RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Migrasjonsforsker: - Bistand kan skape flere flyktninger


Både seniorforsker ved Flyktninghjelpen Pål Nesse og migrasjonsforsker Eyolf Jul-Larsen utelukker ikke at bistand i enkelte tilfeller kan føre til mer migrasjon. Bildet viser flyktninger på grensen mellom Kongo og Rwanda.
Både seniorforsker ved Flyktninghjelpen Pål Nesse og migrasjonsforsker Eyolf Jul-Larsen utelukker ikke at bistand i enkelte tilfeller kan føre til mer migrasjon. Bildet viser flyktninger på grensen mellom Kongo og Rwanda. Foto: Alain Wandimoyi (Afp)
Migrasjonsforsker utelukker ikke at bistand kan i enkelte tilfeller forårsake enda mer migrasjon.

Europa står overfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. For å imøtekomme tilstrømmingen av flyktninger til Norge, har Regjeringen foreslått å omdisponere 4,2 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet til asyltiltak i Norge. Dette har skapt sterke reaksjoner hos blant annet Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre.

En migrasjonsforsker påpeker at bistand kan i enkelte tilfeller skape enda mer migrasjon.

Seniorrådgiver ved Chr. Michelsen Institute (CMI), Eyolf Jul-Larsen, har forsket på migrasjon i Vest-Afrika og sørlige Afrika.

- Spørsmålet om bistand reduserer migrasjon, er et spørsmål som ikke lar seg besvare entydig. Jeg svarer verken ja eller nei. Det er helt opplagt at det kan redusere migrasjon, men i andre tilfeller kan det virke som et incentiv, sier Jul-Larsen til Nettavisen.

- Dette avhenger av mange forhold. Men i og med at økonomiske migranter sjelden tilhører de fattigste, noe som er opplest og vedtatt, så er det klart at bistand inne i et område blir på en måte et incentiv for migrasjon, sier han.

Migrasjonsforsker ved CMI, Eyolf Jul-Larsen.

- Kan har rett i enkelte tilfeller
Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse, utelukker ikke at Jul-Larsen kan ha rett.

- Det kan være helt riktig i noen tilfeller. Det er veldig store migrasjonsstrømmer rundt i verden i dag. Det er 200 millioner som er i bevegelse av veldig mange forskjellige årsaker. Og det vil øke med klimaendringer primært lokalt og regionalt, sier Nesse til Nettavisen.

Samtidig påpeker Nesse at håp og framtidstro er også åpenbart en veldig viktig pådriver for å flytte på seg.

- Og det vi ser nå med syrere, er et produkt av at det ikke har blitt fred, men også dette såkalte finansieringsgapet som er humanitær hjelp per hjelpetrengende person som har gått jevnt og trutt nedover, fordi bevilgningene har vært stabile, mens antall hjelpetrengende har gått oppover.

- Dette kombinert med håp og fremtidstro er en viktig bidragsyter for at flere bestemmer seg for å dra. De gir opp der de er, sier Nesse.

Viser til feltarbeid
Jul-Larsen sier han har forskningsdata som kan tyde på at bistand kan føre til mer migrasjon, og viser til et feltarbeid han gjorde på 1990-tallet blant folk som migrerte mellom Benin, Nigeria og Kongo.

- Da jeg uten ledende spørsmål spurte hvorfor de hadde begynt å migrere på midten av 1960-tallet, så nevnte de helt eksplisitt at det var bistandsprosjekter, ved at de fikk tilgang på utstyr og sånt, som muliggjorde det å sette i gang migrasjon. Dette er snakk om store avstander på mange hundre kilometer, sier Jul-Larsen.

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse, avbildet sammen med Venstre-leder Trine Skei Grande.

- Men det går ikke an å realisere ut fra ett tilfelle. Sånn sett blir det en refleksjon fra min side. Så vidt jeg vet, er det ikke gjort noe systematisk forskning på denne problemstillingen. Og det vil variere fra område til område hvordan bistand virker, sier Jul-Larsen.

- Men i Vest-Afrika har du folk som nærmest har arbeidsmigrasjon i blodet. Det er den viktigste strategien de har for å redusere og unngå nød, legger han til.

- En livsstrategi
Mange av dagens migranter i Europa, flykter fra krig og elendighet i Syria og andre konfliktherjede land.

Jul-Larsen sier at syriske flyktninger har andre motiver enn de tradisjonelt har i Vest-Afrika.

- Det er riktig at de ikke er blant de fattigste heller, sier Jul-Larsen og henviser til syrere som bruker oppstarte midler for å ta seg fram til Europa.

- Men de har på en annen måte den tradisjonen der økonomisk migrasjon er en livsstrategi, som den er i hele Vest-Afrika.

Penger fra bistandspotten
I disse dager er det budsjettinnspurt hvor det pågår forhandlinger om hvordan regjeringen skal finansiere ulike flyktninge- og asyltiltak i Norge.

Nesse er kritisk til forslaget om at det skal omdisponeres midler fra regjeringens bistandspott.

- Hadde vi finansiert flyktningtiltakene flatt fra de andre postene i statsbudsjettet, så hadde det vært 200 millioner fra bistandsbudsjettet, noe som er helt allright. Men nå er det 4,3 milliarder, understreker han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere