*Nettavisen* Nyheter.

Milliardavtaler i spill

Staten skal bruke totalt rundt 120 milliarder kroner på nye jagerfly. Det kan bety enorme inntektsmuligheter for norsk industri, men ingen har oversikt over hvor mye. Norsk Industri har lobbet for mest mulig gjenkjøp til norske bedrifter.

19.05.08 00:16

Dagens F-16 jagerfly begynner å bli gamle og skal i løpet av få år erstattes av nye jagerfly. Det foregår en drakamp i milliardklassen om jagerflyene. Innen 2008 skal det fattes en beslutning som gjelder den største innkjøpsavtalen forsvaret noensinne har foretatt.



Spørsmålet dreier seg om amerikanske Joint Strike Fighter (JSF) eller det europeiske prosjektet Eurofighter. Selv om det også er to andre alternativer, svenske Jas Gripen og franske Rafale, er det JSF og Eurofighter som holdes som de mest sannsynlige. I tillegg kommer nye redningshelikoptre, ubemannede fly og nye transportfly.



Her er det ikke bare de enkelte flyene som er viktige, men også inntektsmulighetene som ligger i det for norske bedrifter, såkalt gjenkjøp.



Våren 2002 videreførte regjeringen Bondevik Norges deltagelse i det amerikanske Joint Strike Fighter-prosjektet, som vi har deltatt i den innledende fasen av siden 1996. 100 millioner kroner har blitt betalt til det amerikanske Lockheed Martin-prosjektet, uten garantier om gjenkjøp for norske bedrifter. Eurofigher har på sin side tilbyr 100 prosent gjenkjøp.





Norsk Industri lobber

iMarkedet.no kjenner til at norske industribedrifter, med bransjeforeningen Norsk Industri, i spissen har jobbet for at regjeringen skal gå for et alternativ som gir best gjenkjøp for norske bedrifter. For for norske forsvarsbedrifter som Kongsberg Gruppen og Nammo kan det betyr avtaler i hundre millioners-klassen.



Gigantkjøpet betyr mellom 50 og 60 milliarder kroner i innkjøp, hvor de nye kampflyene utgjør hoveddelen (rundt 45 milliarder). I tillegg kommer oppgraderinger, vedlikehold og lignende. Til sammenligning bevilget regjeringen drøyt 30 milliarder kroner til forsvaret over statsbudsjettet i år.



- Det er snakk om 120 til 130 milliarder kroner over et lengre tidsrom, inkludert vedlikehold, utvikling og gjenkjøp. Det er store muligheter for norsk industri, sier administrerende direktør i Norsk industri, Stein Lier-Hansen, til iMarkedet.no.



- Det vi har vært opptatt av er å gi signaler til det politiske miljøet om at en må tenke industri. Vi har ikke gått inn i en vurdering av hvilket alternativ som er best, men er opptatt av at norske politikere skal tenke forsvarpolitikk og industripolitkk i sammenheng, legger han til.



Han presiserer at de mener valget skal skje innenfor rammene av det som er forsvarspolitisk akseptabelt.



Omfattende gjenkjøp fra Eurofighter

Gjenkjøp er ikke et særnorsk fenomen, og er meget utstrakt brukt i forbindelse med kjøp av forsvarsmateriell verden over.



- Vår posisjon er et klart krav om at det skal tenkes industripolitikk, men under forutsetning av at det også tilfredsstiller forsvarets behov. Vi forstår at det er det forsvarspolitiske som veier aller tyngst når forsvaret kjøper sitt materiell, men han viser til at det er snakk om enorme beløp og at det er sjelden det kommer så store kontrakter.



- Eurofighter har tilbudt omfattende gjenkjøpskontrakter, men jeg er ikke kjent med om det eventuelt har kommet slike innspill fra de andre alternativene, men jeg er sikker på at ledelsen i forsvarsdepartementet tar dette med gjenkjøp på alvor, forteller Lier-Hansen.



Hvor store beløp det er snakk om, er det ingen som vet ennå, men det kan bli meget betydelig. Til sammenligning kostet det forrige gigantkjøpet i forsvaret, de fem fregattene fra det spanske verftet Bazan, rundt 12 milliarder kroner ved bestilling i 1999. Den avtalen betydde gjenkjøp på en milliard kroner i forsvarmateriell og rundt 500 millioner kroner i kjøp av norske skipstekniske leveranser.



- Det blir avhengig av hva slags salg Eurofighter får til. Men hvis vi for eksempel får gjennomslag for dette med å produsere skroget, gir det enorme muligheter. Det kan bli svært for norsk industri, sier informasjonssjef Svein Thompson i Norsk Industri til iMarkedet.no.



Finnes ikke anslag

Ifølge kommunikasjonsdirektør Even Aas i Kongsberg Gruppen, en av Norges ledende produsenter av forsvarsmateriell, finnes det ingen anslag for størrelsen av gjenkjøp. De avhenger størrelsen på gjenkjøpsavtalene av hva som forhandles frem i kontraktene.



- Her er det en forhandlingsprosess helt frem til det norske forsvaret bestemmer seg for hvem som skal få kontrakt. Det er forferdelig viktigk med så store kontrakter at det blir et stort industrielt innhold, sier han.



De har også jobbet mot politiske miljøer, for å få gjennomslag for så store gjenkjøpsavtaler som mulig.



- Vi har vært opptatt av at gjenkjøp skal etableres, i og med at dette er et system som brukes over hele verden. Hvor hadde for eksempel amerikansk industri vært uten det amerikanske forsvaret og NASA? Men jeg opplever at med de signalene som kommer fra politisk ledelse, er det ingen tvil om at det skal være store gjenkjøp, sier han til iMarkedet.no.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag