Natur og Ungdom og Greenpeace står bak klimasøksmålet, med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon som partshjelpere.
– Vi saksøker staten fordi politikerne ikke tar nok ansvar for å kutte norske utslipp raskt nok, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge.
Les også: Stoltenberg-regjeringen holdt tilbake rapport om mulig milliardtap på oljeboring i nord
Søksmålet handler om letelisenser i Barentshavet sørøst som ble delt ut til oljeselskaper i juni 2016. Miljøorganisasjonene mener tildelingen bryter med miljøparagrafen i Grunnloven, der det heter at folk har rett til et sunt miljø. Myndighetene må sette i verk tiltak for å sikre dette, heter det.
Saksøkerne mener at Norge ikke kan pumpe opp mer olje fra havbunnen dersom verden skal unngå dramatiske klimaendringer.
– Vi har allerede funnet mer olje og gass enn vi kan tillate oss å bruke, sier Pleym.
Høyesterett starter behandlingen av saken onsdag.
Les også: Greta Thunberg og 13 andre miljøaktivister har sendt brev til den norske regjering
Dette er klimasøksmålet
Miljøorganisasjonene har tapt både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. Nå skal Høyesterett behandle klimasøksmålet 4.–12. november.
Hva handler saken om?
* Miljøorganisasjonene mener det å åpne for å lete etter olje i deler av Barentshavet bryter Grunnlovens miljøparagraf, når det er kjent at det å forbrenne olje og gass ødelegger klimaet på jorden.
De mener det også bryter menneskerettighetene, nærmere bestemt Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 2 og 8, om retten til liv og retten til privatliv og familieliv.
Det er utvinningstillatelsene som ble gitt i juni 2016 som er grunnlaget for saken. Disse omtales som 23. konsesjonsrunde. Det ble gitt ti tillatelser, tre av dem i Barentshavet sørøst, som fram til 2013 var stengt for oljevirksomhet. Til sammen er det snakk om 40 såkalte blokker.
Etter dette har det vært nok en konsesjonsrunde. I 2018 ble det gitt 12 utvinningstillatelser i Barentshavet og Norskehavet.
Hvem har saksøkt hvem?
* Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon støtter saken som partshjelpere. Advokatene Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg representerer miljøorganisasjonene.
* Motpart er staten ved Olje- og energidepartementet. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted representerer staten.
Hva sier Grunnloven?
* Grunnlovens miljøparagraf ble først vedtatt i 1992. Da Grunnloven ble oppdatert i 2014, ble den flyttet til kapittelet om menneskerettigheter og ble til paragraf 112. Her heter det:
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»
Stiller staten mot veggen
Han viser til at Norge har sluttet seg til Parisavtalen, der målet er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
– Når våre politikere fatter vedtak som ikke er i tråd med forpliktelsene i Parisavtalen, må vi stille staten til veggs i retten, sier Greenpeace-lederen.
Når Norge fortsetter å lete etter mer olje som vil ødelegge klimaet, er det også et brudd på menneskerettighetene til innbyggerne, ifølge organisasjonene. I søksmålet anklager de staten for å bryte Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Staten vant saken både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. Sistnevnte slo fast at domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget.
Miljøorganisasjonene mener likevel at de vant noen delseire. Blant annet slo lagmannsretten fast at Norge er ansvarlig for at utslippene av klimagasser fra norsk olje og gass er eksportert til andre land, og at miljøparagrafen er en rettighet folk har.
Les også: Klimasøksmålet: Tre dommere inhabile
Nye dokumenter
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, fører saken for staten.
– Vedtaket ble truffet etter grundige faglige, administrative og politiske prosesser, som fullt ut var i tråd med norsk lov og grunnlov, skriver han i sluttinnlegget som er levert inn til domstolen.
I forkant av at saken kommer opp for Høyesterett, har det dukket opp nye dokumenter fra saksbehandlingen i Oljedirektoratet (OD) og Olje- og energidepartementet.
Det dreier seg om et notat som OD utarbeidet i mars 2013, som inneholder en verdivurdering av de ennå uoppdagede oljeressursene i Barentshavet Sørøst.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted medgir i et skriv til Høyesterett at notatet er relevant for saken. Miljøorganisasjonene anklager staten for å ha begått feil i saksbehandlingen, fordi det manglet en analyse av den såkalte nåverdien av eventuelle oljefunn.
Les også: Trump tillater oljeboring i arktisk naturreservat
Ikke lønnsomt?
Staten har tidligere hevdet at det ikke er noen vits i å lage en slik analyse, fordi det er helt usikkert hva som kan finnes av oljeressurser i området. Men notatet viser at spørsmålet om en verdivurdering ble diskutert mellom OD og departementet.
Dokumentene, som har vært omtalt av NRK , sår tvil om det vil være lønnsomt å åpne for oljeboringen i Barentshavet.
Sejersted mener likevel det ikke kan kalles noen saksbehandlingsfeil, fordi det ikke er noe krav om at en verdivurdering må være en del av saksbehandlingen.
Pleym mener på sin side av dokumentene sår tvil om statens troverdighet.
– For klimaet spiller det ingen rolle om Norge tjener penger på oljeutvinningen eller ikke. Men om det ikke lønner seg, er det vi som fellesskap som må ta regninga. Vi mener dette illustrerer at staten leker med framtiden vår, sier han.
Høyesterett har satt av sju dager til saken, fra 4. til 12. november.
(©NTB)
