RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mesterlige ulver

Sist oppdatert:
Karin Fossums siste filmatiserte roman er blitt et mesterverk av en thriller. Filmen inneholder alt; usminket humor, intenst drama, en vakker kjærlighetshistorie, heftig action og ikke minst en intens vedvarende spenning.

Regi: Erich Hörtnagl. Norge, 2004. Thriller. 15 års aldersgrense. Med blant andre: Kristoffer Joner, Stig-Henrik Hoff, Aksel Hennie, Laila Goody, Lars Bom.

Denne gangen er det ikke Konrad Sejer som skal oppklare mordgåten, men den noe yngre danske politietterforskeren Karsten Skov. I regi av den svensk-østerrikske mannen Erich Hörtnalg, har dette blitt en film av det gode, norske karliber.

En sommerdag like før ferietid, blir en gammel dame funnett brutalt myrdet utenfor sitt eget hjem, samtidig som det blir begått et bankran inne i byen. Den psykiatriske pasienten Errki, som har rømt fra lukket anstalt, er tilfeldigvis i banken på det aktuelle tidspunktet, og blir tatt som gissel. Problemet er bare at da mordet på den gamle damen ble begått, ble han observert der også.

Den som frykter ulven bør ikke gå inn i skogen, lyder ordtaket. Alle har vi en ulv vi frykter, en sannhet vi fortrenger. Den kommer til overflaten når vi minst aner det. Dette gjelder alle i «Den som frykter ulven», kanskje mest av alt, Karsten Skov selv.

Bankraneren, (Stig-Henrik Hoff), og gisselet, (Kristoffer Joner), legger ut på en hvileløs flukt med politiet i helene. Joner er fenomenal i rollen som den psykiatriske pasienten, og viser med tyngde og troverdighet pasientens stadig skiftende sinnstilstander.

Hoff gestalter rollen overbevisende som den dumdristige finnmarkingen som søker lykken via et bankran. Få kunne gjort rollen bedre enn han.

Laila Goody gjør en god figur som psykiater, men blekner noe i forhold til sin motspiller, danske Lars Bom, blant annet kjent fra Mordkommisjonen. Hans slår gnister i rollen som politietterforskeren.

Likevel er det en av de mindre rollefigurene som utmerker seg stort. Fridtjov Såheim er fullkommen, og fornøyelig eksentrisk i rollen som en potetskrellende kokk, og burde vært tildelt en Oscar for beste birolle. Den korte tiden han er festet til lerretet er verd et kinobesøk alene.

Historien er drivende og solid, og selv om Hörtnagl har tatt seg visse friheter i forhold til Fossums roman, er den tro mot krimsjangeren. Han har skapt en tidsriktig og fresh thriller av høy kvalitet, og med det er norsk film igjen blant det beste på kino akkuat nå.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere