i Ukraina krever at Janukovitsj går av eller at hans fullmakter blir sterkt innskrenket.


Forhandlinger

Opposisjonen i Ukraina krever at Janukovitsj går av eller at hans fullmakter blir sterkt innskrenket.

Mens tre av EUs utenriksministre fortsetter forhandlingene i Kiev, er resten enige om sanksjoner mot Ukraina.

Straffetiltakene ble vedtatt på et hastemøte i Brussel torsdag kveld og skal rettes mot «dem som er ansvarlige» for volden i Ukraina. Sanksjonene blir blant annet reiserestriksjoner og restriksjoner på kontoer i Europa.

EU kalte sammen til hastemøte med utenriksministrene etter at volden i Ukraina eskalerte kraftig.

- Vi må ramme folks lommebøker i disse sakene, sa Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius før møtet ifølge nyhetsbyrået AFP.

- Tiden er inne for å sende et sterkt signal til Kiev, sa danske Martin Lidegaard.

Norge vurderer å slutte seg til eventuelle sanksjoner, men venter på EU.

Demonstranter utenfor et møte mellom EUs utenriksministre i  Brussel.


Det hvite hus ber Janukovitsj trekke sine styrker ut av Kiev sentrum.


Folk vandrer over Uavhengighetsplassen torsdag.

Mange har blitt såret under opptøyene i Kiev, torsdag.


Det meldes om mange drepte under sammenstøtene, torsdag.


Restriksjoner

EU-sanksjoner krever enstemmighet blant utenriksministrene. Om de blir enige, er det ventet sanksjoner mot dem som er «ansvarlige for volden og overdreven bruk av makt». Det betyr restriksjoner knyttet til mulighetene til å reise i Europa og bruke europeiske banker.

- Jeg tror vi får sanksjoner, sa Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard og ønsker å ramme både regime og «ekstremistene som befinner seg i gatene».

Ifølge nyhetsbyrået Reuters ville ministrene også diskutere en mulig våpenembargo mot Ukraina.

Uakseptabelt

- De siste scenene vi har sett, er helt uakseptable. Alle sider må vende seg bort fra vold. EU må handle på en måte som kan stanse volden, understreket Hague.

EU arbeider trolig sammen med USA for å koordinere straffetiltak. Amerikanerne innførte visumrestriksjoner for 20 ukrainske tjenestemenn onsdag.

- Ansvaret for å stanse volden ligger hos dem med makten, sa EUs utenrikssjef Catherine Ashton.

Få muligheter

Sanksjoner er langt på vei den eneste muligheten EU har til å straffe Ukrainas regime, mener seniorforsker Pernille Rieker. Men hun er usikker på om straffetiltak vil ha noen effekt og viser til at Hviterusslands leder Aleksandr Lukasjenko fortsatt sitter ved makten tross årelange sanksjoner.

- Spørsmålet er hvilke andre muligheter EU har. En grunn til at sanksjoner er blitt en gradvis viktigere del av EUs utenrikspolitikk, er at dette er ett av de få virkemidlene de har, sier hun.

Russland

Uroen har ulmet i Ukraina helt siden president Viktor Janukovitsj takket nei til en samarbeidsavtale med EU i november. Han vendte seg heller mot et samarbeid med Russland, og det vekket opposisjonens vrede.

Rieker er også spent på hvordan vestlige straffetiltak vil påvirke forholdet mellom EU og Russland, som står hardt mot hverandre i konflikten i Ukraina.


EUs utenrikssjef Catherine Ashton rapporterte torsdag kveld fra møtene tre europeiske utenriksministre har i Kiev.



- Putin skal megle

President Vladimir Putin sender en russisk megler til Kiev på forespørsel fra Ukrainas president. Han skal forsøke å forhandle mellom myndighetene og opposisjonen.

Megleren er Vladimir Lukin, den russiske ombudsmannen for menneskerettigheter.

Lukin er Putins rådgiver når det gjelder menneskerettigheter. Han har tidligere vært åpent kritisk mot flere domsbeslutninger, blant annet fengslingen av aktivistene i pønkbandet Pussy Riot. Han har også vært Russlands ambassadør i USA og har ifølge russiske myndigheter tung diplomatisk erfaring.

Det er president Viktor Janukovitsj som har bedt Russland hjelpe til i forhandlingene, og avtalen ble inngått i en telefonsamtale mellom Janukovitsj og Putin torsdag ettermiddag, opplyser Putins talsmann til det russiske nyhetsbyrået RIA.

Tidligere torsdag sa Russlands statsminister Dmitrij Medvedev at ukrainske myndigheter må holde stand og ikke la seg herse med av demonstrantene.

– Folk skal ikke kunne tørke føttene sine på myndighetene som på en dørmatte, sa Medvedev ifølge nyhetsbyrået Interfax.

Han sa også at Russland vil fortsette å samarbeide med sine ukrainske partnere «på alle områder».

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere