Gå til sidens hovedinnhold

Metoo, maktkåthet og uunnværlig fedre

Oppvarming til 8. mars - årets fineste vårtegn og viktigste rusletur.

Den internasjonale kvinnedagen faller i år på en fredag, og i dagene før leser jeg nasjonale og internasjonale saker, oppdaterer meg på årets paroler og arrangementer.

Abort og #metoo

Jeg er en av dem som håper på rekord-oppmøte i både tog og på de ulike markeringene - mye grunnet regjeringens angrep på abortloven. Vi husker vel alle 2014? Også da var abort den store saken, nærmere bestemt reservasjonsretten for leger. Vi vant, og reservasjonsretten måtte vike.

I år, som tidligere får seksuell trakassering og vold stort fokus. Som vi kan lese i dagens Aftenposten har ikke #metoo nådd skolegården, noe appellantene Ea Baklund (14), Ellisiv Aure (14) og Ella Fyhn (14) vil gjøre noe med.

Permisjonsopprøret

Senvinteren har også latt seg prege av permisjons-debatt og familiepolitikk. Det er flere spørsmål som fortsatt er aktuelle. Er mennene virkelig så uerstattelige, og kvinnen så lette å ofre?

Kan vi, som samfunn, tillate at det er bedrifter i det private næringslivet som ønsker å kjøpe fedre ut av pappaperm, eller skal arbeids- og næringsliv legge bedre til rette for et mer familievennlig og likestilt arbeidsliv?

Personlig reagerer jeg på at det tilsynelatende er så mange menn som er i den situasjonen at de beskrives som uerstattelige. Hva hadde skjedd om disse mennene ble alvorlig syke? Måtte bedriften legges ned? Idet fedre tilbys lukrative bonuser for å droppe pappapermen dukker andre, viktige spørsmål opp. Spørsmål som handler om kvinnen, og hennes fremtid - både i arbeidslivet og rent generelt. Er det tenkt at denne bonusen skal veie opp for mors tapte pensjonspoeng og rett til sykepenger, eller regner hun med å være forsørget resten av sitt voksenliv? I så fall bør det satses hardt på at de to aldri skiller deg, noe som vil sette mor i svært vanskelig økonomisk situasjon.

Vi kan ikke ha permisjonsordninger som rettes etter de få dette gjelder, all den tid det også finnes kvinnelige ledere, gründere og karrierejegere. Da må det heller jobbes for å finne løsninger for de som driver enkeltmannsforetak eller lignende. Vi hverken har, eller kan ha et samfunn der vi er så til de grader avhengige av at menn forblir på sin post for at bedrifter ikke skal gå dukken.

Dette sier jeg mer om i innlegget En uke mindre til mor - i likestillingens navn.

De navlebeskuende feministene

I år, som alle tidligere år, er det plenty av dem som mener at kvinnedagen er vås. At norske kvinner er bortskjemte og navlebeskuende. I år, som tidligere år vil jeg på det sterkeste anmode å sjekke opp listen over paroler før kvinnedagen kritiseres. Det er også i år stort internasjonalt fokus - noe det skal være.

Kvinnekampen er grenseløs - også i 2019.

God kamp-uke. Vi skrives!

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot